Olje og havvind: optimal miks på sikt?

Ved å kombinere høsting av eksisterende oljefelt med investeringer i havvind kan Norge få en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.

Credit_-_Jan_Arne_Wold___Woldcam_-__Statoil_-_DJI_0045_f
Hva om staten auksjonerer ut halvannen gigawatt havvind årlig, spør artikkelforfatterne. Bilde fra Equinors Dudgeon Offshore Wind Farm vindmølleanlegg utenfor England (Foto: Jan Arne Wold, Equinor).

Endringen i energibruk globalt fra fossil til lavkarbon energi peker mot en topp i olje- og gassetterspørsel de kommende årene. De foregående 40 årene har petroleumssektoren bidratt sterkt til Norges økonomi og velstand. Men den står nå overfor finansiell klimarisiko og langsiktig avtakende etterspørsel, spesielt for gasseksport til EU og Storbritannia.

Hva med de neste 50 årene? Det er særlig fire forhold som vekker bekymring: jobber, velferd, Oljefondet samt utslipp.

Hvilken type energiinvesteringer og -politikk er best egnet til å støtte opp om transformasjonen av Norge til et bedre velferds- og lavutslippssamfunn? Utfordringen er å redusere klimarisiko for petroleum og samtidig unngå fall i sysselsettingen i offshore- og leverandørindustrien – utover nedgang på grunn av effektivisering – samt sikre kompetansen for ny industriutvikling.

Tre ulike fremtider

I et forskningsprosjekt med BI og SSB har vi analysert virkningene av ulike investeringsprofiler på fremtidig sysselsetting i offshore energinæringer, eksport av energiprodukter, velferd målt som bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, Oljefondet samt klimautslipp.

Offentliggjør forskningsmodell

Analysen bygger på «GTM-modellen» som er offentlig tilgjengelig på nettstedet til Centre for Sustainability and Energy, BI. Modellen er tilrettelagt for at brukeren kan teste egne forventninger til priser og investeringer for å se hvilken effekt det har sammenlignet med BAU (beskrivelse og nedlasting: Klikk på “Read More” under “Plausible futures for the Norwegian Offshore Energy Sector”).

Vi undersøker tre scenarier for offshore energinæringer til 2070: Først «Business as usual» hvor gjeldende trender og dagens offisielle planer videreføres. Så «Høsting» hvor statens kontantstrøm maksimeres ved å høste (tømme) eksisterende felt, men med raskt synkende investeringer i ny kapasitet. Deretter «Gjenoppbygging», hvor høstingen kombineres med moderate investeringer i nye offshore lavkarbon-energiprodukter, spesielt havvind for eksport.

«Gjenoppbygging» innebærer at myndighetene begynner nå med auksjoner på 1,5 GW havvind ferdigstilt hvert år fra 2028. Dette innebærer private og offentlige investeringer på i alt om lag 30 milliarder kroner per år. For å oppnå kostnadseffektiv utbygging av havvind er det avgjørende at auksjonssystemer designes for å styrke innovasjon og drive kostnader ned, samtidig som produksjonskapasiteten ikke blir så stor at det blir overskuddstilbud og fall i spot-priser i Nordsjø-området. Nye lavutslipps-energiprodukter kan utvikles til å inkludere energilagring, som hydrogen og ammoniakk. Analysen forutsetter at staten i en overgangsperiode sikrer risiko for lavutslipps-energiprodukter inntil lønnsomhet oppnås, for eksempel ved inkludering av havvind i oljeskatteregimet og statlig prisgaranti gjennom differansekontrakter.

«Gjenoppbygging» sikrer både jobber og Oljefond

Med forutsetningene som Finansdepartementet legger til grunn i Perspektivmeldingen 2021, gir «Høsting» størst verdier, med 2 prosent høyere Oljefond i 2040 enn i «Business-as-usual» (BAU). Ulempene er raskt synkende sysselsetting og lite offshore energi-innovasjon. Ikke før uti 2050-årene vil BAU gi større kontantstrøm til Oljefondet enn «Høsting».

Verdi av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) i ulike scenarioer.

Sysselsettingen har allerede falt fra toppen med ca 180.000 ansatte i 2014 til under 150.000 i 2020, og forventes å falle også i BAU med ca 5.000 hvert år, ikke minst ved digitalisering og effektivisering. Dersom man velger «Høsting», vil dette øke tapet av jobber til 8.000 per år. Men dersom man velger å investere i «Gjenoppbygging», blir det ingen ytterligere tap i sysselsetting, da det skapes like mange nye jobber i havvind som det forsvinner ved lavere investeringer i petroleum. I 2050 vil om lag 60.000 fortsatt jobbe offshore.

Når det gjelder velferd, målt ved BNP per person, gir BAU i 2050 bare 1 prosent høyere BNP per person enn «Høsting». Dette skyldes ikke minst at overføringene fra Oljefondet til statsbudsjettet fremover blir større enn overføringene fra offshore til Oljefondet. Andre analyser fra SSB viser lignende resultater. Men med en stabil og forutsigbar «Gjenoppbygging» kan BNP per person bli 1 prosent høyere i 2050 enn i BAU, og hele 6 prosent høyere i 2070. En grønn offshore vil trygge velferden, ikke minske den.

Scenarioet med satsing på havvind gir høyest sysselsetting offshore på sikt. Kilde: SSB rapport (2021) «Plausible futures for the Norwegian Offshore Energy Sector: Business as Usual, Harvest or Rebuild?»

Med hensyn til offshore utslipp i BAU, vil over 5 millioner tonn CO2-utslipp i 2050 gjøre det umulig å oppfylle klimaloven uten omfattende kvotekjøp fra EU. I «Høsting» kommer utslippene ned på 2,5 millioner tonn CO2, mens i «Gjenoppbygging» er de nede på 1,6 MtCO2 i 2050. Begge er forenlige med målene i klimaloven uten kjøp av EU-kvoter.

Et Oljefond-land med grønn offshore sektor

Med Perspektivmeldingens langsiktige forventede oljepriser på 50$/fat og gasspris på 1,75kr/m3, vil «Høsting» med reduserte utgifter fremover være det mest lønnsomme alternativet frem til 2050. Spesielt ved lavere olje- og gasspriser vil «Høsting» gi lavest klimarisiko og høyest Oljefond. Om gjennomsnittlig oljepris derimot ligger på 70$ vil BAU være det mest lønnsomme, men bare på svært lang sikt, altså etter 2050. Aller høyest kommer «Gjenoppbygging».

Det som har langt større effekt enn om gjennomsnittlige olje-, gass- eller el-priser øker med hele 40 prosent, er hvis realavkastningen på Oljefondet øker fra 3 prosent til 4 prosent per år. Det illustrerer at Norge egentlig ikke lenger er et oljeland. Vi er mer et Oljefond-land, noe som er fullt forenlig med høy velferd og gjenoppbygging av en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.