Developing countries can achieve modest prosperity while reducing emissions substantially in three ways: Shift to low carbon energy sources, increase energy efficiency overall, and use materials and services more efficiently.

Når samfunnet nå skal tilbake for fullt etter pandemien, er det tre lærdommer fra det siste halvannet året som virkelig kan sette fart på den grønne omstillingen, skriver Gørill Husby Moore og Peter Vis.

Ved å kombinere høsting av eksisterende oljefelt med investeringer i havvind kan Norge få en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.

Forslagene til omfattende reform av EUs kvotesystem er på bordet. Hvilke tiltak som vil vinne fram, avhenger av et politisk puslespill som er mer komplekst enn noe vi har vært vitne til før på klima- og energifeltet.

Er bedrifters «netto null»-mål uttrykk for at næringslivet bretter opp ermene for å bidra til klimamålet? Eller er det bare en ny måte å grønnvaske på? Selv om mange selskaper setter slike mål, er de ikke alltid så ambisiøse som de ser ut til.

Det grønne skiftet og vannforvaltningen blir illusorisk når regjeringen ikke klarer å pålegge minstevannføring i et ikonisk, men tørrlagt, laksevassdrag.

Parallelt med klimarisiko må finansbransje og næringsliv håndtere en ny type økonomisk risiko: naturrisiko.

Kostnaden av utslippsreduksjoner er høy. La oss unngå å gjøre den enda høyere.

Fornybardirektivet skal revideres. Nå intensiveres kampen før EU-kommisjonen legger frem «sommerpakken». De første lekkasjene fra Brussel forteller oss litt hvor de viktigste slagene vil stå.

De fattige rammes hardest av klimaendringene. Flere land må øke sitt bidrag til finansiering av klimatiltak i utviklingsland, og en større andel må gå til klimatilpasning, skriver utviklingsministrene fra Danmark, Norge og Sverige.

Et godt, forskningsbasert grunnlag for arbeidet med bærekraft er viktig for å forstå risiko, og for at norsk næringsliv «treffer» med sine løsninger og produkter i omstillingen til bærekraft.

Praktisk miljøpolitikk består alltid av virkemidler fra en mangslungen verktøykasse, og er i dette nokså forskjellig fra økonomilærebokens «alt som kreves er en pris på utslipp».

Nytt krav til finansansatte: Nå må de kartlegge kundenes preferanser innen bærekraft i forbindelse med blant annet rådgivning om investeringer. Endringen er del av en tiltakspakke fra EU-kommisjonen som skal bidra til økt flyt av kapital til bærekraftige investeringer.

En karbontoll (CBAM) i EU kan stikk i strid med hensikten føre til økt karbonlekkasje, tap av grønne høykompetansejobber i Europa og Norge – og høyere globale CO₂-utslipp, skriver Jostein Røynesdal og Rønnaug S. Mysterud i Hydro.

Vi har mye å lære fra oljeindustrien i overgangen til et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn, men det er også grenser for hvor viktig oljeindustrien kan bli i dette arbeidet fremover.

Vil utslipp fra bioenergi fortsatt bli regnet som «null», eller kommer det regler som viser de faktiske utslippene når biomasse brennes i kraftverk?

Halvannet år etter at nederlandsk Høyesterett i den banebrytende Urgenda-avgjørelsen påla staten å kutte nasjonale utslipp, har en domstol i Haag skrevet historie på ny. Dommen mot Shell kan bane vei for nye klimasøksmål mot selskaper.

Verdifull natur ble ofret da vindkraft ble bygget på land. For å unngå å gjøre samme tabbe med havvind, må politikerne sørge for at rammeverket oppfyller seks minstekrav, skriver generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Klimaendringer og klimapolitikk innvirker på de mest grunnleggende menneskerettigheter, slår den tyske grunnlovsdomstolen fast. Kontrasten er stor til vår egen Høyesteretts dom i det norske klimasøksmålet.