Grønt flydrivstoff, biokull, solkraft til havs og Afrika-investeringer bortenfor nettet. Terje Osmundsen om fire unike oppstartsselskaper og hvordan de vil kutte vår avhengighet av Russland og fossil energi.

EUs taksonomi får bred støtte i norsk finansnæring. De nye bærekraftreglene skaper likevel hodebry for mange, og enkelte frykter en taksonomiboble, skriver forskere fra prosjektet PLATON.

EU lager kriterier for sirkulær økonomi som et av de seks miljømålene i taksonomien. Mye tyder på at Norge ikke er posisjonert for utviklingen av regelverket i EU, skriver Nanna Ringstad og Alexander Christiansen.

Når flere og flere får seg elbil, kan elbilens batteri bidra til Norges omstilling til et grønt samfunn. Men prinsippet om rettferdig omstilling må ikke tapes av syne, skriver Pernille Seljom og Marius Korsnes.

Et av de viktigste poengene i den nye rapporten fra FNs klimapanel: Klimapolitikken må være rettferdig – i alle ordets betydninger – om den skal lykkes.

EU-kommisjonen vil at kunnskap om klimaendringer, tap av biologisk mangfold og bærekraft skal defineres som kjernekompetanse på alle nivåer i utdanningsløpet.

For å motvirke karbonlekkasje vurderer EU å innføre en form for karbontoll («karbongrensejustering»). Det kan ha noen gunstige effekter på globale utslipp, men forslaget vil møte en del juridiske og praktiske problemer, skriver Knut Einar Rosendahl.

Hvordan måler man klimaeffekten av et statsbudsjett? Hvor effektive er ulike virkemidler i klimapolitikken? Teknisk beregningsutvalg for klima har sett nærmere på bruken av økonomiske makromodeller i slike analyser.

Den europeiske menneskerettsdomstol har tatt det norske klimasøksmålet og to andre klimaklager til behandling. Sakene vil bli en milepæl i spørsmålet om klima, menneskerettigheter og vår felles fremtid, skriver Jenny Sandvig.

Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.

Elektrifisering av energibruk til transport, industri og oppvarming er hovedgrepet for utslippskutt i Norge og Europa. Oppvarming skiller seg ut som en særlig vanskelig nøtt, skriver forskere ved NorENS-prosjektet, NMBU.

Selv om kull har hatt et midlertidig oppsving i Storbritannia og Tyskland i høst som følge av energikrise og høye strømpriser, ligger de langsiktige planene fast. Kullet skal bort som et viktig steg for å nå Paris-målene, skriver Guri Bang og Knut Einar Rosendahl.

Byer kan gå fra å være energi­sluk til å bli «kraft­verk» som produ­serer sin egen energi, skriver Harald N. Røstvik.

Status etter COP26 er at vi ifølge FN styrer mot en oppvarming på 2,4 grader – vel å merke hvis alle landene holder sine løfter. Kloden er på vei mot katastrofal oppvarming, skriver Svein Tveitdal.

Hovedfokus til nå har vært på utfasing av kullproduksjon – nå står olje og gass (O&G) for tur, skriver Svein Tveitdal. Danmarks klima- og energiminister sier at Norge bør sette sluttdato.

Greta Thunberg sier at «små skritt i riktig retning», «en viss fremgang» og «vinne sakte» er det samme som å tape. Nå angripes hun for lite konstruktiv retorikk, men det er vanskelig å være uenig med henne etter å ha fulgt klimatoppmøtene i over 25 år, skriver Svein Tveitdal.

Det er de unge som bidrar mest til nødvendig endring i klimapolitikken, skriver Svein Tveitdal.

Planer for norsk oljeproduksjon i strid med utslippsmålene vil bli vanskeligere og vanskeligere å forsvare internasjonalt, og innebære større og større økonomisk klimarisiko, skriver Svein Tveitdal.

Målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader er kjørt. To grader er krevende, men fortsatt innen rekkevidde, skriver Svein Tveitdal.