Det
er mulig å gjøre Norges energibruk bærekraftig innen 2040, uten
fossil energi eller utvinning av petroleum. Dette kan oppnås uten
storstilt utbygging av fornybar energiproduksjon, men det forutsetter
massiv satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i
transportsektoren samt en styrt reduksjon av petroleumssektoren. De
beslutningene vi tar i dag og i noen år framover, vil avgjøre om vi
lykkes. Det haster med å intensivere arbeidet.
Rapporten
som
vi i Naturvernforbundet lanserte 31. oktober, viser
også at sjansene for å lykkes med energiomstilling globalt og her
hjemme er mye større om vi dessuten trapper ned vår utvinning av
fossil energi like mye.
NY RAPPORT
Last ned Naturvernforbundets rapport, som er skrevet av artikkelforfatteren: Fossilfritt Norge: Hvordan fase ut fossil energi innen 2040.
Å
hindre at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med mer enn
1,5
grader
er viktig for å unngå alvorlige klimaendringer med tilhørende
forstyrrelser av verdens økosystemer. Med utgangspunkt i FNs
klimapanels beregninger over nødvendige utslippsreduksjoner legger
vi til grunn at Norge må kutte sin fossile energibruk med 55
prosent
innen 2030. Behovet for ytterligere kraftige kutt i fossil energibruk
– der ressurssterke land som Norge må ta et særlig ansvar –
tilsier at vi legger til grunn full utfasing innen 2040.
Flere veier til målet – to scenarioer
Den
fossile energibruken må kuttes raskt og mye. I rapporten analyserer
vi to ulike scenarioer: miljøscenarioet
og vekstscenarioet .
I begge skal vi oppnå like stor reduksjon i fossil energibruk, og
her ligger forskjellen mellom scenarioene i transportsektoren og
petroleumsvirksomheten.
Mens
vekstscenarioet legger til grunn at prognoser for trafikkvekst og
olje- og gassutvinning følges, legger miljøscenarioet til grunn en
annen politikk. Det betyr nullvekst i personbil- og godstransport på
vei, og utover dette ytterligere overføring av langtransport fra vei
til bane, samt en reduksjon i flytrafikken. I sjøtransporten settes
farten ned for å oppnå lavere energibehov. I petroleumssektoren
reduseres utvinningsomfanget i tråd med behovet for fossil energi,
altså ned med 55
prosent
innen 2030 og ned til null innen 2040.
Hvor
mye kraft som trengs for å fase ut fossil energibruk, analyseres
inngående i rapporten, da strømbehovet har store konsekvenser for
naturverdier, ressursforbruk og bærekraft. De to analyserte
scenarioene skiller seg vesentlig fra hverandre på dette punktet.
Først drøfter rapporten hvor mye kraft vi vil ha tilgjengelig til å
fase ut den fossile energibruken uten behov for nye kraftutbygginger.
Igangsatte
kraftutbygginger samt teknisk modernisering av eksisterende
vannkraftverk vil i sum bidra med 14,5
TWh
mer kraft tilgjengelig i 2030 og 17
TWh
i 2040 – i begge scenarioene. Utover dette vil
energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse frigjøre strøm
som kan brukes til å fase ut fossil energibruk. Dette gir oss
tilgang til «konfliktfri kraft». Stortinget har vedtatt et mål om
å redusere
energiforbruket
i eksisterende bygningsmasse
med 10
TWh,
som tilsvarer om
lag 8
TWh
elektrisitet. Men potensialet er vesentlig større. Lavenergiutvalget
identifiserte i 2009 et energisparepotensial på 49
TWh
i bygningsmassen. Nyere arbeid bygger opp om at potensialet er
betydelig. Dette gjør at vi i miljøscenarioet har lagt til grunn at
det kan effektiviseres 1
TWh
elektrisk kraft årlig, som betyr 12
TWh
på årsbasis i 2030 og 22 TWh i 2040.
I
industrien er det også et betydelig energieffektiviseringspotensial,
uten at dette er
kvantifisert
i rapporten – utover det som oppnås gjennom elektrifisering. Vi
forutsetter at innspart strøm gjennom energieffektivisering i
industrien kan brukes til økt aktivitet. Innspart kraft i
petroleumssektoren som følge av nedstenging av denne i
miljøscenarioet kan også brukes til grønn næringsutvikling som
erstatning for petroleumssektoren.
Rapporten
har et nasjonalt fokus, men et internasjonalt perspektiv. I det
legger vi at rapportens konkrete analyse gjelder den fossile
energibruk i henhold til Statistisk sentralbyrås energibalanse, som
gjelder innenlandsk forbruk inkludert drivstoff for internasjonal
trafikk som tanker i Norge. Men vi har ikke lagt til grunn at vi skal
importere fornybare energivarer for å fase ut det norske forbruket
av fossil energi – og vi har heller ikke lagt opp til å svekke
kraftbalansen med utlandet. Det betyr blant annet at vi reduserer
bruken av flytende biodrivstoff. Rapporten peker også på at
framtidig kraftproduksjon fra havbasert vindkraft primært bør
anlegges for å hjelpe andre land som har større utfordringer med å
legge om energibruken.
I
alle sektorer vil elektrifisering bli viktig. Hydrogen må tas i bruk
der direkte elektrifisering med strøm fra nettet eller batterier
blir vanskelig. Hydrogen er energikrevende å produsere, så økt
produksjon av biogass for bruk i transportsektoren og industrien vil
kunne være et verdifullt supplement. Alle teknologiske grep som
dette er felles i begge scenarioene. For å komme helt i mål viser
rapporten hva som trengs av syntetisk drivstoff produsert av CO2
og elektrisitet, såkalt e-fuel. Dette er svært energikrevende å
produsere, og det er høyst usikkert hvor bærekraftig og
klimavennlig et slikt drivstoff vil være. Behovet vil naturlig nok
være størst i vekstscenarioet.
