Gassmangel, prishopp og regndans: Hva kan vi vente oss i energimarkedene?

Det er ikke kjedelig i energimarkedene om dagen, ei heller i kraftmarkedet. Andreas T. Aasheim ser på hva som har skjedd de siste ukene – og hva resten av året kan komme til å by på.

Vladimir Putin bak skrivebord
Gassprisene stiger igjen. Vil president Vladimir Putin stoppe gassflyten på Nord Stream 1-ledningen? Her under et møte i Moskva 21. juni. (Foto: Mikhail Metzel/Sputnik/via AP/NTB)

(Forfatteren vil få tillegge at denne teksten er en lett omskrevet versjon av en twittertråd, så dersom du føler at tonen er i overkant muntlig, så har du forklaringen der!)

Det nære først: tredjekvartalskontrakten på kraft har steget over 30 euro den siste uken, og siden 13. juni er tredjekvartalskontrakten opp over 50 euro, til 136 EUR/MWh. Det er da snakk om den såkalte systemprisen, en nokså abstrakt pris gjeldende kun for de som handler finansielt (se tekstboks!).

Systemprisen:

Systemprisen er en teoretisk pris, som beregnes ut fra en forutsetning om at det ikke er overføringsbegrensninger (flaskehalser) i det nordiske transmisjonsnettet. Systemprisen er felles for hele det nordiske markedet og fungerer som referansepris for prissetting av den finansielle krafthandelen i Norden.

Kilde: Energifakta Norge

Dersom du faktisk skal bruke eller produsere denne strømmen et sted, og eksempelvis befinner deg på Sørlandet (prisområdet NO2), kan du legge på rundt 75 euro for å komme til riktig områdepris. (Tips: EUR/MWh er som regel også en god pekepinn for norske priser i øre/kWh, da det går ca tusen øre i én euro samtidig som Mega er tusen kilo).

Særlig tredje kvartal dras opp av at fronten, altså kontrakter for levering av kraft i morgen, førstkommende uke eller måned, er knallsterke (prismessig).

Hvorfor er fronten, eller egentlig strømprisen på kort sikt, så høy? Det er meldt skikkelig varme den neste uken, og det er lite vind. I Norge lider elvekraftverk av lite vann.

Men, som vi har lært det siste året, har svaret fire bokstaver: G-A-S-S. Gassrørledningen mellom Russland og Tyskland, Nord Stream 1 (NS1), kjører på 40 prosent kapasitet. Den tyske klima- og økonomiministeren Habeck sa denne uken at «gass er mangelvare» i Tyskland. Slikt presser opp prisen:

Den europeiske gassprisen (Dutch TTF Gas Futures) de siste tre månedene frem til 23. juni. Nytt prishopp i juni etter at leveransene på Nord Stream 1 er blitt redusert av Gazprom. (Kilde: ICE)

Klarer Europa å fylle gasslagrene?

Analyser peker nå på, ikke overraskende, at Europa vil slite med å nå målet om 80 prosent «fyllingsgrad» i gasslagrene 1. november.

Markedet kan se ut til å posisjonere seg for budkamper for å sikre seg nok gass til vinteren. Det. Blir. Dyrt. Noe tilsvarende så vi i vinter også. I praksis vil Europa og Asia ha en budkamp om å sikre seg flytende naturgass (LNG) fra USA, dersom begge må fylle opp lagrene.

På den positive siden har Europa fylt opp lagrene betydelig: I mai var de europeiske lagrene tilbake på «normale nivåer».

Det er også tegn som tyder på at spesielt Kina har sluppet foten av gassen (pun intended) hva innkjøp av gass gjelder. Men siden Kina ikke opplyser om lagertall, har vi ikke helt oversikt over hva de trenger. Pågående korona-nedstengninger påvirker også kinesisk etterspørsel, noe som vi, litt kynisk, må sette på kontoen for «positivt» her vi er nå.

