Feil energistatistikk for fornybar energi?

At fornybarandelen i den totale energimiksen lenge har ligget på ca 2 prosent har ikke med statistiske feil å gjøre – slik Erik Sauar hevder.

Sol og vind. IEA rapporterer ikke feil, men har tatt et aktivt metodevalg for å få best mulig oversikt over energibehov og energiproduksjon, skriver artikkelforfatteren, Tore Killingland. Bildet er fra Lista vindkraftverk som startet produksjon i 2012. (Foto: Veidekke/Melingmedia.no)

Erik Sauar hevder i sin artikkel på Energi og Klima og i en kronikk i Aftenposten 16. august at statistikken for energiproduksjon er feil, og at vind- og solenergi allerede er tre til fire ganger større enn alle tror. Kronikken var noe kort og uklar, derfor er det nyttig at Sauar har utdypet temaet her. Likevel sitter det igjen noen formuleringer som bør korrigeres.

  • Sauar betviler ikke statistikken for levert fornybar elektrisitet til markedet, selv om måten han skriver det på (særlig i kronikken) kan skape forvirring om dette.
  • At fornybarandelen lenge har ligget på ca 2 prosent har ikke noe med statistisk feil å gjøre. Hovedgrunnen for at fornybarandelen i prosent av det totale energimarkedet fremdeles er lav er at bl.a. den globale energietterspørselen i reelle tall har vokst mer enn den prosentvise økningen i fornybar energi. Det var først i 2016 at fornybar energi vokste litt mer enn økningen i den totale energietterspørselen.
  • Sauar skriver at “Når et solkraftverk, kullkraftverk eller atomkraftverk produserer den samme mengde strøm, skulle man tro at energistatistikerne vurderer disse bidragene til verdens energiforsyning som relativt like, men det skjer overhode ikke”. Det er ikke lett for leseren å skjønne at dette ikke har noe med levert strøm å gjøre. IEA har selvfølgelig grundig statistikk over levert mengde strøm fra ulike kilder.
  • Forslaget dreier seg om å endre beregningsfaktorene for fornybar energi for bedre å kunne sammenligne fornybar med de andre energitypene. Dette gjelder for hvor mye energi som en starter med (“primær energi”) før f.eks. omdanning av kull til strøm.
  • Sauars forslag til endring i statistikk gir altså ikke mer faktisk fornybar energi til markedet. Vi trenger all den fornybar energi vi kan produsere, men summen av det som er produsert og levert av fornybar energi, finnes det bare ett tall på.

Bakgrunnen for Sauars forslag er at IEA og andre regner seg tilbake fra strømmiksen hos forbrukerne ved hjelp av omregningsfaktorer for å klargjøre behovet for primære energikilder av ulike typer. Disse er enkle og målbare i fossile varmekraftverk. Så er de vanskeligere å finne i atomkraft, der IEA har valgt å bruke snittet i Europa (33 prosent), og enda vanskeligere å finne i vannkraft, solkraft og vindkraft, der IEA bruker en konvensjon om at input (vannenergi, solenergi og vindenergi) er lik output (100 prosent). Dette er ikke en statistisk feil, men et aktivt metodevalg for å få best mulig oversikt over energibehov og energiproduksjon.

Det som er mest vanlig i media og hos aktørene i denne debatten er at mengde fornybar blir overdrevet fordi det vises til installert kapasitet (MW) og ikke produsert strøm (kWh). Vindmøllene i EU har i gjennomsnitt 38 prosent levert strøm i forhold til hva den installerte kapasitet skulle tilsi. I Tyskland har vind og sol halvparten av det totale installerte kraftpotensialet (MW), men produserer bare en femtedel av levert strøm. Installert kapasitet hører mer hjemme i diskusjoner om kraftsektoren og kraftgenereringsbildet alene, ikke i diskusjoner om det totale energibildet. Likevel kunne det virke som om Sauar ønsker at fornybar energi skal omtales i installert kapasitet når han skriver i kronikken at: “For solkraftverk og vindkraftverk er råenergien den solenergien som stråler eller den vindenergien som blåser inn i kraftverket, mens den foredlede energien er den elektrisiteten som blir produsert”. Men i artikkelen tydeliggjør han at han ønsker nye overordnede faktorer for sol og vind.

Svarer på kritikken
Les Erik Sauars replikk til kritikken i dette innlegget.

Til slutt: Sauar er ikke presis når han i innlegget sitt referer hva Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sa i et VG-intervju i Arendal. Der sa han ikke at ny fornybar energi enda ikke er moden til å “step up” fordi de bare utgjør 2 prosent av andelen i verdens energiforsyning. Tvert imot sa han at “Det er fantastisk det som skjer med utviklingen i fornybar”. Vi trenger all den fornybar vi kan få, men siden verdens befolkning øker både i størrelse og levestandard, og dermed øker den globale energietterspørselen, vil det dessverre ta lang tid før fornybar dekker en betydelig del av verdens energiforbruk.