Det er mange røster i klimadebatten ute i det offentlige ordskiftet om dagen. Jeg er opptatt av at vi må få frem fakta når vi diskuterer klima- og energipolitikk i Norge. Jeg mener vi må heve blikket bort fra kun å snakke om Norge, over til å snakke om de globale utfordringene verden står overfor.

Den norske klimadebatten har isolert seg fra nettopp dette, og debatten må baseres på fakta og ikke følelser og polarisering. Utgangspunktet er at verden står overfor to store utfordringer som må løses samtidig – økt etterspørsel etter energi som følge av økende befolkning, der flere flyttes ut av fattigdom og inn i voksende økonomier som har behov for energi, og arbeidet for å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Begge utfordringene må løses for å få til den bærekraftige utviklingen vi alle ønsker.

Fremskrittspartiet har en bred og solid strategi for å møte begge utfordringene samtidig som vi ivaretar norske arbeidsplasser og inntekter til velferd for folk flest. For det er det dette handler om. Der andre partier er tydelige på at olje- og gassindustrien skal fases ut, så er FrP tydelige på at vi også i fremtiden skal opprettholde et godt og velfungerende velferdsnivå, samtidig som vi kan skape flere arbeidsplasser i hele Norge og opprettholde inntekter til felleskapet.

Slik sikrer vi god velferd til alle i form av sykehjemsplasser, skole og utdanning, i tillegg til å trygge befolkningen med forsvar og politi og økt satsing på infrastruktur som vei og jernbane. Dette kommer ikke av seg selv, slik noen politiske partier virker å mene. Godene må skapes før vi kan fordele dem.

Fremskrittspartiets energipolitikk handler ikke om at vi skal måtte ta på ullgenseren for å holde varmen, eller at vi skal måtte være avhengige av stearinlys for å få lys i husene, slik det høres ut som når for eksempel SV og MDG vedtar sine partiprogram. Deres politikk er tydelig på at vi skal ha lavere velferdsnivå, mindre olje og gass, og mindre produksjon av fornybar energi. Det er et paradoks at de samme partiene som er mot utbygginger av fornybar energi samtidig mener vi skal redde verden med – nettopp – fornybar energi.

Det er, for meg, en logisk brist i disse partienes politikk. Fremskrittspartiet ønsker tvert imot mer verdiskaping fra en verdensledende olje- og gassindustri, vi ønsker å legge til rette for økt produksjon av fornybar energi med flere kraftutbygginger i Norge og mer kraftkrevende industri der vi tar kraften i bruk, i tillegg til flere arbeidsplasser i næringslivet for øvrig i hele landet. Det handler om arbeidsplasser. Det handler om inntekter til velferd. Og det handler om å ha flere tanker i hodet på én og samme tid i klimadebatten.

Petroleumsproduksjonen er en del av løsningen

Når det gjelder petroleumsproduksjonen i Norge er den en del av løsningen også på de globale utfordringene – ikke en del av problemet. FrP er fundamentalt uenig med dem som hevder det ikke er bærekraftig å fortsette olje- og gassutvinning i Norge. Det er ikke mulig å løse de utfordringene vi står overfor nasjonalt og globalt uten fortsatt å ha en sterk petroleumsnæring.

Da vi utarbeidet vårt bidrag til Paris-avtalen, la vi til grunn at vi skal nå klimamålene våre samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. Paris-avtalen bidrar til at verden beveger seg i en retning der lavutslippsløsninger vil spille en mye viktigere rolle. Det blir viktigere enn noen gang å erstatte kull med gass og fornybar energi.

Vi må bruke energien mer effektivt, og vi må utvikle lavutslippsteknologi som fangst og lagring av CO2. Dette har denne regjeringen vært garantisten for å levere på, og det med Fremskrittspartiet ved roret.

Tilveksten av fornybar kraft i verden stiger raskt. Det er bra. Men det vil ta lang tid før den kan erstatte olje og gass. Det skyldes at energimengdene som skal erstattes er mye større enn det som vil komme fra sol og vind på mange tiår. Sol og vind dekker i dag kun litt over 1 prosent av verdens energibehov. De to energikildene vokser sterkt, noe som er bra, men veksten er fortsatt ikke stor nok til å dekke økningen i verdens energibehov.

