Forskere melder at torsken kan være truet. Årsaken er den økende forsuringen av havet, skapt av stadig større CO₂-utslipp.
Trusselen mot torsken er bare én av utallige negative effekter som et stadig hetere klima gir. De internasjonale klimakuttforhandlingene går dårlig, men alle vet at utslippene må ned. Mange land, byer og regioner har derfor egne vedtak om kutt. Det gjelder også Hordaland og Bergen, som begge har vedtatt ambisiøse og helt nødvendige klimaplaner.
Likevel er noe grunnleggende galt: Politikerne vedtar nye prosjekter uten å vite eller ta hensyn til klimaeffektene. Avinors planer om en ny, stor terminalbygning på Flesland kan bli et grelt eksempel på dette. I saksdokumentene fra Avinor (reguleringsplanen) står det én setning om klimagassutslipp: “Det er også en forutsetning at veksten kan håndteres uten at utslippene av klimagasser øker”. Utover dette står det ingenting om hvordan dette skal kunne skje. Vi i Naturvernforbundet har derfor gjort jobben for myndighetene, som Avinor burde ha gjort: Vi har beregnet hva en dobling av passasjerkapasiteten til 10 millioner passasjerer årlig vil føre til. Resultatet er oppsiktsvekkende (pdf-dokument).
Utslippsveksten fra flytrafikken vil utligne alle tiltak som skal redusere klimautslippene i Bergen kommune.
Med utgangspunkt i Avinors egne tall, forutsetter vi at det planlagte terminalbygget på Flesland oppnår sin toppkapasitet på 10 millioner passasjerer i år 2023. Bergen kommunes energi- og klimahandlingsplan tilsier at de samlede klimautslippene i kommunen må være redusert med 0,3 millioner tonn CO₂ fra 2011 til 2023.
Veksten i utslippene fra fly som går til og fra Bergen Lufthavn i det samme tidsrommet, har Naturvernforbundet beregnet til det samme: 0,3 millioner tonn CO₂.
Alle planlagte kutt i Bergens øvrige klimautslipp blir altså visket ut av den formidable utslippsøkningen som doblet kapasitet på Flesland skaper! Alt vi møysommelig må oppnå ved kutt fra tungtransport, privatbiler, oljefyrer, båter m.m. blir rett og slett nullet ut.
Den beregnede veksten tilsvarer utslippene fra ca. 270.000 biler. Om man i tillegg tar med den ekstra skadeeffekten som oppstår ved flygning i høye luftlag, vil utslippstallene fra flyene bli nesten dobbelt så høye.
Bedre teknologi er ikke nok
Da byrådsleder Monica Mæland ble spurt av BA om sin reaksjon på våre beregninger, svarte hun bl.a. at “vi kan håpe at fly, som biler, slipper ut mindre og mindre fremover”.
La oss derfor understreke at våre beregninger tar høyde for både nye og mer effektive flymotorer, smartere flymåter – og også positive effekter av biodrivstoff slik luftfartsbransjen i Norge ser dem for seg. Problemet er at utslippene likevel øker når flere skal fly, og reisene blir lengre. Klimaeffekten av nordmenns flyreiser er nå like stor som klimaeffekten fra alle norske privatbiler til sammen! Og det er ikke lenger forretningsreiser i vårt grisgrendte land som er hovedgrunnen. Det er fritidsreiser til stadig fjernere mål.
Norge og andre vestlige land må redusere sine klimautslipp med 85–90 prosent innen 2050 for å nå det vedtatte togradersmålet. Det vil kreve mye. Det sier seg selv at regnestykket ikke kan gå opp om én stor utslippskilde ikke skal bli redusert, men tvert imot få fortsette å vokse. Hvilke andre utslipp vil Byrådet kutte for å kompensere for økningen i flyutslipp? Vi vil gjerne vite! Siden veitrafikken er i særklasse den største lokale utslippskilden, må vi anta at Byrådet vil bruke knallharde tiltak mot denne. Vil de innføre datokjøring på permanent basis? Så langt tyder lite på dette.
Utbygging av Flesland skaper enorm biltrafikk
Avinor planlegger 8.500 parkeringsplasser på nye Flesland, det doble av i dag. Dette er et gigantisk tall. De fleste parkeringsplasser blir jo brukt av mange biler i løpet av en dag. Til sammenligning har Byrådet nylig lansert fjerning av 200 p-plasser på gategrunn i Sentrum som et viktig miljøtiltak. På Flesland får vi også et nytt kjøpesenter i næringsparken Airport City. Da er det ikke rart at BT har oppslag om at Birkelandskrysset kan få like stor trafikk som Danmarksplass har i dag.
Monica Mæland har tidligere lovet at all videre vekst i trafikken i Bergen skal skje kollektivt. Da er mer enn 4.000 nye parkeringsplasser på Flesland ikke veien å gå.
Sats på jernbane. Fly kan ikke særbehandles
Det finnes alternativer. Naturvernforbundet foreslår en storstilt satsing på jernbane. Men muligheten til å flytte flypassasjerer over på tog kan undergraves om vi investerer store milliardbeløp på landets flyplasser: Når pengene først er investert, kreves fortsatt høy trafikkvekst for å få forrentet investeringene. Fylkeskommunen har så langt hatt som politikk å arbeide for større kapasitet, flere flyruter og lavere avgifter. Man har t.o.m. subsidiert opprettelsen av nye flyruter med offentlige penger.
Politikken må vris om. Sett et tak på flytrafikken på dagens nivå. Våre lokal- og fylkespolitikere må ikke tillate utvidelser som vil gi kapasitetsøkning på Flesland, og de må presse på for endringer på nasjonalt plan. Filip Rygg (KrF), byråd for klima, byutvikling og miljø, sier i BT 3/1-12:
“Det er paradoksalt at Avinor har muskler til å bygge ut og utvide seg, mens nasjonale myndigheter ikke gir for eksempel Jernbaneverket de samme musklene.”
Han har rett. Og det er usunn muskelbygging Avinor driver med, som miljøet ikke tåler. I dag tilføres luftfarten ulike kunstige stimuli og særbehandles i forhold til andre transportformer. Luftfarten er fritatt for en rekke avgifter på drivstoff. Utenlandstrafikken er unntatt merverdiavgift og har rett til tax free-salg, noe tog- og busselskaper bare kan drømme om.
Naturvernforbundet foreslår en klimaavgift på flyreiser som i gjennomsnitt bør utgjøre minst 100 kroner, og som øremerkes et jernbanenett for framtiden. Norske politikere bør la seg inspirere av Tyskland og Storbritannia, som begge har innført tildels høye avgifter på flybilletter.
Filip Rygg sier også at politikerne må stille som absolutt krav til Avinor at passasjerveksten i Norge ikke skal medføre økte klimagassutslipp, men legger til at han tviler på at det går. Det har han all grunn til. Det viser beregningene som verken Avinor eller myndighetene hadde lyst til å gjøre selv, men overlot til Naturvernforbundets initiativ. Vi mener at Avinor ikke lenger skal ha som formål å generere mest mulig penger ved å skape og tilrettelegge for stadig mer trafikk. I stedet må formålet være å tilby gode tjenester i begrenset og styrt utvalg. Avinor må bli et luftfartens vinmonopol. Tiden da drosjeturen til flyplassen koster mer enn flybilletten til utlandet, må være forbi.