Ni EU-land – og Norge – har klart fornybarmålet for 2020 - Energi og Klima

Ni EU-land – og Norge – har klart fornybarmålet for 2020

16 prosent av EUs energiforbruk kom fra fornybare kilder i 2014. Ni av landene har allerede klart sine fornybarmål for 2020.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Norge har innført EUs fornybardirektiv, som inneholder bindende mål for de enkelte lands andel fornybar energi av totalt energiforbruk i 2020. I 2014 var Norges andel 69,2 prosent, godt over det norske 2020-målet på 67,5 prosent.

Dermed er Norge i godt selskap med ni EU-land som også hadde klart sitt 2020-mål seks år før tiden, viser nye tall fra Eurostat. De ni er Sverige, Finland, Estland, Litauen, Italia, Bulgaria, Romania, Tsjekkia og Kroatia. I tillegg er Danmark, Østerrike og Latvia svært nær å nå sine mål. Estland ble i 2011 det første landet til å klare sitt 2020-mål for fornybar energi.

Frankrike, Nederland, Storbritannia, Luxembourg og Malta ligger dårligst an til å nå målene i 2020. Disse landene må antakelig ta i bruk samarbeidsmekanismer med andre EU-land for å klare det. Direktivet inneholder ulike typer slike mekanismer. Dersom et land klarer en høyere andel enn sitt mål, kan noe overføres til et annet land.

Da 2020-målene ble satt, ble det tatt hensyn til landenes utgangspunkt, potensial for fornybar energi og økonomisk kapasitet.

EU som helhet ligger an til å nå det samlede målet om 20 prosent fornybarandel i 2020.

Varmt 2014 hjalp Norge

Hovedgrunnen til økningen i Norges fornybarandel i 2014 (opp fra 66,7 prosent i 2013) var det uvanlig varme været. Det bidro til en kraftig nedgang på 4 prosent i energiforbruket. Samtidig var produksjonen av elektrisk kraft høyere enn normalt på grunn av værmessige forhold og ny produksjonskapasitet for vannkraft. Både lavere energiforbruk og økt produksjon slår ut i økt andel fornybar på grunn av måten andelen beregnes på, går det frem av Norges rapport til ESA om oppfølgingen av fornybardirektivet.

I dette ligger også at år med kaldere vær enn normalt og/eller lavere kraftproduksjon kan føre til at Norges fornybarandel faller igjen.

Det norsk-svenske sertifikatmarkedet for ny fornybar energi bidro også til økt fornybarandel i Norge. Bidraget her var 1,1 prosent i 2014. De nye fornybaranleggene som kommer til frem mot 2020 vil plusse på Norges fornybarandel.

En tredje faktor er at Norge i 2014 for første gang fikk sertifisert bruken av biodrivstoff i transportsektoren. Dermed gjorde andelen fornybar energi i transport et hopp fra 1,6 til 4,8 prosent, og det slår også inn i totalregnskapet for fornybarandelen.

Ad

Mer fornybar kraftsektor i Europa

Eurostat har også offentliggjort tall over fornybarandelen i de ulike energisektorene: Kraftsektoren, transportsektoren og varme- og kjølesektoren.

I 2014 var 27,5 prosent av kraftproduksjonen i EU fornybar. Det er nesten en dobling sammenlignet med 2004-nivået. Mange land kan skilte med stor økning. Portugal har økt sin andel fra 27,5 til 52,1 prosent på de ti årene. Norge er her på grunn av vannkraften et virkelig annerledesland. Med 109,6 prosent fornybarandel var Norge nettoeksportør av fornybar strøm i 2014.

EU-kommisjonen publiserte i fjor en oversikt over antatt utbygging av de ulike fornybar-teknologiene. Solenergi (solceller) nådde det antatte 2020-nivået allerede i 2013, og vil overoppfylle dette i stor stil. Landbasert vindkraft og vannkraft ligger an til å nå sine mål, mens offshore vind henger etter.

Transport: Kan fortsatt nå målet

I transportsektoren har EU et felles 2020-mål om 10 prosent fornybarandel, et mål som også gjelder hvert enkelt land. I 2014 var andelen i EU som helhet på 5,9 prosent. Finland og Sverige er landene med suverent høyest fornybarandel i transportsektoren. EU-kommisjonen mener 10 prosent-målet fortsatt er mulig å nå.

Varme og kjøling: Den tyngste sektoren

Betydningen av varme- og kjølesektoren blir ofte underkommunisert, men dette er i europeisk sammenheng den tyngste sektoren. I EU står oppvarming og kjøling for 46 prosent av energiforbruket. Transport står for 30 prosent og kraft (elektrisitet) for 24 prosent.

Også innen oppvarming og kjøling går det i riktig retning. I 2014 var fornybarandelen 17,7 prosent i EU, opp fra 10,2 prosent i 2014. I mange EU-land har mer fornybar oppvarming vært viktig for å øke fornybarandelen totalt, skrev EU-kommisjonen i sin fremdriftsrapport for 2020-målet i fjor. Eksempler er Bulgaria, Finland og Sverige, der biomasse-fyring av fjernvarmeanlegg har bidratt mye.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.