Det var en gang da debatter om elektrisitetsmarkedet var forbeholdt
kalde vintre, halvfulle vannkraftmagasiner og høye priser inntil
våren kom, snøen smeltet, prisene falt og interessen dalte.
Nå er det annerledes. De aller fleste
har nå en oppfatning om alt fra vindkraft til EUs energipolitikk.
Engasjementet er formidabelt – ordvekslingen preges jevnlig av
intens utestemme og fortørnet indignasjon. For all del, engasjement
er bra. Hvordan elektrisitetsmarkedet virker betyr utrolig mye for
samfunnet, og fortjener å bli debattert grundig.
Vi må ta i bruk alt fra karbonfangst og -lagring til elektrolyse-basert hydrogen. Det er teknologier som krever mye strøm.
Norsk Industri representerer
prosessindustrien, altså landets største kraftforbrukere. Vi
tillater oss derfor å kaste oss inn i det opphetede ordskiftet,
forsøksvis med innestemme.
Aller først: Industrien trenger mer
strøm. Vi har vekstambisjoner. Vi skal ha høyere aktivitet ved
verkene våre, og flere verk. Det betyr flere hender i arbeid og
flere varer og tjenester som kjøpes fra lokalt næringsliv.
Ringvirkningene av industri er massive. Dessuten ønsker vi å bli
utslippsfrie. Det betyr at vi må ta i bruk alt fra karbonfangst og
-lagring til elektrolyse-basert hydrogen. Det er teknologier som
krever mye strøm.
Strømmen vi trenger må være
fornybar. Vi har ingen ønsker om å bruke fossil kraft ved våre
anlegg. Og den må være billig. Tilgang på konkurransedyktig strøm
er avgjørende for oss siden vi konkurrerer på beinharde globale
markeder med stramme marginer.
Vannkraften har vært helt sentral så
langt, og vil fortsette å være det. Opprustning og utvidelse av
eksisterende vannkraftverk kan gi oss flere MWh uten altfor høye
kostnader. I tillegg til vannkraften er landbasert vindkraft uhyre
viktig. Her er potensialet stort, og kostnadene for nye
vindkraftprosjekt har for lengst ramlet ned til et nivå som ligger
lavere enn all annen kraftproduksjon. Vindkraften har bidratt til en
ny dynamikk og konkurranse i kraftmarkedet ved at flere ulike aktører
har kommet til. Resultatet er at flere industriselskap har inngått
direkteavtaler med vindkraftverk. Slike direkteavtaler sikrer
konkurransekraften til industribedriftene våre over flere år, og
store deler av industrien ville neppe levd lenge uten dem.
Vindkraftutbygging bør skje der skaden er minst
Men det er ikke bare industrien som
trenger mer strøm. Skal vi kutte utslipp i Norge uten enorme
samfunnsomveltninger, må vi bort fra bruk av fossil energi og over
til elektrisitet. Dette skjer i dag, særlig i transportsektoren.
Bytting til elektrisitet er forøvrig ikke bare et klimatiltak, det
er også det viktigste energieffektiviseringstiltaket vi kan gjøre.
Økt forbruk forsterker behovet for ny
kraftproduksjon. Mer fornybar kraftproduksjon vil, alt annet likt,
dra ned strømprisen. Dette er en konsekvens av måten det norske
el-systemet er skrudd sammen på. Enkelt sagt er prisen lavere jo
høyere kraftoverskudd vi har. Jo høyere kraftoverskudd, jo lavere
må vi sette strømprisen for å få eksportert overskuddet (vi kan
ikke, som noen sier, spare store mengder vann i magasinene til det
kommer nytt forbruk). Økt forbruk reduserer overskuddet og gir
høyere priser.
Det svenske kraftoverskuddet påvirker
oss på samme måte. Svenskene har vedtatt å stenge kjernekraften
sin, så vi er på god vei mot et kraftunderskudd om noen år. Det er
svært dårlige nyheter for industrien. Derfor blir vi en smule
oppgitt når vi hører noen si at vi ikke trenger mer kraft.
Dette betyr ikke at vi ikke erkjenner
de negative konsekvensene ved kraftutbygging. Vindkraft er
naturinngrep, akkurat som utbygging av vei, jernbane, jordbruk og
hyttefelt er det. Vindkraftutbygging bør skje der skaden er minst.
Til slutt noen ord om EUs
energipolitikk. Her står ACER sentralt, dessverre med et ufortjent
negativt fortegn. Vi må handle kraft med utlandet! Hadde vi ikke
hatt ledninger inn og ut av landet, måtte vi bygget ned mye mer av
norsk natur for å være sikret når det ikke regner eller blåser.
Handel gir oss bedre forvaltning av vannkraften og vindkraften, er
bra for klima og bra for norsk verdiskaping. Handel mellom to land
krever at begge parter har medbestemmelsesrett. Vi synes det er helt
legitimt at svenskene skal få ha en oppfatning om linjene vi deler
med dem. Her kommer ACER inn. ACER er simpelthen en megler som skal
hjelpe til å finne løsninger der vi og, i dette tilfellet,
svenskene ikke klarer å bli enige. Og bare så det er sagt, ACER har
ingenting med nye utenlandskabler eller fjernstyring av norsk
kraftproduksjon å gjøre.
Til alle sammen: fortsatt god debatt!
Helst faktabasert og ført med innestemme.