Det er ingen motsetning mellom fortsatt ansvarlig petroleumsvirksomhet og det å ha en ambisiøs klimapolitikk. Utslippene fra kvotepliktig sektor i EUs kvotesystem skal kuttes med 43 prosent innen 2030 sammenliknet med utslippene i 2005. Petroleumssektoren i Norge er en del av kvotepliktig sektor. I tillegg vil norsk gass til erstatning for kull være et effektivt klimatiltak i Europa. Et godt eksempel på dette er Storbritannia som har kuttet nesten all kullkraft og erstattet det med gass og i all hovedsak norsk gass.

Norge gjør allerede mye for å redusere klimautslippene. Vi har verdens strengeste regler for petroleumsvirksomheten, blant annet en egen CO2-avgift som er ti ganger høyere enn kvoteprisen som gjelder i Europa. Avgiften og andre tiltak har ført til at norsk petroleumsvirksomhet har gått foran for å utvikle løsninger som begrenser klimautslippene, med for eksempel fangst og lagring av CO2.

Resultatet er at utslippene fra norsk sokkel er langt lavere enn tilsvarende produksjon andre steder i verden. Den høye utslippskostnaden er en viktig grunn til at utslippene fra petroleumsnæringen i dag er vesentlig lavere enn de ellers ville vært.

En bærebjelke for velferdsstaten

Petroleumsvirksomheten er Norges suverent største næring og en bærebjelke for velferdsstaten. Siden produksjonsstarten på Ekofisk har næringen bidratt med ufattelige 13.000 milliarder kroner i verdiskaping, eller rundt ni ganger utgiftene på årets statsbudsjett.

Det har betydd mye for utviklingen av det norske velferdssamfunnet og rundt 200.000 arbeidsplasser spredt over hele landet. Oljefondet på over 8.000 milliarder kroner sikrer fortsatt vekst og velstand for både vår egen og kommende generasjoner. Mange spådde oljefondets død med FrP i regjering. Faktum er at fondet har økt betraktelig.

Alle seriøse analyser som lages indikerer at olje og gass vil være en del av verdens energimix i generasjoner etter oss. Her vil jeg fremheve det internasjonale energibyrået, IEA, og fornybarorganisasjonen IRENA. I deres seneste rapport viser de til at vi vil ha om lag 40 % olje og gass i verdens energimix i 2050, da i et scenario hvor vi når 2 graders målet etter Paris-avtalen.

Det alle må være klar over er at 40 % olje og gass i 2050 fortsatt er enorme mengder med energi. Hvert eneste år tømmes felt i produksjon i verden. Det kreves enorme investeringer hvert eneste år, bare for å opprettholde oljeproduksjon til verdens etterspørsel. Derfor mener Fremskrittspartiet at Norge, som en av verdens mest effektive produsenter av olje og gass, må ta del i konkurransen om å lete etter, finne og produsere denne oljen og gassen. På norsk sokkel har vi over 50 % igjen av de gjenværende ressursene.

Det meste er i havområdene i utenfor Nord Norge, i Barentshavet. Så lenge FrP er i regjering vil vi være en garantist for at vi i mange tiår fremover skal utvikle flere arbeidsplasser i industrien, sikre de arbeidsplassene vi allerede har, og skape inntekter til fellesskapet i form av velferd i tiårene som kommer.

FrP i regjering har satt en rekke nye rekorder i å gi tilgang på nye arealer til Norges desidert største og viktigste industri. Uten letearealer, ingen funn. Ingen funn, ingen utbygging. Ingen utbygging, ingen arbeidsplasser. Ingen arbeidsplasser, heller ingen inntekter til fellesskapet. Derfor er det helt avgjørende at industrien får rik tilgang på nye arealer for å lete etter olje og gass.

Derfor er også FrP så tydelige på at vi må åpne nye områder på norsk sokkel, som for eksempel Lofoten, Vesterålen og Senja, samt Barentshavet Nord, i tillegg til tildelinger i åpnede områder på norsk sokkel. Her ligger det enorme muligheter for Norge. For fremtidige arbeidsplasser, verdiskaping og inntekter til velferd.

