EUs kraftmarkeds­reform: EØS-relevant fra ende til annen

På første side av EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform står det i parentes at dette er «Text with EEA relevance», altså et regelverk som vil gjelde også for EØS-landet Norge.

Det er et svært omfattende regelverk for energi- og kraftmarkedene i EU og EØS fra før – og nå kommer det forslag om endringer i mange direktiver som i tidligere versjoner er gjort gjeldende for Norge.

  • Les Alf Ole Asks sak om innholdet i kraftmarkedsreformen som EU-kommisjonen presenterte tirsdag.

Tilfeldigvis presenteres forslaget noen dager før Senterpartiets landsmøte, der det foreligger forslag om å si klart nei til EUs fjerde energimarkedspakke.  Kraftmarkedsreformen innebærer nytt regelverk oppå den fjerde pakken – og forslag til reguleringer for eksempel om hvordan anbud for utbygging av ny kraftproduksjon skal organiseres.

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg:

Må spørre Brussel

Det legges også opp til en mekanisme der statene kan gå inn å regulere kraftprisene hvis de er svært høye. Men det er EU-kommisjonen som skal avgjøre om krisetiltak kan innføres. For Norges del betyr det Eftas overvåkingsorgan ESA. Dette er ikke noe norske myndigheter kan bestemme selvstendig uten å spørre Brussel først.

I Senterpartiet vil dette ganske sikkert bli sett på som nok et eksempel på at Norge har overlatt altfor mye makt til EU på energiområdet allerede – og at det i alle fall ikke bør åpnes for enda en runde med EU-tilpasning.

Og foran SVs landsmøte snakker påtroppende leder Kirsti Bergstø om at Sp og SV vil kunne finne sammen mot «overstyringer fra EU og stadig nye EØS-regler».

Det er dessuten langt fra opplagt hvordan verdien av den norske vannkraften vil bli priset i et system som skiller mer mellom fleksibel og ikke-fleksibel kraftproduksjon, slik EUs reform legger opp til. Verdien av den regulerbare vannkraften vil være svært høy også fremover. Norske kunder risikerer å måtte betale en høy pris for dette, dersom man ikke finner ordninger som omfordeler verdiene på en god måte.

Strømprisutvalget som kommer med sin innstilling til høsten vil måtte teste sine ideer mot det nye EU-regelverket som er under utforming.

Acer i Høyesterett

Parallelt med de politiske prosessene har Høyesterett nylig meddelt at Nei til EUs søksmål om Acer-vedtakets gyldighet skal behandles i plenum. Vår høyeste domstol betrakter altså dette som en svært viktig sak. Hvis Nei til EU vinner frem, vil beslutningen om å innlemme den tredje energimarkedspakken Stortinget gjorde i 2018 kunne bli kjent ugyldig. Acer-vedtaket ble fattet med alminnelig flertall, uten at «EU-paragrafen» i grunnloven ble brukt. Den skal sikre mindretallsvernet ved suverenitetsavståelse. Dette er altså ikke noen man kan ta lett på.

I det nåværende Stortinget er det ikke noe tre-fjerdedels flertall for å avstå suverenitet, slik det var i forrige periode. Men da omgikk flertallet denne problemstillingen for å unngå å skape presedens.

Høyesteretts behandling av denne saken kan få enda større rekkevidde enn Fosen-saken og snevre inn Stortingets handlefrihet i EØS-saker vesentlig.

Norge tett innvevd

Det er ingen tvil om at Norge gjennom årene har overlatt mye av regelproduksjonen og politikkutformingen på klima- og energifeltet til EU. Den videre behandlingen av kraftmarkedsreformen vil synliggjøre dette ytterligere. Norge er så tett innvevd fysisk og økonomisk med våre naboland at det er svært vanskelig å se for seg et regime som innebærer at Norge, i hovedsak, ikke følger regelverket som utvikles. En #norexit på energiområdet vil ha store og uoversiktlige konsekvenser og kanskje sette EØS-avtalen som sådan i spill. Det er flere parter i dette gamet. Norge kan ikke plukke fritt fra EUs regelverk. Også EU-siden kan under gitte omstendigheter velge å sette ting på spissen.

Det kan vise seg å være grenser for hvor lenge Norge kan vente med å innføre relevant EU-regelverk, som stadig utvikles og blir gjort gjeldende i nabolandene.

Tenkningen bak EUs kraftmarkedsreform er å gjøre forbrukere og næringsliv mindre utsatt for høye og svingende priser, samtidig som det investeres friskt i fornybar energi. Lange kontrakter skal dempe priseffekten fra fossil kraftproduksjon, mens lokal energiproduksjon og -deling stimuleres. Avkarboniseringen skal skje med forbrukerne om bord – til gunst for folk flest.

Målene samsvarer godt med ønskene fra et bredt flertall i det norske Stortinget. Lengre kontrakter er som kjent et hovedgrep også fra regjeringens side.

Upopulær regjering

For den skadeskutte og upopulære Støre-regjeringen betyr EUs kraftmarkedsreform likevel trolig mer bråk og intern uenighet. Strømprisene er en varig plage – ikke bare for Arbeiderpartiet, men for hele det energipolitiske etablissementet. Tilliten til hele energisystemet, kraftbransjen og institusjonene, er på et lavmål. Det er en svært stor jobb å gjenvinne tilliten, og det er ingen som har oppskriften klar.

Senterpartiet er stort sett enig med seg selv når det gjelder energipolitikken, selv om enkelte stiller krav som går lengre enn partiledelsen legger opp til. I Arbeiderpartiet er holdningen mer splittet. Men det er ingen tegn på at Jonas Gahr Støre vil gi etter når det gjelder krav om systemendringer – og EØS-avtalen kommer Ap til å holde fast på.

Senterpartiets landsmøte kan gi Støre enda mer å kjempe mot. «Senterpartiet er mot å gi makt over norsk energipolitikk til EU», heter det i vedtaksforslaget. Da blir det vanskelig å akseptere EUs kraftmarkedsreform, selv om innholdet og målene er ganske godt i tråd med Ap/Sp-regjeringens politiske linje.