Slutterklæringen fra torsdagens toppmøte i EU inneholder ingenting om energikrisen. Grunnen er at EU-landene ikke ble enige. Forsøk fra enkelte EU-land på å gripe inn i markedene for energi og CO₂-kvoter, ble avvist.

«Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Slik karakteriserer SSB i en høringsuttalelse forslaget til en ny CO₂-kompensasjon for den kraftkrevende industrien.

EU skal ikke lenger finansiere olje- og gassprosjekter. Investeringene i grenseoverskridende prosjekter av felles viktighet, skal være grønne.

EU-kommisjonen vil gi fordeler i gassrørnettet i Europa til fornybar og lavkarbon gass, men kan ikke svare på hvor raskt naturgassen skal fases ut.

Klimaendringene får konsekvenser for Natos måte å operere på, og de forsterker konflikter, mener generalsekretær Jens Stoltenberg. Målet er at alliansen skal bli grønnere, uten at det går ut over forsvarsevnen.

Den finske EU-parlamentarikeren Henna Virkkunen ser en fornyet interesse i EU for karbonfangst og -lagring, men mener at det ikke finnes en kjapp vei ut av energikrisen som rir Europa.

EU-landene er blitt enige om nye momsregler som åpner for lavere moms på blant annet sykler og solpaneler.

Belgiske politikere har fått kalde føtter når det gjelder avvikling av kjernekraften i 2025. EU-kommisjonen fremholder at atomkraft vil ha en viktig rolle i det grønne skiftet, men det trengs milliarder av euro i investeringer bare for å holde den på dagens nivå.

EUs energiministre kom ikke opp med noen nye verktøy som kan brukes for å dempe energiprisene. Medlemslandene er dypt splittet i synet på atomkraften og gassens fremtid.

Miljøorganisasjoner og politiske partier kan miste adgangen til å klage til Esa når de mener EUs regler for statsstøtte er brutt. Regjeringen har ennå ikke avgjort når de nye EØS-reglene fremmes for Stortinget.

EU legger inntil 300 milliarder euro på bordet for å støtte investeringer i infrastruktur kloden rundt. Dette er et forsøk på å matche Kinas økende innflytelse verden over. I tillegg er det et middel i EUs bestrebelser på å gjøre kloden mer bærekraftig.

Det var både tekniske og økonomiske grunner til at EU vendte tommelen ned for CO₂-prosjektet på Klemetsrud. Det viser en rapport fra EU-kommisjonen.

Statsstøtte er et helt sentralt virkemiddel for å nå klimamålene. Men ifølge EØS-avtalen er det ikke lov å bruke mer enn det som er nødvendig. Hvor grensen skal gå, avgjør blant andre Gjermund Mathisen, direktør for statsstøtte og konkurranse i EFTAs overvåkingsorgan ESA.

EU vedtok fjerde energipakke med en utvidelse av Acers rolle i 2019. I Norge ber energiselskapene om at pakken snarest blir en del av EØS, men regjeringen skynder seg ytterst langsomt.

Olje er ute av EUs liste over viktige europeiske felles infrastrukturprosjekter i energisektoren. Brexit fører til at NorthConnect, den planlagte strømkabelen mellom Norge og Skottland, strykes av listen.

Kampen om atomkraften og gassens fremtid i EUs grønne skifte hardner til. Østerrikes klimaminister Leonore Gewessler varsler søksmål dersom EU-kommisjonen erklærer atomkraft som bærekraftig.

EU-kommisjonen vedtok i dag å bruke 11 milliarder kroner (1,1 milliarder euro) for å støtte prosjekter for avkarbonisering. Fortum Oslo Varme på Klemetsrud er ikke på listen.

EU-kommisjonen vil trolig få tommelen ned fra noen av verdens største investorer, dersom den åpner for å gi gass og atomkraft stempel som grønt og bærekraftig.

EU og USA har lansert noe som kan bli en ambisiøs plan for å gjøre verdens stål- og aluminiumsproduksjon grønnere. Handelspolitikken skal fylles med klimakrav.