Prognoser for mars 2023: mulighet for kuldeperiode

En brå stratosfærisk oppvarming gjør at det går mot lengre perioder med østavind og en kald mars måned. Starten på den kalde perioden er foreløpig ventet i uke 10.

Det er også tydelige signaler om en relativt tørr mars, særlig på Vestlandet og i Midt-Norge.

  • Innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Klimavarselet er del av et forskningsprosjekt. Les mer i bunnen av artikkelen.

Denne måneden velger vi å se bort fra sesongvarslene som ble produsert 1. februar. Situasjonen er nemlig spesiell, ettersom stratosfæren de siste ukene har gjennomgått en kraftig oppvarming.

Figur 1 viser en graf over temperaturen ca. 30 km over Nordpolen. I midten av februar var temperaturen omtrent 40 grader høyere enn normalt. Som vi skrev om forrige måned, kan en slik oppvarming ha store konsekvenser for været vårt.

Figur 1. Temperatur (i grader Celsius) over Nordpolen på 10 hPa (ca. 30 km over bakken), hentet fra Tokyo Climate Center. Den grå linjen viser normalen.

Kulden som er varslet, ser imidlertid ut til å bli noe forsinket. Det er vanlig at det tar noen uker før det blir kaldt etter en stratosfærisk oppvarming, og foreløpig ser det ut til at kulden treffer oss i uke 10 (som begynner 6. mars). Figur 2 under er en skjermdump av et temperaturvarsel for den måneden. Hele Nord-Europa ser ut til å bli kald om noen uker.

Figur 2. Sannsynligheten for at uke 10 blir varmere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Så til nedbøren. Når det er kaldt om vinteren, er det ofte tørt samtidig. Dette er fordi de kalde luftmassene i slike situasjoner som regel kommer fra øst, og da har de ikke med seg like mye fuktighet som luft som stammer fra havområdene i vest pleier å ha.

Figur 3 viser en skjermdump av et kart som viser sannsynligheten for at det blir mer nedbør enn normalt neste uke (uke 9). Klikk på bildet for å gå til nettsiden, der du kan navigere fremover i tid ved hjelp av piltaster. Også ukene etter ser det foreløpig ut til å bli relativt tørt, etter hvert også i nord.

Figur 3. Sannsynligheten for at uke 9 blir våtere enn normalt, i forhold til en referanseperiode mellom 2003 og 2022 (siste tjue år) og basert på ECMWF sitt månedsvarslingssystem. Se flere prognoser her.

Det er vanskelig å si noe om hvor lenge den kalde og tørre perioden vil vare. Noen ganger, som i 2009/10, kan det vare mange uker. Andre ganger er det mer flyktig. Det kommer an på hvordan den stratosfæriske oppvarmingen utarter seg. Figur 4 viser et varsel på det.

Figur 4. De gule linjene viser hver av 51 enkeltprognoser (fra ECMWF) for vindhastigheten (positiv for vestavind, negativ for østavind) omtrent 30 km over Bergen og Oslo (60 grader nord). Den tykke gule linjen viser gjennomsnittet av enkeltprognosene. Modellens gjennomsnitt for referanseperioden (2003–2022) er vist med stiplet linje, og de grå områdene angir hvor henholdsvis 50 % og 90 % av modellens vindhastigheter i referanseperioden befant seg. Datoene som prognosene gjelder for er angitt på x-aksen.

Den vanligste indikatoren på en stratosfærisk oppvarming er hastigheten på vestavindene noen titalls kilometer over hodene våre, på 60 grader nord. Når hastigheten er negativ, betyr det at vindene har snudd og kommer fra øst i stedet for vest. Den tykke gule linjen viser at vindene ser ut til å holde seg østlig helt frem til ca. 10. mars. I så fall blir det en langvarig stratosfærisk oppvarming, og den kan muligens påvirke været vårt inn i april.

Vi kommer tilbake med oppdaterte varsler dersom noe skulle endre seg.

Om klimavarslene

Denne teksten er hentet fra nettstedet klimavarsling.no og skrevet av klimaforsker Erik Kolstad.

Varslene utarbeides som en del av Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er finansiert av Forskningsrådet og mer enn 30 partnere innen forskning, privat og offentlig sektor. Målet er å møte det økende behovet for avanserte, relevante og anvendte vær- og havvarsler.

Merk at varslene er eksperimentelle. Forskerne advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser, og de tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.