Mellompartiet De Grønne

Venstresiden kan ikke ta MDGs støtte etter stortingsvalget neste år for gitt. Det er et viktig politisk signal at MDGs påtroppende leder Une Bastholm er åpen for samarbeid med Høyre.

Nyheten: Et Høyre «som ikke er klistret til Frp» kan være en like aktuell samarbeidspartner for MDG som Arbeiderpartiet, sier Bastholm til Aftenposten – med henvisning til Arbeiderpartiets nye ulvepolitikk og partiets nei til bygging av NorthConnect-kabelen til Skottland. Bastholm sier at det er partiets organer som i 2021 avgjør om partiet skal peke ut samarbeidspartnere før valget – og eventuelt i hvilken retning et samarbeid vil gå.  

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes og medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg:

Min analyse: MDG ser ut til å velge en posisjon som Norges eneste reelle mellomparti – i den forstand at de kan samarbeide begge veier i politikken. Bortsett fra MDGs plassering er bildet foran valget neste år rimelig klart. Venstre og KrF hører sammen med Høyre og kan regne med Frp-støtte. Sp, Arbeiderpartiet, SV og Rødt vil utgjøre et rødgrønt alternativ, men det er usikkert hvilke partier som eventuelt vil gå inn i en regjering.

MDG kan havne på vippen og bli partiet som avgjør om Norge etter valget neste år får Jonas Gahr Støre som statsminister eller om Erna Solberg kan gå løs på en tredje periode. Klimapolitikkens «Europa-dimensjon» kan være med å sende MDG i retning høyresiden.

For et miljøparti, som mener at høyre-venstreaksen i politikken langt på vei er avleggs, er det ganske naturlig å være åpen for et samarbeid både mot et moderat høyrealternativ og mot en sosialdemokratisk ledet regjering. I klima- og miljøpolitikken, som naturligvis er det viktigste for MDG, er det ikke gitt at det er mest å hente til venstre. MDG kan nok finne ut av det med Ap og med SV, slik byrådssamarbeidet i Oslo viser. Men på riksplan kommer Senterpartiet inn i bildet og da blir det mer komplisert. Rødt er også en annen skål i lokalpolitikken enn når spørsmål knyttet til europeisk samarbeid former mye av den nasjonale politikken.

Hvor er konfliktene? MDG markerer seg hardt i miljøspørsmål som er knyttet for eksempel til ulvepolitikken. Her er Sp motpolen. Arbeiderpartiet ser ut til å legge seg nærmere Sp ved å ville endre naturmangfoldloven. Her er ifølge Bastholm Arbeiderpartiet nå «dårligere på miljøsiden enn Høyre». Rovdyrpolitikken vil være vanskelig uansett regjering.

Men mer interessant enn ulven er det at Bastholm peker på NorthConnect-kabelen som en sak der hun mener at Arbeiderpartiet har inntatt et «feigt» standpunkt. Hun sier det er «urovekkende at Ap ikke er tydelig på at Norge skal utveksle strøm med Storbritannia, som trenger fornybar energi for å redusere sin avhengighet av kull, men også av olje og gass».

Kraftkabelen til Skottland er mer enn en strømledning. Den inngår i en konfliktdimensjon som kommer til å prege norsk klima- og næringspolitikk mer fremover enn vi har sett på mange år, nemlig synet på norsk deltakelse i europeisk samarbeid og EØS-avtalens rolle. EUs «grønne giv» kommer til å forme markedene rundt oss. Det grunnleggende spørsmålet er om man ser på deltakelse i europeisk samarbeid som en trussel eller som en mulighet.

Hvor Rødt, Senterpartiet, store deler av SV – og minst halve Frp – står i dette bildet er det ingen tvil om; energisamarbeid og krafthandel ses som en trussel. Høyre, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet vil tradisjonelt stå på den andre siden – de vil understreke EØS-avtalens fordeler og store betydning for norsk næringsliv. Arbeiderpartiets signaler knyttet til energisamarbeidet har de siste månedene vært tvetydige, med Hadia Tajiks Facebook-video som eksempel på at Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen har rett når han sier at Sp og Ap har nærmet seg hverandre. Espen Barth Eide har sendt andre signaler om krafthandel og samarbeid, men det er politisk umulig for Ap å snu i denne saken nå og raskt gå inn for NorthConnect. Men det mer prinsipielle synet splitter likevel de rødgrønne – med Rødt og Sp i en kategori, SV og Arbeiderpartiet i en annen. Formuleringene i denne innstillingen fra Stortingets miljø- og energikomite viser skillelinjene.

At MDG så tydelig har valgt side når det gjelder NorthConnect – og bruker en retorikk som understreker at vi har ansvar og interesse i et energisamarbeid med våre naboland – er et veldig viktig trekk. Og fordi EUs «grønne giv» vil forme rammebetingelsene for norsk næringsliv og fordi Norge er så sterkt knyttet til EU i klimapolitikken, så vil saker langs denne «Europa-aksen» komme på løpende bånd.

Hva skjer fremover?

  • Une Aina Bastholm velges til ny leder i MDG og får med seg Arild Hermstad og Lan Marie Berg som nestledere, dersom valgkomiteens innstilling følges.
  • MDG er fortsatt ungt og vil ganske sikkert oppleve avskallinger der folk som av en eller annen grunn er uenige med ledelsens linjevalg hopper av.
  • Selv om partiet nå lenge har ligget ganske trygt over sperregrensen, kan man ikke være sikker på at det vedvarer. 3.9 prosent i stortingsvalget vil være et stort nederlag.
  • MDGs velgere heller nok mot venstresiden, men skal partiet vokse seg halvstort og bli en maktfaktor er trolig plasseringen i sentrum den riktige.
  • I alle andre spørsmål enn langs klima- og miljøaksen kan MDG være et parti som plasserer seg i sentrum – som Mellompartiet De Grønne.

.