Elbilen og klimaregnskapet

Klimafordelen av vår grønne strøm er alt solgt ut til Europa – elbiler gir ikke nullutslipp i regnskapet.

Diskusjon om elbilen er en “udiskutabel klimavenn” eller “en ulv i fåreklær” har versert i pressen i den senere tid. Av de mange artiklene merket jeg meg et innlegg fra fra direktøren i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, hvor hun fastslår kategorisk at elbilen reduserer klimagassutslippene fra transport (Dagens Næringsliv 7. februar).

Ifølge artikkelforfatteren er transport den største kilden til klimagassutslipp, lokal forurensning og støy i Norge. Det er utvilsomt riktig at elbilene har et potensiale til å forbedre situasjonen for det lokale miljøet med mindre støy og lavere lokale utslipp. Imidlertid er det mer tvilsomt om elbilen bidrar så positivt i Norges klimaregnskap som vi blir forledet til å tro.

De rene elektriske bilene får sin energi fra nettet, og det meste av elkraftproduksjon i Norge kommer fra fornybare kilder (over 98 prosent). I den norske energiloven og i EUs direktiver er det imidlertid hjemlet en ordning om salg av såkalte “opprinnelsesgarantier” i den hensikt å stimulere til mer utbygging av fornybar energi. Dette betyr at norske kraftprodusenter kan selge opprinnelsesgarantier som et separat produkt. NVE, som har som ansvar å ivareta ordningen, utarbeider hvert år en varedeklarasjon for den elektriske kraften som er tilgjengelig i det norske forsyningsnettet.

I 2013 ble det utstedt opprinnelsesgarantier tilsvarende 124,4 TWh, og mer enn 90 prosent av disse garantiene ble eksportert til utlandet. Med andre ord; den klimaregnskapsmessige fordelen av vår fornybare elektriske kraft har vi allerede solgt ut til Tyskland, Nederland og andre europeiske brukere. Dette medfører at med mindre norske elbilbrukere bestiller “grønn kraft” fra sin el-leverandør og betaler den ekstraomkostning dette medfører, blir hver kWh til bilens batterier i klimaregnskapet tilregnet et utslipp stort 420 g (se NVEs hjemmesider om varedeklarasjonen).

De elektriske bilene som er blitt svært så populære i visse strøk av landet, bruker anslagsvis mellom 0,13-0,18 kWh/km. Med mindre eieren lader med “grønn strøm” med opprinnelsesgaranti, vil en slik bil i klimaregnskapet være årsaken til et CO₂-utslipp i størrelsesorden 55 til 74 g/km. Dette er langt fra dramatisk mindre enn utslippene fra biler med rene forbrenningsmotorer eller hybridløsninger.

Med de mange avgiftsmessige fordeler som er gitt til bruk av elbilen, burde det kanskje være et krav om at eiere, ladestasjoner og garasjer hos bedrifter hvor elbilladning gjøres tilgjengelig, kan dokumentere bruk av “grønn strøm”. I hvor stor grad dette skjer i dag vites ikke, men i og med at bare 10 prosent av strømforbruk med opprinnelsesgaranti omsettes her i landet, er det vel tvilsomt om svært mange har tilgang til slik strøm når de lader sin bil hjemme eller mens de er på jobb.

Den store eksporten av opprinnelsesgarantier setter også andre tiltak med elektrifisering i et underlig lys. Vi kan ikke selge en opprinnelsesgaranti til en utenlands bruker og samtidig hevde at vi i det norske klimaregnskapet ser bort fra dette salget – det blir “double counting”.