Tilbake til Nord Stream 1. Flyten går ned til null 11. juli, for planlagt vedlikehold. Er det noen som vil ta et veddemål på om flyten kommer tilbake som planlagt 22. juli? Det er mulig å tolke bevegelsene den siste uken dithen at markedet begynner å prise inn at den ikke kommer tilbake. Også fra myndighetshold tyder ting på at man planlegger for at gassen uteblir.

Leveranser av russisk gass til Tyskland (GWh per dag) siden 1. mars 2022 (kilde: Clean Energy Wire/Bundesnetzagentur).

Bull for kull

For, i kullverdenen er det gode tider, ettersom Europa har begynt å hamstre kull. Nå, dette virker, ikke bare fra et klimaperspektiv, intuitivt litt rart. Europa har mye kull liggende, faktisk er lagrene høyere enn siden januar 2020 .

Likevel, Europa har tross alt varslet at noe kullkraftkapasitet kommer tilbake på nett. I Tyskland sier nevnte Habeck at de tyske myndighetene vil ta grep som gjør at man kan restarte kullkraftverk som står i reserve «umiddelbart» etter at nødvendige lovendringer vedtas 8. juli.

Grepene tas etter at Tyskland har hevet «farenivået» knyttet til tilgangen på gass, som følge av kuttene i flyten på NS1. Og, som Habeck sier: «Vi har «ytterligere tiltak» dersom NS1 ikke starter opp igjen 22. juli.»

Hva kan det være, da?

Tysk kjernekraft er død. Lenge leve tysk kjernekraft

«Kan de ikke bare fyre opp gamle kjernekraftverk», hører jeg noen av dere rope. Nei, de kan ikke det. Nå, ett av grepene som ligger snublende nære for tyskerne, er å ikke stenge ned de tre siste kjernekraftverkene ved nyttår, slik planen er. Men heller ikke det er spesielt enkelt.

Først og fremst må lovgiverne gi kraftverkene en forlenget konsesjon. Det kan gå, selv om De Grønne vil protestere. Men først må man gjennomføre en gjennomgang av sikkerheten i kraftverkene, en gjennomgang ikke gjort på et tiår.

Som om det ikke var nok, har ikke kraftverkene drivstoff til lenger enn 31.12.22. E.On, for eksempel, sa til Reuters at de hverken har drivstoff eller personell til å drive sitt kraftverk lenger enn ut 2022. Nå, kommer det til stykket, så får man det nok til, er vel magefølelsen.

Hva de nå nedstengte kjernekraftverkene gjelder: Glem det. Sånn seriøst. Det vil ta fryktelig lang tid, og koste mye penger, å få dem up to speed. I praksis må kraftverkene ha nye konsesjoner, og de har ikke drivstoff. Det tar minst 12 måneder å lage nye drivstoffstaver.

Du behøver ikke ta mitt ord for det: RWE, EnBW og E.On, de tre selskapene som eier de siste tre kjernekraftverkene, er samstemte, i det som ble sagt best av E.Ons toppsjef Birnbaum: «There is no future for nuclear in Germany, period.»

Ta frem danseskoene – vi trenger regn!

Så, her står vi, da. Strøm kommer til å være dyrt også ut året, og neste år. I skrivende stund prises årskontrakten for NO2 til rundt 140 EUR/MWh, mens i Tyskland prises den til 260 EUR/MWh.

Kan dette endre seg? Ja, absolutt. Men det må begynne å regne, og det må regne «frem til jul», for virkelig å få en effekt på prisene. Særlig i NO2 (Sørvest) er det lite vann i magasinene, med en fyllingsgrad på 41 prosent. Det er under minimum for de siste 20 år. I NO2 er vi nesten 25 prosentpoeng under medianen de siste 20 år. Heldigvis har NO2 i løpet av disse årene fått inn ganske betydelig ny vindkraftproduksjon. Det hjelper, men som forbruker: På tide å danse regndansen.

Det er virkelig ikke kjedelig i energimarkedene om dagen, det er heller litt i overkant. Jeg tror ikke vi er ferdige med hverken støtteordninger eller politiske debatter med det første.