Elektrifisering av energibruk til transport, industri og oppvarming er hovedgrepet for utslippskutt i Norge og Europa. Oppvarming skiller seg ut som en særlig vanskelig nøtt, skriver forskere ved NorENS-prosjektet, NMBU.

Selv om kull har hatt et midlertidig oppsving i Storbritannia og Tyskland i høst som følge av energikrise og høye strømpriser, ligger de langsiktige planene fast. Kullet skal bort som et viktig steg for å nå Paris-målene, skriver Guri Bang og Knut Einar Rosendahl.

Byer kan gå fra å være energi­sluk til å bli «kraft­verk» som produ­serer sin egen energi, skriver Harald N. Røstvik.

Status etter COP26 er at vi ifølge FN styrer mot en oppvarming på 2,4 grader – vel å merke hvis alle landene holder sine løfter. Kloden er på vei mot katastrofal oppvarming, skriver Svein Tveitdal.

Hovedfokus til nå har vært på utfasing av kullproduksjon – nå står olje og gass (O&G) for tur, skriver Svein Tveitdal. Danmarks klima- og energiminister sier at Norge bør sette sluttdato.

Greta Thunberg sier at «små skritt i riktig retning», «en viss fremgang» og «vinne sakte» er det samme som å tape. Nå angripes hun for lite konstruktiv retorikk, men det er vanskelig å være uenig med henne etter å ha fulgt klimatoppmøtene i over 25 år, skriver Svein Tveitdal.

Det er de unge som bidrar mest til nødvendig endring i klimapolitikken, skriver Svein Tveitdal.

Planer for norsk oljeproduksjon i strid med utslippsmålene vil bli vanskeligere og vanskeligere å forsvare internasjonalt, og innebære større og større økonomisk klimarisiko, skriver Svein Tveitdal.

Målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader er kjørt. To grader er krevende, men fortsatt innen rekkevidde, skriver Svein Tveitdal.

Den nye regjeringen har lagt frem et forsterket klimamål som betyr at Norge må kutte utslippene i gjennomsnitt 7 prosent hvert år frem til 2030. Foreløpig har den ikke presentert politikk som er i nærheten av det som trengs for å få dette til.

Hurdalsplattforma skjerpar Noregs klimamål for 2030, men varslar ingen nye tiltak som kuttar norske utslepp. Staten skal bli meir aktiv i utviklinga av grøne industriar, mens oljepolitikken forblir uendra.

Regjeringens klimamelding er allerede utdatert. ZEROs beregninger viser at vi må øke innsatsen i klimaarbeidet, skriver Stig Schjølset og Sindre Østby Stub.

Developing countries can achieve modest prosperity while reducing emissions substantially in three ways: Shift to low carbon energy sources, increase energy efficiency overall, and use materials and services more efficiently.

Når samfunnet nå skal tilbake for fullt etter pandemien, er det tre lærdommer fra det siste halvannet året som virkelig kan sette fart på den grønne omstillingen, skriver Gørill Husby Moore og Peter Vis.

Ved å kombinere høsting av eksisterende oljefelt med investeringer i havvind kan Norge få en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.

Forslagene til omfattende reform av EUs kvotesystem er på bordet. Hvilke tiltak som vil vinne fram, avhenger av et politisk puslespill som er mer komplekst enn noe vi har vært vitne til før på klima- og energifeltet.

Er bedrifters «netto null»-mål uttrykk for at næringslivet bretter opp ermene for å bidra til klimamålet? Eller er det bare en ny måte å grønnvaske på? Selv om mange selskaper setter slike mål, er de ikke alltid så ambisiøse som de ser ut til.

Det grønne skiftet og vannforvaltningen blir illusorisk når regjeringen ikke klarer å pålegge minstevannføring i et ikonisk, men tørrlagt, laksevassdrag.

Parallelt med klimarisiko må finansbransje og næringsliv håndtere en ny type økonomisk risiko: naturrisiko.