Som olje- og energiminister er det min jobb å få fram hvilke konsekvenser kutt i den norske olje- og gassproduksjonen vil få for både arbeidsplasser, verdiskaping og for klimautslippene. Å kutte lønnsom produksjon i Norge er ikke svaret, derfor vil det heller ikke være en del av denne regjeringens politikk.

FrP satser på fornybar energi

Fornybar energi utgjør i dag en liten andel av verdens energiforsyning. Norge er velsignet med store mengder fornybar energi. 98 prosent av kraften vi produserer stammer fra fornybare ressurser, det meste i form av regulerbar vannkraft. Det betyr at vi kan produsere ren strøm når vi trenger den. I årene foran oss må vi produsere mer fornybar energi.

Fornybarnæringene er blant Norges viktigste og største næringer. Den sysselsetter titusenvis av mennesker og gir store inntekter til fellesskapet. Både i et klimaperspektiv og i et sysselsettingsperspektiv må vi produsere mer fornybar energi i fremtiden. Fremskrittspartiet er tydelige på at vannkraften er, og vil være, ryggraden i det norske kraftsystemet.

Denne regjeringen har gjort store grep for at det skal skapes større verdier, skapes flere arbeidsplasser og produseres mer fornybar energi. Faktum er at det i dag utvikles og bygges ut mer fornybar energi enn de siste 25 år. Det er det flere årsaker til. Hovedårsaken er at FrP i regjering, sammen med et bredt flertall i Stortinget, har fått tilslutning til den første energimeldingen på over 17 år. Da vi overtok styringen var det flere regjeringer som hadde lagt energimeldinger i skuffene. Vi lovte før valget at vi skulle levere en ny energimelding, og i 2015 kom den endelig på plass.

Et annet eksempel på regjeringens tiltak for å produsere mer fornybar energi, er de grepene vi har gjort med elsertifikatavtalen mellom Norge og Sverige, avskrivingsregler for vindkraften, samt harmoniseringen mellom norske og svenske skatteregler for vindkraft. Nå investeres det for over ufattelige 16 milliarder i vindkraft i Norge.

Dermed utnytter Norge nå sine store vindressurser, og her vil jeg trekke frem vindkraftprosjektet på Fosen. Det er ikke bare Norges største vindkraftanlegg, men Europas største. Når det står ferdig vil Fosen-prosjektet være Europas største landbaserte vindkraftanlegg, og produsere strøm tilsvarende det årlige forbruket til om lag 170.000 husstander. Fosen-prosjektet skaper også store verdier lokalt. Så langt har over 1,5 milliarder kroner gått til lokale og regionale aktører. Dette ønsker vi å se mer av i Norge, og det er ventet langt flere investeringer i vindkraft i årene foran oss.

Et annet grep vi har gjort har vært å effektivisere og forenkle konsesjonsprosessene i Norge. Ingen bygger ut uten konsesjon, og så langt har vi i perioden gitt langt over 300 konsesjoner til stor vannkraft, småkraft og vindkraft i Norge. Det har gitt resultater.  

Vi må utvikle og legge til rette for arbeidsplasser i Norge

I overskuelig fremtid vil vi i Norden ha et overskudd av fornybar energi. Derfor er FrP opptatt av at vi må ta kraften mer i bruk. Det handler om å legge til rette for mer industri i Norge, det handler om å skape flere arbeidsplasser og større inntekter til velferd. Norge har noen unike fortrinn med kortreist og rimelig kraft. En stor industri som opplever vekst i verden, er høyteknologiske og kraftkrevende datasentre.

Flere er under etablering i Europa, og flere vil komme. Jeg er opptatt av at flere datasentre skal etableres i Norge. Her har vi kraft, vi har mye kraft, og i tillegg til et kjøligere klima, har vi rimelig kraft. For ikke lenge siden deltok jeg på åpningen av Lefdal Mine Datacenter utenfor Måløy i Sogn og Fjordane. Det er et av de største, kanskje det største, datasenteret i Europa, og jeg er sikker på at vi vil se flere slike etableringer i årene foran oss. Det skal Fremskrittspartiet i regjering bidra til.

