Å kunne varsle temperatur eller nedbør fra måneder til år frem i tid, vil ha uvurderlig verdi for samfunnet. Med langsiktige varsler kan en bedre planlegge i forhold til muligheter som innen fiskerier og vannkraft og utfordringer knyttet til klima, som for eksempel ekstremvær.
Arktis er et av de områdene i verden som er mest berørt av dagens klimaendringer. I et varmere klima vil havtemperaturen endres. Et varmere hav gjør at isen smelter, og nye ferdselsruter åpner seg mellom Asia og Europa over Polhavet. Pålitelige klimavarsel vil være nødvendig for å sikre trygg ferdsel. Men hvor langt er forskningen kommet på dette området?
Varsling på forskjellig tidsskala
Vi kan ikke varsle været mer enn omtrent en uke frem i tid. Det er fordi atmosfæren har en kort hukommelse og er kaotisk. En uke er tilnærmet levetiden til et lavtrykk.
Når vi prøver å varsle på lengre tidsskala enn dette, er det ikke lengre atmosfæren som gir oss svaret. Den viktigste faktoren som gjør klimaet forutsigbart på en tidsskala fra måneder til år, er havet. Havet beveger seg tregere og kan holde på mer varme enn atmosfæren. Denne varmen avgis gradvis til omgivelsene. Det er dette som gjør at vi har relativt milde vintre langs kysten og en isfri kyst helt til Svalbard.
På en enda lengre tidsskala, fra flere tiår til hundre år, begynner endringer i drivhusgasser og lignende å spille en rolle når vi prøver å forutsi fremtidig klima. Dette er det som kalles klimafremskriving, og som er informasjonen vi får fra klimamodellene forskere har utviklet.
Grunn til optimisme
Forskningsmessig er det fremdeles uvisst om vi klarer å gi pålitelige klimavarsler som strekker seg år fremover. For å få det til, kreves det en stor forskningsinnsats, siden dette forskningsfeltet fremdeles er i sin spede barndom.
Det er imidlertid to grunner til optimisme. Den ene er at vi nå kan gi sesongvarsler – det vil si varsle om en årstid, blir varmere eller kaldere enn normalt, våtere eller tørrere. Vellykkede varsel er i dag knyttet til havtemperaturen i det tropiske Stillehavet, det såkalte El Niño-fenomenet. El Niño påvirker klimasystemet globalt, både i havet og atmosfæren.
Den andre er at våre nære havområder, Nord-Atlanteren med Golfstrømmen, viser seg å ha lang hukommelse. Temperaturen her varierer sakte og kan stige i flere tiår før den begynner å synke igjen, som del av en naturlig svingning. Golfstrømmen tar med seg denne varmen nordover. Dette gir oss mulighet for å si noe om temperaturen noen år frem i tid basert på dagens temperaturfordeling.
For å få til pålitelige klimavarsler, må vi kjenne dagens havtilstand tilstrekkelig godt. Dette er mulig ved å inkludere alle tilgjengelige observasjoner i klimamodellene, både fra over sflaten og dypet.
En visjon for det vi ønsker å oppnå finner en ved å gå mer enn 100 år tilbake i tid, til Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansens The Norwegian Sea fra 1909. I den moderne havforskningens norske «bibel» viser Helland-Hansen og Nansen hvordan både lufttemperatur og torskefangst under lofotfisket vintrene 1902-1906 følger av tilstanden lengre sør i Norskehavet året før. En kan vel knapt tenke seg noe mer matnyttig klimaforskning enn utviklingen av et modellsystem som pålitelig kan forutsi denne typen sammenhenger fram i tid.
