EUs energiministre til hastemøte om energikrisen og Ukraina-krigen
Flere russiske storbanker kastes ut av betalingsformidlingssystemet Swift. Dette kan indirekte gjøre det vanskeligere for Russland å få betalt for sin olje- og gasseksport.
EUs energiministre er innkalt til møte mandag klokken 15. Det er bare ett punkt på dagsordenen: Konsekvenser for energimarkedet etter at Russland invaderte Ukraina, og Vesten svarte med en rekke sanksjoner. Selv om ingen av sanksjonene EU og USA er enige om, retter seg direkte mot russisk eksport av olje og gass, kan sanksjoner mot banker indirekte få virkninger på betalingsformidling og shipping av olje, skrev Energy Intelligence nylig.
EU-toppene er opptatt av hvordan de kan ramme Russland effektivt, uten at det struper gassen fra Russland.
Norge er i tett kontakt med EU-kommisjonen og det franske EU-formannskapet, skriver olje- og energiminister Marte Mjøs Persen i en e-post.
Møtet i Brussel mandag er for EUs medlemsland, men statsråden skriver at det uavhengig av dette er tett kontakt med EU om både møtevirksomhet og situasjonen i energimarkedene.
Sverige: Risiko, men lav
Den svenske energiministeren Khashayar Farmanbar holdt en pressekonferanse i lørdag om energisituasjonen og ministermøtet i Brussel.
Hans analyse er at Ukraina-konflikten risikerer å påvirke eksporten av naturgass til Europa, men han bedømte den risikoen som relativt liten. Det gjelder også etter de sanksjonene mot banker som ble lansert i helgen.
Men han understreket at det er en meget labil situasjon. Sverige vil i liten grad bli direkte berørt av bortfall av russisk olje og gass, fordi det importerer lite fra Russland.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Swift til hva da?
Meldingen om det ekstra energiministermøtet kom nesten samtidig som EU, USA, Canada og Storbritannia i helgen ble enige om å kaste flere russiske banker ut av betalingssystemet Swift. Det er et internasjonalt betalingsnettverk for overføring av penger mellom banker som ikke er i samme land.
Dette nettverket, som har hovedkontor i Brussel, er avgjørende for at land som importerer store mengder gass fra Russland, kan gjøre opp for seg. Det er bakgrunnen for at Tyskland, som er avhengig av store mengder russisk gass, ikke var særlig begeistret for ideen om å kaste hele den russiske banknæringen ut av Swift. Men nå har Tyskland gått med på dette.
Skade Russland, ikke Europa
Politico skriver at USA og Europa samordner seg med Swift for å se om det er mulig å identifisere transaksjoner som er betaling for energi. De vurderer også hver bank som omfattes av dette nøye. En av grunnene til at hele det russiske bankvesen ikke kastes ut av Swift er at det da ikke ville være mulig å betale for olje og gass.
En amerikansk tjenesteperson som orienterte journalister i helgen, slo fast at en plukker ut de bankene som maksimerer virkningen for Russland, men som har en liten «spillovereffekt» på Europa, skriver Politico.
Raffinerier, ikke olje
De utvidede sanksjonene som EU vedtok fredag, rører ikke ved Russlands eksport av råolje og gass. Derimot stanser EU eksport av teknologi til russiske oljeraffinerier som setter disse i stand til å eksportere bensin av en kvalitet EU-landene krever. Dette kan direkte ramme en eksport av raffinerte produkter som er verdt 26 milliarder euro i året, i følge en energiekspert i Kommisjonen.
Men de store summene er eksport av råolje og naturgass.
Store på olje
Russland er verdens tredje største eksportør av olje og verdens nest største eksportør av gass. Det eksporterer gass for omkring 250 millioner dollar i døgnet, ifølge Bloomberg.
Oljen kan Russland selge på verdensmarkedet på tankskip. Asia er et nærliggende marked for den oljen det ville solgt til Vesten. Men en reduksjon av Russlands eksport av råolje vil kunne sende oljeprisen på verdensmarkedet opp. Det så man i forbindelse med sanksjoner både mot Iran og Irak.
USA fikk i 2020 bare 1 prosent av oljen det brukte fra Russland og er derfor mye mindre direkte berørt enn Europa. Ifølge Eurostat er 27 prosent av oljeimporten til EU fra Russland. Men denne kan lettere erstattes enn gassimport.
Oljeprisen har steget fra i underkant av 80 til omkring 100 dollar siden årsskiftet. USA er ømfintlig for høyere oljepris som sender bensinprisen opp. Det skaper ofte politiske tilbakeslag for den sittende presidenten, skriver Energy Intelligence.
USAs president Joe Biden har gjort det klart at amerikanske myndigheter vil gjøre alt for å hindre at amerikanske forbrukere rammes av sanksjonene.
Gass i rør
Gass er en helt annen vare. Mesteparten av den selges fra Russland i rør blant annet til EU-landene.
Omkring 40 prosent av all den gassen EU bruker, kommer fra Russland. Det er ingen kjapp løsning for EU-landene om denne gassen forsvinner fra markedet, slik professor Jonathan Stern fra The Oxford Institute for Energy Studies, forklarte Energi og Klimas lesere nylig.
Høy gasspris øker strømprisen
Ved juletider nådde gassprisen på børsen i Nederland en topp på 168 euro/MWh, mens den torsdag nådde en årstopp på vel 130 euro. Fredag var prisen 94 euro. Til sammenligning var den 17 euro for ett år siden.
Høy gasspris slår inn i strømprisen og driver den opp. I dag er de høye gassprisene den avgjørende faktoren for økte strømpriser, hvordan kan du lese her.
I tillegg gjør den høye gassprisen nå kullfyrte kraftverk billigere enn gasskraft, selv med de høye kvoteprisene. Det gjør at klimagassutslippene øker.
Det ekstraordinære EU-toppmøtet sist torsdag ba Kommisjonen komme opp med tiltak som kan sikre energistrømmen til EU.
Kommer med forslag
Kommisjonen varslet før Russland angrep Ukraina at den i kommende uke vil legge frem tiltak, ikke minst videreføre støtteordninger til husholdninger og småbedrifter som rammes hardt av de høye strømprisene. EU-diplomater forventer at dette også blir tema på møtet.
Forbundskansler Olaf Scholz holdt tale til Forbundsdagen søndag der han lanserte både økt importkapasitet for LNG (flytende gass) og satsing på å øke kapasiteten for gasslagre.
Men han minnet om at det viktigste sikkerhetspolitisk er å satse tungt på fornybar energi for å redusere avhengigheten av importert gass.
Rørledning angrepet
Natt til søndag kom det meldinger om at et oljeraffineri og en gassrørledning var skutt i brann av russiske styrker. Men Reuters skriver at operatøren av russisk gass i transitt gjennom Ukraina sier at eksporten til EU går som normalt.
Den russiske gassgiganten Gazprom bekreftet dette og meldte ifølge Reuters at 107 millioner kubikkmeter ble eksportert via Ukraina til EU på søndag, mens krigshandlingene økte.
Denne saken med oppdatert 27. februar klokken 18.20 med kommentar fra olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.