Ikke gjør som Frp sier

Norge må ikke finne på å regne karbonopptak i skog og natur på den måten Fremskrittspartiet foreslår. Karbonlagringen i naturen er viktig for klimaet, men kan ikke erstatte kutt i fossile utslipp.

Norsk natur har store beregnede opptak av karbon. Fremskrittspartiet foreslår nå å ta disse opptakene inn i de norske klimaregnskapene, slik at opptaket i skog og annen natur skal kunne erstatte kutt av fossile utslipp. Slik vil partiet slippe unna store deler av de norske utslippsforpliktelsene mot 2030.

Hensikten er altså å utsette omstillingen til lavutslippssamfunnet. Rent bortsett fra at dette høyst sannsynlig vil være et tapsprosjekt for AS Norge i den omstillingsprosessen som alle land nå skal gjennom, er det tre veldig gode grunner til å legge vekk dette forslaget så fort som mulig.

1. Klimamålene ryker hvis naturen ikke går i pluss

Den første og største grunnen til å være forsiktig med å trekke fra naturlig opptak i et utslippsregnskap, er faren for at det naturlige opptaket allerede er lagt inn i regnestykkene.

Forklaring følger: Globalt tar naturen hvert år opp over halvparten av de klimagassene vi mennesker slipper ut. Hadde den ikke gjort det, ville de globale klimamålene ha røket for lenge siden. Når klimaforskerne har regnet seg fram til hvor store karbonutslipp vi kan tillate oss om vi skal nå de globale klimamålene, har de lagt til grunn at dette nokså høye naturlige karbonopptaket fortsetter. Det betyr at hvis man skal trekke fra effekten av naturlig karbonlagring i et utslippsregnskap, risikerer man å telle det samme naturlige opptaket to ganger. Hvis vi skal utligne fortsatte fossile utslipp, kan vi ikke telle med det naturlige opptaket som allerede er lagt inn i beregningene. Det vil altså ikke være nok at det naturlige opptaket går i pluss: Det må gå mer i pluss enn det ville gjort om naturen fikk holde på i fred.

2. Beregningene av karbonopptak i naturen er usikre

For det andre er det stor usikkerhet rundt hvor mye karbon naturen egentlig tar opp. Mange av naturtypene finnes det ingen statistikk for i det hele tatt. Det betyr ikke at de ikke er viktige. På de ti tusen årene som har gått siden siste istid har vegetasjonen bygd opp det vi nå har av jordsmonn. Det har den gjort gjennom å ta opp karbon fra lufta og lagre den under bakken. Dette er karbonfangst og -lagring i stor stil. Men det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om hvor mye karbon som lagres i de ulike naturtypene, og hvilke faktorer som påvirker opptak og lagring.

Også i de naturtypene vi vet mest om, er det stor usikkerhet. For skogens del er for eksempel karbonlagrene i skogsjorda en stor X-faktor i regnestykkene. Karbonlageret i skogsjorda er i dag tre-fire ganger større enn karbonlageret i stående skog. Men forskere advarer om at skog som er intensivt drevet kan ha mye mindre karbon lagret i jorda enn skog nærmere en naturtilstand. Kanskje ned mot halvparten så mye. Blant annet viser forskerne til den rollen mykorrhiza-soppene spiller i skogen: I en frisk skog pumper trærne karbon ned i bakken til soppene. Forskning tyder på at driftsmetoder som flatehogst og særlig markberedning kan svekke denne funksjonen eller sette den ut av spill, i hvert fall for en periode.

Intensivt skogbruk kan altså være forbundet med betydelige utslipp av karbon, og ikke bare opptak. Her trengs det mer og sikrere kunnskap, både for å få de store regnestykkene riktig, og for at forskere og myndigheter kan gi tydelige råd om hvilke metoder i skogbruket som tar best vare på de naturlige lagrene i skogsjorda. I alle tilfelle taler usikkerheten for at det er uforsvarlig å bruke naturlig opptak som påskudd til å utsette kutt av utslipp fra fossile kilder.

3. Karbonet ligger uansett mye tryggere nede i berggrunnen

For det tredje er det stor forskjell på karbonlagre. Når kull, olje og gass får ligge i fred dypt nede i geologien, er det så trygt som det kan få blitt. Motsatt vil et lager i for eksempel stående skog være mye mer utsatt. Tørke, insektangrep og skogbranner er noen av faktorene som kan svekke lageret i stående skog. Dessuten kan jo noen finne på å hogge trærne og la dem inngå i produkter med relativt kort levetid. Når levetiden er over, vil karbonet trærne i sin tid tok opp, slippe ut igjen. Selv om man planter ny skog, vil det i beste fall ta mange tiår før like mye karbon er bundet opp igjen.

Å bruke opptak i skog som argument for å brenne mer kull, olje eller gass er altså å tømme et trygt lager for å prøve å erstatte det med et mye mer usikkert et.

Vi bør ha et eget mål om å øke naturlig karbonlagring

Alle disse usikkerhetene taler for å holde opptak og utslippskutt i separate regnestykker. Vi bør definitivt satse på naturlig karbonlagring – det er vår og fremtidige generasjoners store mulighet til å få mest mulig av den ketsjupen vi har sølt ut, tilbake på flaska. Samtidig kan vi ta bedre vare på naturmangfold og andre naturgoder. Men vi kan ikke bruke naturen som påskudd til å utsette den fossile utfasingen vi trenger.

Vi bør altså a) kutte utslipp, b) sikre og øke karbonlagringen, både i naturen og for eksempel i bygninger, og c) sørge for at (b) ikke brukes som argument for å slippe unna (a). Dette blir en stadig viktigere del av framtidens klimapolitikk. Mens de fossile utslippene skal bort, må det grønne karbonet optimeres. Utslippene fra tømmerhogst eller metangass fra drøvtyggere vil aldri bli helt borte, men vi må sørge for at de inngår i systemer der effekten av opptak og binding er betydelig større enn effekten av utslippene.

Det er mye vi kan gjøre for å bevare og øke den naturlige karbonlagringen: Det handler om driftsmåter i skog- og jordbruk, om arealforvaltning og om restaurering av natur – for eksempel vil vi binde mye karbon hvis vi klarer å få tilbake de store tareskogene som er forsvunnet i Nord-Norge. For å få dette arbeidet i et helhetlig system, bør Stortinget i behandlingen av klimameldingen sette et eget mål om at den naturlige karbonlagringen i Norge skal øke. Slik vi fikk en Klimakur som rettesnor for de utslippskuttene vi trenger, bør myndighetene følge opp en slik målsetting med en Naturkur, som presenterer kunnskapen som finnes og foreslår tiltak som er gode både for naturlig karbonlagring og naturmangfold.

Og selv om Fremskrittspartiet ikke liker det: Mens trær og tare gror, må de fossile utslippene ned mot null.