Det er vanskelig å spå hvordan verden på energiområdet endrer seg. En ting alle vet er at energimarkedene er under endring. Det skjer mye, særlig i Europa, og et av våre viktigste arbeidsområder er, og har vært, å følge prosessene i EU om Energiunionen. Derfor har regjeringen og departementet tidlig fulgt alle prosesser om utviklingen i Energiunionen.

Det er viktig at alle tiltak som skjer i EU har som utgangspunkt at vi må ha velfungerende markeder, god infrastruktur og mindre regulering. Det som er svært gledelig er at flere påpeker hvor godt det nordiske kraftmarkedet fungerer, deriblant EU selv, og for eksempel IEA. Det har ikke kommet av seg selv, men av gode beslutninger, felles i Norden og i Norge.

Jeg er bekymret for hva som vil skje dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal styre denne utviklingen i Norge i årene som kommer. Uansett om vi liker EU eller ikke, er det slik at tidlig innsats og aktiv påvirkning må til. Da kan man ikke prioritere bort møter med EU/EØS om utviklingen av energiområdet. Det har vi rett og slett ikke råd til.

I årene foran oss vil vi i Norge bruke mer strøm, og vi vil bruke den på andre områder enn i dag. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har i sin siste analyse vist at vi trolig vil bruke om lag 10 TWH mer kraft i 2020. Det kommer av at vi elektrifiserer samfunnet, blant annet gjennom flere elbiler på veiene.

Det skjer mye på skipstrafikk og det vil etableres mer industri, som for eksempel de allerede nevnte datasentrene. Det er svært gledelig. Men i Norge tar vi for gitt at strømmen kan leveres 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Dette kommer ikke av seg selv. Det kommer av en effektiv, robust og meget kompetent næring, som jobber med infrastruktur og nett.

Landet er ikke ferdig bygget, og det må gradvis utvikles videre. Mye av overføringsnettet i Norge er fra 50- og 60-tallet. De neste ti årene investeres det for over 100 milliarder kroner for ruste opp infrastrukturen i hele Norge. Årsaken til størrelsen skyldes tidligere unnlatelsessynder fra skiftende regjeringer, som ikke har evnet å ta tak i dette. Det har FrP i regjering gjort. Nå styrkes forsyningssikkerheten i hele landet.

Landet bygges ikke av seg selv

I årene foran oss trenger vi en robust nettstruktur. Vi trenger færre og mer robuste nettselskaper som setter kundene, forbrukerne – altså folk flest – i sentrum, slik at kostnadene som belastes blir lavest mulig. FrP i regjering jobber for dette hver eneste dag. Tilgang på strøm er avgjørende for at næringslivet og folk flest kan bo der de ønsker å bo i hele landet.

Strømmen og nettleien må derfor være lavest mulig, og det bidrar denne regjeringen til. Uten de grepene som blir gjort på styrkingen av forsyningssikkerheten, så ville vi risikere at strømmen ikke kunne leveres 24 timer i døgnet, slik hele befolkningen forventer i Norge i dag.

Vi må ha flere tanker i hodet på en gang. Vi må produsere mer fornybar energi, og vi må opprettholde en konkurransedyktig og bærekraftig olje- og gassindustri. Vi kan nå klimamålene med begge deler.

Det er ikke en debatt som er sort eller hvit. Vi må i årene foran oss skape større inntekter, slik at vi kan opprettholde et velfungerende velferdsnivå, og vi må skape flere lønnsomme arbeidsplasser i hele Norge. Derfor er det viktig å tildele flere arealer til olje og gassindustrien og derfor er viktig å gi flere konsesjoner til fornybar energi.

Landet bygges ikke av seg selv, men av hardt arbeid fra alle parter; det være seg industrien, fagfolk, myndigheter og folk flest. FrP i regjering vil være garantisten for at det skapes flere arbeidsplasser i både olje- og gassindustrien og innen fornybar energi. Det har vi vist gjennom de siste fire årene, og det vil fortsette med også i neste periode.