Klimaendringer og andre miljøproblemer er de faktorene som de neste tiårene vil skape de største utfordringene for EU. Klimaendringene vil skje raskere enn tidligere forventet og ha betydning for alt fra geopolitikk til matsikkerhet og migrasjon. Det slår Kommisjonen fast i sin 2021 Strategic Foresight Report. Den beskriver også handlingsrommet som EU har for å møte disse utfordringene.

Formålet med rapporten er å gi innspill til de prioriteringer som Kommisjonen skal gjøre ved å rette oppmerksomheten mot trender og viktige utviklingstrekk.

Rapportens konklusjoner er i samsvar med det som har vært kommisjonspresident Ursula von der Leyens prioriteringer siden hun overtok i 2019.

I rapporten slås det fast at dersom EU skal nå målet om 55 prosent kutt i klimagassutslippene i 2030 og de andre miljømålene, trengs det ekstra investeringer på 470 milliarder euro i året hvert år. Det tilsvarer svimlende 4700 milliarder kroner. Til sammenligning er det norske oljefondet nå på vel 11 000 milliarder kroner.

Beløpet på 470 milliarder euro inkluderer både tiltak som kutter utslipp, som investeringer i fornybar energi, og innsats for å styrke for eksempel vannforsyning i områder som blir tørrere.

Kommisjonen slår fast at slike investeringer bare er mulig med en massiv mobilisering av privat kapital. Viktig i dette arbeidet blir å lose investeringene i en retning som styrker det grønne skiftet.

Dyrere å la det skure

De enorme kostnadene for å hindre og reparere klimaendringene overgås av kostnadene ved ikke å gjøre noe eller gjøre for lite. Den europeiske sentralbanken (ECB) la onsdag frem en «klima stresstest av økonomien.» Rapporten understreker at etter hvert som man ikke foretar seg noe for å bremse klimaendringer, vil fysiske hendelser, som brann eller flom, påføre de mest utsatte selskapene store tap. I verste fall vil et scenario der en ikke gjør noe, slå ut 10 prosent av EUs BNP, ifølge FTs beskrivelse av rapporten. (bak mur)

– Uten et skifte til en grønnere økonomi, vil de fysiske risikoene øke over tid, sa visesentralbanksjef Luis de Guindos til avisen.

Vann og matsikkerhet

Det er en del meget dystre utsikter for den nære fremtid som EU-kommisjonen lister opp i sin rapport.

Den slår fast at klimaendringene fører til økt press på forsyningssikkerhet for mat og vann. Det kommer til å bli økte problemer med vann i sør i EU, men særlig blant EUs naboland på den andre siden av Middelhavet. Dette kan skape konflikter og føre til økt strøm av immigranter til EU.

Mer enn 40 prosent av landbruksimporten til EU kommer fra områder som er utsatt for flom, tørke i tillegg til områder der det er konkurranse om jordbruksland.

Kostnader for flom, slik vi har sett i deler av EU i sommer, kan i 2100 komme til å koste unionen 65 milliarder euro i året.

Ifølge rapporten er det ikke slik at løsningen er å flytte jordbruksproduksjonen nordover i takt med klimaendringene. Høyere temperaturer i Nord-Europa kan få mer ekstremvær som følgesvenn.

Biomangfold under press

Det er store miljøutfordringer utover det som skjer som direkte følge av klimaendringene. Rapporten beskriver at det er en spesielt alarmerende situasjon for biomangfoldet. Økt forurensning, nedbygging av jord, utvinning av naturressurser, nye arter som sprer seg i områder de ikke har vært tidligere, og færre innsekter som bestøver planter, er forhold rapporten peker på. Å forsøke å reparere disse skadene vil koste mye mer enn man tidligere har trodd.

Rapporten viser at det er en tydelig forbindelse mellom klimaendring, tap av biomangfold, nedbryting av miljøet på den ene siden, og økte helseproblemer på den andre siden. Press på dyrehelse, uvettig bruk av antibiotika, risiko forbundet med biologisk forskning og usunn livsførsel pekes på som grunner som øker risikoen for fremtidige pandemier. I tillegg ser man at klima- og miljøendringene også vil øke forekomsten av alvorlige sykdommer som blant annet kreft.

