Fem grafer som viser hvorfor fornybar energi vinner frem

Bedre effektivitet, storskalaeffekter og politisk vilje gir gode vekstforhold i tiåret som kommer.

Det internasjonale byrået for fornybar energi – IRENA – utgir hvert år en oversikt over kostnader forbundet med produksjon av fornybar energi. Til sammen utgjør databasen deres 17 000 prosjekt over hele verden. Selv om et globalt gjennomsnitt ikke tar høyde for lokale variasjoner, som sol- og vindforhold, tegner det seg et tydelig bilde når man ser på utviklingen over det siste tiåret.

Victoria Cuming fra BloombergNEF om Bidens toppmøte, COP26 i Glasgow og klimapolitikk

1. På 10 år har kostnadene for solenergi falt med 82 prosent

Det er med god grunn IEA har utropt solenergi til den nye kongen. Siden 2010 er kostnadene per kWh nesten halvert. De viktigste driverne er, ifølge IRENA, at selve solcellepanelene har falt 90 prosent i pris, samtidig som andre systemkostnader er sterkt redusert. Regnet om fra dollar til kroner, tilsvarer det en reduksjon fra ca 3,30 kroner/kWh til 0,60 kroner/kWh.

Også vindkraft på land (39 prosent) og til havs (29 prosent) er blitt billigere i samme periode, målt ved hjelp av Levelized cost of energy. Det er en vanlig metode for å beregne kostnad per kWh for å sammenligne på tvers av ulike teknologier. Enkelt forklart finner man LCOE-verdien ved å dele totale levetidskostnader (investeringskostnad + x år med driftskostnader) med total energiproduksjon gjennom anleggets levetid.

2. Auksjoner og langsiktige avtaler presser prisen ned

Sammenligner vi produksjonskostnadene med priser fra energiauksjoner eller kraftinnkjøpsavtaler, ser vi at prisen faller ytterligere. Her, hvor det inngås avtaler noen år frem i tid, underbyr aktører hverandre om å tilby den laveste prisen, men får til gjengjeld en stabil, langsiktig inntektskilde, og inntil nylig med en form for subsidie for å dekke kostnadsgapet til markedsprisen på strøm.

3. Større og bedre teknologi

Parallelt med kostnadsfallet er teknologien også blitt mer effektiv. For vindkraft er det målt i hvor mange timer i året brukstiden utgjør i prosent. Når det globale snittet i 2019 for landbasert vindkraft var 35,6 prosent, betyr det at brukstiden er 3118 timer.

Til sammenligning var gjennomsnittet for norsk vindkraft på 33,5 prosent, med store variasjoner etter alder på vindparkene. Den høyere effektiviteten for havvind henger i hovedsak sammen med bedre vindforhold til havs.

4. Mer for pengene

Hva skjer når prisen faller og effektiviteten går opp? Jo, du får mer for pengene. Mens man i 2010 fikk litt over 0,2 MW installert kapasitet med solenergi og havvind for en million dollar, er det lett å se hvor utviklingen har gått raskest det siste tiåret. For samme sum får man i dag nesten fem ganger mer solenergi.

5. Billigere enn fossile energikilder

Det viktigste til sist. I løpet av det forrige tiåret har sol- og vindkraft blitt konkurransedyktig med fossil energi. Ifølge BloombergNEF er disse to energiformene de billigste å bygge i 3/4 av verden i dag. I løpet av de neste fem årene er analysebyråets forventning at ny sol- og vindkraft vil være billigere enn allerede operative gass- og kullkraftverk.