Krigen i Ukraina: Hva skal Norge gjøre med super-superprofitten?

Ukraina-krigen gjør at Norge nå tjener ekstremt mye mer penger på salg av olje og gass enn noen hadde sett for seg. Det gir et ekstra ansvar. Hvordan kan vi bidra mer i Europa og ellers i verden?

NTB_gMEv9KOlciQ
Terje Lien Aasland har overtatt som olje- og energiminister etter Marte Mjøs Persen. Han overtar på et tidspunkt da olje- og gassinntektene er på et rekordnivå. Hvordan bør Norge bruke super-superprofitten? (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)

Inntil for noen uker siden hadde debatten om klima- og energipolitikken en nasjonal ramme. Det handlet mye om hvordan vi i Norge kunne skjerme oss for effekter av politikk- og markedsendringer i Europa. Russlands brutale angrepskrig forandrer bildet i betydelig grad – nærmest dag for dag.

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. #Klimavalg sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg:

Etter statsråd-rokaden er det Terje Lien Aasland som nå får jobben med å lede den norske energipolitikken.

Å forlenge strømstøtten her hjemme bør være en kurant sak for den nye statsråden. Også andre tiltak for å skjerme norske forbrukere mot ekstreme prishopp kan tenkes.

Det er vanskeligere å finne ut hvordan Norge best opptrer for å forsterke samarbeidet med våre naboland og allierte i en situasjon med ekstremt høye energipriser.

Ifølge Nordea vil Norge kunne dra inn 1750 milliarder kroner i petroleumsinntekter i år – seks ganger mer enn forventet i statsbudsjettet.

At det steinrike oljelandet Norge nå setter av store penger for å styrke den humanitære innsatsen, uten at det blir mindre til fattige og forfulgte i andre deler av verden, bør være selvsagt.

Men vi må også se med nye øyne på hvordan vi kan gjøre mest mulig for å bistå våre naboland og allierte i deres strev for å kutte avhengigheten av russisk gass. Ikke minst bør innsatsen styrkes overfor de østlige EU-landene som av historiske årsaker er koblet opp mot Russland.

  • EU-kommisjonen la tirsdag frem en plan for hvordan Europa kan redusere gassimporten fra Russland med to-tredeler allerede i år, og gjøre helt slutt på russerimporten innen 2030.

Norges ekstrainntekter fra salg av olje og gass vil i år bli ekstremt høye.

Norge kan velge å sitte stille i båten og la Oljefondet fylles opp av ufrivillig krigsprofitt. Men vi kan også ta et større internasjonalt og globalt ansvar enn det er naturlig å gjøre i fredstid. En ukes super-superprofitt – la oss si 20 milliarder – ville kunne gjøre stor forskjell raskt hvis pengene går til å fremme energieffektivisering og solenergi i land som er omfattet av støtte fra EØS-midlene.

Det trengs gode ideer og rask handling: Hvordan bør Norge bruke deler av ekstrainntektene som Putins brutale angrepskrig gir oss? Uten på noen måte å ønske det, blir Norge – i økonomisk forstand – en vinner når krigen raser.

  • NHO-sjef Ole Erik Almlid tenker i riktig bane når han vil inngå et formelt energisamarbeid med Europa.

Fordi vi er en stor gasseksportør er Norge det eneste europeiske landet som ser sorte tall i telleverket når prisene nå eksploderer. For alle våre naboland og allierte er bildet motsatt. De får betydelig økte kostnader.

Oljeprisene går også i været. Det betyr sterkt økende inntekter for Norge – mens utgiftene øker for alle andre.

Også andre råvarepriser er på full fart oppover. Det betyr inflasjonspress – og vil gjøre det dyrere å bygge ut for eksempel fornybar energi.

Europa vil med stor kraft nå gjøre tiltak som kutter avhengigheten av russisk gass, både på helt kort og på lengre sikt. Det er i Norges interesse at dette skjer – og at tempoet i utbyggingen av fornybar energi akselereres. Våre naboland kan ikke være avhengig av Putins regime. Klimaet tåler ikke mer CO2.

I fjor høst, lenge før Ukraina-krisen tok av for alvor, foreslo blant andre tidligere Statoil-sjef Harald Norvik at superprofitten fra oljesektoren fremover burde gå inn i et nytt fond som skulle hjelpe til i den globale klimaomstillingen. Ukraina-krigen forsterker begrunnelsen bak denne ideen. Hvordan den kan virkeliggjøres er ikke noe som kan besluttes over natten, men forslagets intensjon bør følges opp.

Norge har – som en vellykket petrostat – et ansvar som strekker seg utover egne landegrenser.