Øke selvforsyning

Rapporten tegner et bilde av et EU som står overfor store globale utfordringer, fordi europeiske land i dag er avhengig av import av viktige varer. Energi er en av disse. Derfor er en storsatsing på fornybar energi og kutt i import av fossile energiformer som gass viktig, heter det.

Men det er ikke bare fornybar energi som er viktig for det grønne skiftet.

Det er også en lang rekke sjeldne metaller. EU er i liten grad selvforsynt med slike som ikke minst er viktig i alt av digitale apparater og dermed avgjørende for digitaliseringen. Digitaliseringen fremheves som avgjørende for å sikre EUs konkurransekraft, men det advares også mot baksiden av den medaljen. En mengde jobber vil forsvinne. Digitalisering og det grønne skiftet vil endre arbeidsmarkedet dramatisk, og rapporten peker på at EU må ha en utdannings-, arbeidslivs- og sosialpolitikk for å møte dette.

Les også EU-kommisjonens president: Det grønne skiftet skal være sosialt rettferdig.

EU er bekymret for at import av denne type sjeldne metaller er avhengig av udemokratiske stater som Kina. Derfor vil man kombinere kortsiktige tiltak, som å bruke disse metallene mer effektivt, med langsiktig strategi som å utvinne metaller fra havbunnen.

Mer internasjonalt samarbeid

EU utgjør den største gruppen av demokratiske land i verden. Men demokratiet er ikke på fremmarsj. Hele 34 prosent av jordens befolkning bor i land der demokratisk styresett er under press eller sakte avvikles. Bare 4 prosent bor i land som en kan si har blitt mer demokratisk de siste årene. Rapporten slår fast at soner av ustabilitet i EUs nærhet vil øke. En vil se mer bruk av desinformasjon både fra statlige og ikke-statlige aktører. Dette vil true demokratiet, polarisere debattene, og sette helse, sikkerhet og miljø i fare, konkluderes det.

EUs andel av verdens befolkning vil i 2050 ha sunket til 4,3 prosent, mot 5,7 i dag. Som økonomisk makt vil også EU bli sterkt redusert. I dag utgjør EU 18 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt, i 2050 vil tallet være 11,3 prosent. Da vil Kina være verdens største økonomi med vel 20 prosent av det globale BNP.

Denne utviklingen vil trolig øke fragmenteringen og rivaliseringen. I en grønnere fremtid ser EU ser for seg at den geopolitiske makten til oljeland, som for eksempel OPEC-landene, vil bli sterkt redusert ettersom olje og gass frem mot 2050 vil få mindre betydning. Derimot hevder rapporten at en vil se at de landene som har satset på fornybar energi, vil øke sin makt. Men dette vil være en utfordring, fordi det kan føre til at land som i dag har svake politiske institusjoner blir mer ustabile som følge av at oljeinntektene uteblir.

Mer trøbbel med Kina og Russland

EU ser for seg økt konkurranse og spenning i forhold til land som Kina og Russland. Dette kan utløse konkurranse i omstridte områder som romfart og de arktiske strøk. EU ser for at organisert kriminalitet, terror og bruk av migrasjon som politisk våpen kan true unionens sikkerhet.

Et av EUs svar er å styrke de demokratiske globale institusjonene. Rapporten tar til orde for å reformere FN. Noe som så langt har vist seg vanskelig, fordi de fem permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet har vist manglende vilje til å gi slipp på makt.  De «fem faste» er USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia.

I tråd med det EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, understreket i sin State of the Union-tale vil EU styrke sitt forsvar, men det skal skje i nært samarbeid med NATO.

Dette er den andre av denne typen rapport EU-kommisjonen produserer. Fjorårets rapport hadde oppmerksomheten rettet mot ettervirkningen av pandemien. Neste års rapport vil ta for seg samspillet mellom det digitale og det grønne skifte.