Er vi i ferd med å se konturene av en ny realisme i det internasjonale klimaregimet? Jeg tror det.

Glem 2-graders-scenariet, spørsmålet er snarere om vi klarer å bremse før vi når “4-graders-marerittet”.

Den økonomiske krisen i Europa slår hardt inn i karbonmarkedet. Prisen på utslipp er bare 10 Euro tonnet. Bare skjerping av EUs klimamål kan løfte prisen.

IEAs World Energy Outlook levner ingen tvil. Togradersmålet kan bare nås gjennom rask og massiv utbygging av fornybar kraftproduksjon. Helge Lund og Ola Borten Moe lukker øynene for dette – i sin dyrking av den fossile energisektorens verdensbilde.

NRKs Brennpunkt forsøkte å “avkle” kraftbransjen i sitt program tirsdag 8. november, men fortalte ikke hvordan EUs klimapolitikk påvirker det norske kraftmarkedet – et helt avgjørende poeng for å forstå hvordan kraftmarkedet fungerer.

Jeg tar klimatrusselen på alvor, og jeg har utfordret petroleumsbransjen til å ta sitt ansvar.

Regjeringen har utsatt Klimameldingen for andre gang. I mellomtiden øker de nasjonale klimagassutslippene.

Vi er i ferd med å bygge et gigantisk energi-supermarked i Norden. Men hvem skal egentlig handle der?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre viser at han har stor tro på den fossile energiens fremtid. Flere forhold tilsier at hans syn er for unyansert. Samtidig trengs det politisk innovasjon for å fremme hans gode hensikter.

Av alle våre muligheter for å bidra til en grønnere europeisk framtid, er gassen den største. Men bare om vi fornyer oss og blir en del av den europeiske fornybarsatsingen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil trappe opp innsatsen for å selge norsk gass i Europa. Han burde heller intensivert markedsføringen av et mye bedre produkt – fornybar energi helt uten klimautslipp.

Statoil legger til grunn at klimautslippene vil øke vesentlig mer enn FNs togradersmål krever – og tror hverken på fornybar energi eller karbonfangst. Statoil er med andre ord et helt alminnelig oljeselskap.

Det er uheldig om den norske petroleumspolitikken utformes slik at våre statsfinanser er tjent med at klimautviklingen går den gale veien.

Ola Borten Moes syn på verdens klima- og energiutfordringer er bakstreversk og ubalansert. Han må justere sin virkelighetsoppfatning.

Det er ingen motsetning mellom satsing på fornybar energi og fortsatt bruk av gasskraft.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) følger et politisk kompass der hensynet til petroleumsinteressene styrer veivalgene.

Den norske staten er en gigant i fossil energi. I lys av klimautfordringen betyr det en betydelig finansiell risiko. Skjerpet klimapolitikk og forsert energiomstilling kan radere vekk store verdier.