Nesten en fjerdedel av all elektrisitet i EU ble i 2020 produsert med atomkraft.

Det er 13 av EUs 27 medlemsland som har atomkraft i sin energimiks, og mange kraftverk er bygd med russisk eller sovjetisk teknologi.

Russland er også den nest største leverandør av uran til EU-landene med en markedsandel på rundt 20 prosent. EU importerer over 90 prosent av uran som brukes i atomkraftverkene.

Russiske reaktorer I EU

Men det stanser ikke der.

Hele 18 av 103 atomreaktorer som er i drift i EU er bygget med russisk teknologi og hva det innebærer av serviceavtaler med Russland, skriver nettstedet Energy Monitor.

Det er i så ulike land som Bulgaria, Finland, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia der en har russiskbygde reaktorer.

I Bulgaria er det en het debatt om man skal satse på et nytt atomkraftverk med russisk teknologi, skriver Euractiv.

Krevende å skifte leverandør

– Det er ganske krevende å bruke brensel fra andre produsenter enn de russiske i disse reaktorene, sier Ole Christen Reistad.  

Han leder avdelingen for Miljøsikkerhet og Strålevern ved Instituttet for Energiteknikk (IFE).

Brensel til atomreaktorer skal kvalitetssikres og er tilpasset reaktoren.

Reistad viser til at det de siste årene har vært gjort et omfattende arbeid både fra EU og USAs side for å sørge for at de russiskbygde reaktorene har alternative kilder for brensel.  

Det gjelder ikke bare reaktorene i de fem EU-landene, men også i Ukraina. Der har det amerikanske selskapet Westinghouse Electric Company over tid jobbet med å skaffe frem brensel som oppfyller kravene.

Dette arbeidet beskrives i denne artikkelen.

Viktig for strømforsyningen

For noen av disse landene er atomkraft med russisk teknologi og uran helt avgjørende for strømforsyningen.

I Ungarn står den for halve strømproduksjonen, i Tsjekkia for en tredjedel.

Dette er også blant de landene i EU som er mest avhengige av import av russisk gass. Ungarn og Bulgaria får omkring 90 prosent av sin gass fra Russland.

Russland leverer uran

Men det er ikke bare disse reaktorene som er avhengig av Russland. Tall fra Energy Monitor’s Weekly viser at Russland er en viktig kilde til uranleveranser også til kraftverk som er bygd med vestlig teknologi.

Omkring 20 prosent av uranen som brukes i EU, kommer fra Russland. Andre leverandører er Niger, Kasakhstan og Canada.

Sverige importerte for eksempel inntil nylig uran fra Russland, men stanset dette da krigen brøt ut.

I en høring i Europaparlamentet sist uke, sa kommissær Mairead McGuinness at EU-landene må gjøre seg uavhengig av import av anriket uran fra Russland til atomkraftverkene.

Men det blir ikke lett.

Uran utenfor i USA

Da president Joe Biden innførte sanksjoner mot kull, olje og gass fra Russland, ble ikke uran omfattet av sanksjonene.

USAs innenlandske produksjon av uran har stupt de siste årene. Omkring 20 prosent av det uran som brukes i amerikanske atomkraftverk kommer fra Russland.

I Kongressen ligger det et lovforslag om også forby import av russisk uran. Det er den republikanske senatoren John Barrasso fra Wyoming som har frontet forslaget.

I USA har man vegret seg for å gå inn på sanksjoner som kan forstyrre strømproduksjonen fra landets atomkraftverk.

Biden-administrasjonens nominerte til jobben som statssekretær for atomkraft, Kathryn Huff, møtte nylig til høring i Senatets miljøkomite. Her sa hun at det er mulig å erstatte uran fra Russland med brensel til atomreaktorene fra andre steder. Men dette kommer til å koste. Hennes anslag var at det kunne passere en milliard dollar. En kostnad som raskt vil slå ut på strømregningen til amerikanske forbrukere.

Energi tvinger seg frem?

På EU-toppmøtet som innledes torsdag, vil boikott av russisk olje og gass igjen være tema. Forbundskansler Olaf Scholz er den som klarest har frontet at dette ikke er en god ide ennå. Han vil vente til en ser virkningene av de tiltakene som alt er satt inn. Men etter hvert som den russiske krigsmaskinen blir mer og mer brutal, øker presset for ytterligere tiltak i energisektoren.

Imens fortsetter også debatten om atomkraftens fremtid i EU, der striden blant annet står om hvilken rolle den skal ha i det grønne skiftet.

Mer atomkraft?

Det er nå 16 prosent mindre atomkraft i kraftsektoren i EU sammenlignet med 2006.

Stort sett skyldes dette Tysklands avvikling av atomkraften. Etter planen skal Tyskland være atomkraftfritt i løpet av inneværende år, dersom landet ikke utsetter avviklingen.  Men den tyske regjeringen konkluderte nylig med at den vil fortsette den planlagte avviklingen.

Belgia har utsatt sin avvikling av de siste to reaktorene med 10 år på grunn av Ukraina-krisen og høye energipriser.

Frankrike alene står for over 50 prosent av EUs atomkraft. Frankrikes president Emmanuel Macron har lansert en plan om å forlenge levetiden på dagens rekatorer og bygge flere nye.