(Dette er en oppdatert versjon av ukens #Klimavalg-kommentar, endret etter partilederdebatten i Arendal torsdag kveld.)

Arendal: Energi- og strøm(pris)krisen har dominert de politiske debattene under Arendalsuka. Den politiske uroen rundt energi- og klimapolitikken kan bli enda større utover høsten og vinteren. Pilen peker mot statsminister Jonas Gahr Støre og hans evne til lederskap. Han må rett og slett sette en ny agenda for både debatten og politikken.

Det er mye på spill – også det rødgrønne regjeringsprosjektet og Støres egen fremtid som leder i Ap.

Støres opptreden i partilederdebatten i Arendal torsdag kveld var veldig god. Han var tydelig da han forklarte sammenhengene mellom Ukraina-krigen og strømprisene. Han levnet heller ikke tvil om at Norge fortsatt er sterkt tjent med å ta del i europeisk energisamarbeid.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet mister velgere i store lass. Statsminister Jonas Gahr Støre og hans makker Trygve Slagsvold Vedum risikerer at regjeringen rives i fillebiter hvis de ikke klarer å få folk til å forstå alvoret i situasjonen, kombinert med konkrete politiske tiltak som virker «på ordentlig», både på kort og lengre sikt.

Støre fikk stort sett svært gode vurderinger av aviskommentatorene torsdag kveld og Vedums innsats ble også bedømt til å være rimelig bra.

De to kan håpe at Arendal-debatten blir et slags vendepunkt etter at ymse strømopprørere har dominert agendaen gjennom sommeren.

Faktum er at energikrisen kommer til å vare lenge. Det vil ta mange år før Europa har løst det grunnleggende problemet, nemlig et fundamentalt misforhold mellom tilbud og etterspørsel. Det ser svartere ut nå enn før ferien, blant annet fordi tørken sør i Europa har gitt vesentlig lavere vannkraftproduksjon og trøbbel for kjernekraften. Vi har altså effekter av klimaendringer «på toppen» av Putin.

Det er bare mye mer fornybar energi som kan fikse problemet. Dette er realiteten i alle europeiske land, også i Norge. Det kommer ikke til å bli lave priser på strøm før markedet kommer mer i balanse. Det vil ta mange år.

Industrien trenger mer kraft, og klimapolitikken fordrer betydelige mengder ny fornybar energi for å kutte utslipp.

Torsdagens tv-sendte debatt viste at det egentlig er et stort flertall bak hovedtrekkene i energipolitikken i Norge, men de tradisjonelle blokkene splittes. Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Guri Melby og Une Bastholm hørtes egentlig ganske like ut. Trygve Slagsvold Vedum markerte også avstand til fløypartiene Rødt og Frp, for eksempel med sterke avvisninger av krav om makspris. Rødts Bjørnar Moxnes er den tydeligste representanten for en stor omlegging av energipolitikken og torsdag kveld var SVs Kirsti Bergstø en “light”-versjon av konkurrenten lenger ute på venstresiden.

På den andre siden står Sylvi Listhaug som talsperson for en helt annen politikk enn det brede sentrum representerer.

Koronakrisen var selvsagt veldig annerledes enn energikrisen, men det er kanskje likevel lærdommer. Etterlatt inntrykk hver gang Oslos byrådsleder Raymond Johansen sa noe, var at dette kommer til å gå bra, hvis vi hjelper hverandre alle sammen og dere hører på meg. Forskjellen er selvsagt at koronaviruset kom uforskyldt utenfra og ingen kunne skylde på gamle stortingsvedtak og drive «blame game» slik det hele tiden skjer i debatten om energi- og kraftpolitikken. Det er likevel lærdommer. Mer tydelighet, mer alvor, mer forklaring av kompliserte sammenhenger.

• Her kan du abonnere på Energi og Klimas nyhetsbrev

Det norske energisystemet ser ut som det gjør fordi det gjennom årene er gjort en lang rekke små og store politiske beslutninger. Det er Stortinget som har laget rammene, som oftest gjennom brede flertall. Energifeltet er rammet inn av politikk på alle kanter. Det er politisk styrt. Kraftprisene settes i markedet, men rammene er lagt av politikken.

Debatten handler om en hel masse små og store saker og ting som i betydelig grad er avsporinger og jager opp konflikter med mye temperatur, men som ikke leder oppmerksomheten mot oppgavene som må løses herfra og ut.

Støre og hans regjeringskolleger har hittil ikke evnet å sette agendaen selv. Det er andre som tar regien – Trond Giskes utspill på NRK Ytring og i Klassekampen denne uken er et godt eksempel. Giske er på full fart tilbake i norsk politikk og strøm(pris)krisen er en sak som gir ham mulighet til å markere distanse til Støres versjon av Arbeiderpartiet. At Giske hevder det ikke reduserer strømprisene å bygge ut mer fornybar energi er også med på å frata Støre legitimitet rundt det eneste tiltaket som virker på ordentlig på lengre sikt, nemlig å bygge ut mer kraft.

Tydeligheten Støre viste i tv-debatten torsdag kveld må følges opp også i debatter internt i Arbeiderpartiet hvis han skal beholde autoriteten. Statsministeren og partilederen må selv stå fremst i striden.

Folk flest forventer stabilitet, forutsigbarhet og lave priser. Bildet vi nå ser, er langt utenfor rammene noen har hatt fantasi til å forestille seg. Det kan komme til å bli veldig vanskelig veldig lenge. For å løse problemene må det mobiliseres bredt i samfunnet.

Trøsten er kanskje at Norge er det eneste landet i Europa der staten ikke rammes økonomisk av krisen. Tvert imot renner pengene inn. Staten blir rikere hver dag, så rik at Financial Times mener det kanskje er på tide at Norge tenker på å selge gass med rabatt til våre europeiske naboland og allierte.

På energiseminarene i Arendal er det alltid mye snakk om mulighetene Norge har med våre ressurser, vår kompetanse og den norske modellen der tillit og samarbeid er kjernen. Nå må alt dette mobiliseres i en krise som kommer til å bli både langvarig og krevende, og det er Støre som må ta ledelsen. Men står han gjennom stormen? TV-debatten torsdag kveld var et tegn på at Støre kan klare det, men det er svært mange runder igjen.