Nyheita: Regjeringa har utsett endeleg konsesjonsbehandling av utanlandskabelen NorthConnect mellom Noreg og Skottland.
Bakgrunn: Det har i langt tid vore knytt stor spaning til regjeringas behandling av NorthConnect – den planlagde kabelen for utveksling av straum mellom Noreg og Skottland. Prosjektet er eigd av Lyse, Agder Energi, Hafslund E-Co og svenske Vattenfall. I NVEs vurdering av kabelen frå desember 2019 står det at NorthConnect venteleg vil auke straumprisen i Noreg med 1-3 øre per kWh i gjennomsnitt over kabelens levetid på 40 år. Høgare kraftpris vil eigarane av kraftselskapa – kommunar, fylkar og stat – tene på. I sum vil kabelen vere samfunnsøkonomisk lønsam for Noreg fordi handelen gjev inntekter utover den høgare prisen norske forbrukarar vil betale, ifølgje NVE. Prosjekteigarane har kalkulert klimagevinsten til to millionar tonn CO2 .
#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk
I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. #Klimavalg sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.
Regjeringas høyring om NorthConnect vart avslutta 10. mars. Regjeringas konklusjon er at dei ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gå vidare med konsesjonsbehandlinga. Argumentet er at dei ønsker å hauste erfaringar med kablane NordLink (Noreg-Tyskland) og North Sea Link (Noreg-England), som er venta å kome i drift i 2020 og 2021, før dei bestemmer seg.
Mi analyse: Politisk har NorthConnect blitt like
støyfylt som ACER og andre spørsmål knytt til energisamarbeid med Europa. Motstanden
samlar både ytste venstre og ytste høgre. Så langt i 2020 har både Bjørnar
Moxnes og Sylvi
Listhaug rokke å
fremje forslag i Stortinget om å stanse utanlandskabelen. I kabelmotstandens
fremste rekke finn ein også Trygve
Slagsvold Vedum , som har valt ei anna linje enn sine forgjengarar i Senterpartiet. Hovudresonnementet
som går igjen er at meir kraftutveksling vil gi Noreg likare straumprisar med
resten av Europa – og at dette skadar norske interesser. Eller som FrPs Hans
Andreas Limi formulerte det før jul: Vi
skal ikke sponse Europa med billig kraft .
Slik FrP har
posisjonert seg etter at dei gjekk ut av regjeringa, er Høgre, KrF og Venstre
avhengig av Arbeidarpartiet for å fleirtal for NorthConnect. Den støtte vil dei
ikkje få i denne perioden. Til det er motstanden i fagrørsla og industrien for sterk. Det var tungt nok for Støre å
få Aps stortingsgruppa til å røyste for ACER for to år sidan.
Dermed hadde
ikkje olje- og energiminister Tina Bru (H) noko anna val enn å vende tommelen
ned til NorthConnect. I denne omgang. I pressemeldinga som departementet sendte
ut heiter det:
«Kraftutveksling med landene rundt oss er både bra og nødvendig. Det bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. I dette bildet er NorthConnect et interessant prosjekt. Men med endringene vi ser i kraftsystemet idag og som vil komme de nærmeste årene har vi ikke nok kunnskap nå til å vite om fordelene ved prosjektet oppveier ulempene for allmenne og private interesser som blir berørt. Med andre ord er dette verken et ja eller nei til konsesjonssøknaden.»
Hadde Bru
gitt NorthConnect konsesjon ville Stortinget stoppa henne. Å setje konsesjonsbehandlinga
på vent til etter at NordLink og North Sea Link har kome i drift, var einaste moglege
utveg med mindre ministeren ønsker å skrinlegge prosjektet for godt. Eit slikt «vente
og sjå»-vedtak kjem Ap og LO i møte og er godt i samsvar med avtalen som vart gjort mellom Ap, MDG og
regjeringspartia i 2018 om tredje
energimarknadspakke (ACER).
NorthConnect er satt på vent, men debatten vil leve vidare. For oss som ser meir kraftutveksling som ein nødvendigheit for raske utsleppsreduksjonar i Europa, og som trur det er fullt mogleg kan skape verdiar i begge endar av kabelen (og at handel er ikkje eit nullsumsspel), er dette godt nytt.
Mitt tips er Stortinget alt i neste periode kjem til å gi grønt lys til fleire utanlandskablar. Om det blir NorthConnect eller andre prosjekt skal eg ikkje seie sikkert, men fleire kablar vil det bli. Oljefallet, grundig omtalt i førre nyheitsbrev , vil gjere det vanskelegare å seie nei til grøne, lønsame industriprosjekt, som NorthConnect er eit døme på. Når oljeinntektene går ned er vi alle tent med ein høgast mogleg verdi for dei ikkje-fossile energiressursane våre, samstundes som meir vind- og solenergi i Europa treng den fornybare «makkeren» som norsk vasskraft representerer.
Kva skjer framover?
I det korte bilete: Ei av dei
mest konfliktfylte sakene i energipolitikk er skyvd fram i tid, men dei mest
hardnakka kabelmotstandarane vil framleis argumentere for at Stortinget må tvinge regjeringa til å seie nei til
NorthConnect-kabalen , sjølv om konsesjonsbehandlinga er satt på vent. Eg trur ikkje dette
synet vil vinne fram. Prinsipielt kan dette samanliknast med at Stortinget
skulle seie nei til eit konkret oljeprosjektet før Olje- og energidepartementet
hadde behandla prosjektplanen (PUD’en) og lagt han fram for Stortinget. Litt lenger fram: Alle partia er no i prosess med å lage program for
neste stortingsperiode. Kva vil partia skrive om kraftutveksling med Europa generelt
og NorthConnect spesielt? Er det risikabelt for miljøpartiet SV å vere mot
NorthConnect når MDG er for av omsyn til klimaet? Er Arbeidarpartiet
komfortabel med å stå saman med Raudt og FrP? Kan Senterpartiet finne attende
til ei meir pragmatisk plattform? I tillegg: Kan eigarane av NorthConnect – eventuelt regjeringa – gjere
prosjektet meir spiseleg alt i denne perioden, til dømes ved å kople kabelen
til satsing på havvind eller annan industri?
Det kan i så fall gi ny dynamikk i debatten. Kollega Anders Bjartnes har skrive
meir om dette i denne
kommentaren . .
