Nytt sesongvarsel fra klimavarsling.no for august og september: Foreløpig ser det ut til at det vil komme en del nedbør, etter hvert også på Østlandet.

Gjennomsnitt av modellsimuleringer gir opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge i juli, og noe varmere lengst i nord.

Det er ikke kjedelig i energimarkedene om dagen, ei heller i kraftmarkedet. Andreas T. Aasheim ser på hva som har skjedd de siste ukene – og hva resten av året kan komme til å by på.

Det trengs svært rask opptrapping i investeringer som tar ned etterspørselen etter olje og gass. Uten dette vil verden styre mot både energikrise og klimakrise – med økende risiko for uro og konflikter som resultat.

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

Det er historisk gode tider i olje og gass. At Anders Opedal og Øyvind Eriksen ikkje sjølv tek til orde for å fjerne pandemiens oljekrisepakke, er ikkje noko anna enn umoralsk.

Bokmelding: Marius Gulbranson Nordby argumenterer betre juridisk enn politisk for det tapte klimasøksmålet. Men morosam er han å lesa uansett.

Nytt på Energi og Klima: Klimavarsler (sesongvarsler og månedsvarsler) fra forskningsprosjektet Climate Futures.

De siste tre årene har Equinor brukt 56 milliarder kroner på å lete etter ny olje og gass i alle verdensdeler. Fra nå av bør selskapet heller investere i det fornybare. Hvis ikke bør staten kreve større utbytte.

Grønt flydrivstoff, biokull, solkraft til havs og Afrika-investeringer bortenfor nettet. Terje Osmundsen om fire unike oppstartsselskaper og hvordan de vil kutte vår avhengighet av Russland og fossil energi.

EUs taksonomi får bred støtte i norsk finansnæring. De nye bærekraftreglene skaper likevel hodebry for mange, og enkelte frykter en taksonomiboble, skriver forskere fra prosjektet PLATON.

EU lager kriterier for sirkulær økonomi som et av de seks miljømålene i taksonomien. Mye tyder på at Norge ikke er posisjonert for utviklingen av regelverket i EU, skriver Nanna Ringstad og Alexander Christiansen.

Når flere og flere får seg elbil, kan elbilens batteri bidra til Norges omstilling til et grønt samfunn. Men prinsippet om rettferdig omstilling må ikke tapes av syne, skriver Pernille Seljom og Marius Korsnes.

Et av de viktigste poengene i den nye rapporten fra FNs klimapanel: Klimapolitikken må være rettferdig – i alle ordets betydninger – om den skal lykkes.

EU-kommisjonen vil at kunnskap om klimaendringer, tap av biologisk mangfold og bærekraft skal defineres som kjernekompetanse på alle nivåer i utdanningsløpet.

For å motvirke karbonlekkasje vurderer EU å innføre en form for karbontoll («karbongrensejustering»). Det kan ha noen gunstige effekter på globale utslipp, men forslaget vil møte en del juridiske og praktiske problemer, skriver Knut Einar Rosendahl.

Hvordan måler man klimaeffekten av et statsbudsjett? Hvor effektive er ulike virkemidler i klimapolitikken? Teknisk beregningsutvalg for klima har sett nærmere på bruken av økonomiske makromodeller i slike analyser.

Den europeiske menneskerettsdomstol har tatt det norske klimasøksmålet og to andre klimaklager til behandling. Sakene vil bli en milepæl i spørsmålet om klima, menneskerettigheter og vår felles fremtid, skriver Jenny Sandvig.

Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.