Endringer i fossil energibruk (likt for begge scenarioene), kraftbehov (varierer mellom scenarioene) og behov for bioenergi (likt for begge scenarioene) til transport i 2030 og 2040, sett i forhold til 2018 (TWh). Effektene av energieffektivisering av bygningsmassen er ikke inkludert her. Derimot er det i miljøscenarioet lagt inn et ekstra strømforbruk i industrien på 6,5 TWh i 2040 og halvparten av dette i 2030 for ny grønn næringsvirksomhet som erstatning for petroleumssektoren. Tallet for dette i 2040 tilsvarer kraftmengden som petroleumsrelaterte aktiviteter brukte i 2018.
Nesten fossilfri uten ny strømproduksjon
Med
miljøscenarioet vil vi i 2030 ha kraft nok til å redusere den
fossile energibruken med 55
prosent
uten at det igangsettes nye kraftutbygginger. Om vekstscenarioet blir
styrende, vil det kreve 41
TWh
mer kraft for å oppnå samme reduksjon i fossil energibruk. Dette
tilsvarer strømproduksjonen fra 65
Alta-kraftverk
eller 3270 vindturbiner av typen som bygges på Fosen.
Fram
mot 2040 må innsatsen økes betydelig. Både biogass og hydrogen må
tas i bruk i enda større omfang. I miljøscenarioet må vi forsterke
arbeidet med energieffektivisering ytterligere, og her oppnår vi en
reduksjon i den fossile energibruken på 95
prosent
med et ekstra kraftbehov på i overkant av 37
TWh
i forhold til 2018. Dette kan vi dekke gjennom kraftig satsing på
energieffektivisering av bygg og oppgradering av eksisterende
vannkraftverk. For at vi skal bli kvitt den siste resten med fossil
energi, trengs det i miljøscenarioet ytterligere 18
TWh
kraft til produksjon av syntetisk drivstoff (såkalt e-fuel) til bruk
i transportmidler med tradisjonell forbrenningsmotor. Etter hvert som
slike motorer fases ut i veitrafikk og skipsfart etter 2040, vil
behovet for kraft avta med 5–6
TWh.
I
vekstscenarioet er det i 2040 behov for nesten 76
TWh
mer kraft enn i miljøscenarioet for å fase ut den fossile
energibruken helt. Dette tilsvarer strømproduksjonen fra 115
Alta-kraftverk eller 8880 vindturbiner av typen som bygges på Fosen.
Endring i krafttilgang, kraftbehov og behov for bioenergi vises med positive tall. Reduksjon i fossil energibruk vises med negative tall. Krafttilgangen er basert på eksisterende kraftverk og kraftverk under bygging. Grå deler av søylene viser kraftbehovet for produksjon av e-fuel og den reduksjonen i fossil energibruk som bruk av dette vil gi. E-fuel brukes ikke i miljøscenarioet i 2030 og påvirker dermed ikke dette. Uten e-fuel vil reduksjonen i fossil energibruk i miljøscenarioet i 2040 blir noe lavere, på 95 prosent. I vekstscenarioet oppnås en reduksjon i fossil energibruk på 49 prosent i 2030 og 91 prosent i 2040 uten bruk av e-fuel, som er svært energikrevende å produsere.
Virkemidler
for energieffektivisering
Rapporten
omhandler ikke virkemidlene som trengs for å komme i mål. Men siden
energieffektivisering er særlig viktig for å oppnå nok strøm som
kan brukes til å fase ut den fossile energibruken, legger vi i denne
artikkelen til noen linjer om hvordan vi ser for oss at dette store
sparepotensialet kan realiseres.
Bygningsforskriftene
som gjelder for nye bygg, bidrar til at nye bygg får god standard og
bruker vesentlig mindre energi enn de gamle. Utfordringen ligger i
eksisterende bygningsmasse, i form av etterisolering, bytte av
vinduer, effektivisere varme og ventilasjon og tilsvarende. Her kan
det stilles egne komponentkrav, slik at ved for eksempel
vindusutskifting stilles minimumskrav til hva som kan velges. For å
utløse det store potensialet i eksisterende bygningsmasse er det
avgjørende at energitiltak blir integrert i vanlig vedlikehold og
modernisering, slik at vi over tid får oppgradert det meste av
bygningsmassen.
I
første omgang er det viktig å skru på eksisterende virkemidler. En
kombinasjon av gulrot og pisk er normalt det mest virksomme, når vi
også tar i betraktning den politiske realismen i å få innført et
tilstrekkelig kraftig virkemiddel. Økt elavgift vil stimulere til
mer effektiv bruk av strømmen. Det gir også inntekter som staten
kan sette av til å øke Enovas arbeid med energieffektivisering i
byggsektoren. Bedre støtteordninger og bedre rådgivningsmuligheter
står sentralt her. Økt elavgift må naturligvis kombineres med økt
pris på klimagassutslipp, slik at den fossile energibruken
fortrenges.
Regjeringen
må utrede mulighetene for et markedsbasert system, som vi kan kalle
hvite sertifikater. På linje med dagens elsertifikatordning – som
innebærer at alle strømselskap må tilegne seg en viss mengde
sertifikater som er utløst gjennom utbygging av fornybar energi –
vil en ordning med hvite sertifikater gjøre at alle som selger eller
transporterer strøm, må utløse en viss mengde
energieffektivisering av bygningsmassen. Dette vil være en
markedsbasert ordning som sikrer at tilstrekkelige
mengder strømforbruk spares i eksisterende bygningsmasse og kan
brukes til nye formål. Det blir da opp til markedsaktørene hvordan
dette skal gjøres.