Energisikkerhet og klimakutt – to sider av samme sak

Krigen i Ukraina: Energisikkerhet og klimakutt må gå hånd i hånd når Europa skal slutte å bruke russisk gass. Norsk klima- og energipolitikk må formes i samsvar med våre naboland og alliertes interesser.

NTB_pUZBwPJgmx8
Russlands angrepskrig i Ukraina blir mer og mer brutal. Bildet er fra Kharkiv, etter et angrep mot byens rådhus. (Foto: Pavel Dorogoy, NTB/AP)

Vladimir Putins brutale angrepskrig i Ukraina skaper mer menneskelig lidelse og død for hver time som går. Heldigvis står vesten samlet. Samarbeidet i Nato og EU gir demokratiet vern mot diktaturet og barbariet.

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. #Klimavalg sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg:

At sikkerhetspolitikk og energipolitikk henger sammen er ikke nytt, men blir selvsagt satt på spissen når Europas land nå skal slutte å bruke russisk gass. Fornybar energi er frihetsenergi, konstaterte Tysklands finansminister Christian Lindner da den tyske regjeringen søndag gjennomførte et historisk skifte i sin politikk.

Uten å kjøre oss fast i en forhastet debatt om norsk EU-medlemskap, må vi umiddelbart spørre hvordan Norge kan bidra mye mer kraftfullt til Europas uavhengighet av russisk gass. Dette bør kunne samle bred politisk støtte.

Å produsere gass i størst mulige volum fra eksisterende gassfelt er åpenbart riktig, men det er ingen løsning å bruke kapital og krefter på leting etter mer gass i nye områder i nord.  Forskningssamarbeidet med Russland om utnyttelse av petroleumsressurser i Barentshavet er en fillesak i det store bildet, men bør avvikles umiddelbart.

Det er også viktig å huske at gassen har datostempel i Europa. Den skal vekk, i likhet med annen fossil energi.

Den norske energi- og klimapolitikken er tett koblet til EUs gjennom EØS-avtalen, kvotemarkedet og avtalen om felles gjennomføring av klimamålene til 2030. Tross dette har stemningen de siste årene gått i retning av nasjonale løsninger, sist manifestert gjennom striden om hybridkabler fra havvindprosjekter.

Uten å miste blikket for hva som tjener norske interesser, må vi nå vende oss utover. Norge må også se hva som tjener våre naboer og allierte. Klima- og energipolitikken må bli mer «europeisk» i sin tilnærming.

Det er for eksempel muligheter for å bruke såkalte «fleksible mekanismer» i avtalen med EU. Norge kan bistå betydelig – og raskt – i land som nå trenger å finansiere tiltak innen energieffektivisering eller fornybar energi. Mange av de østlige EU-landene er svært avhengige av russergassen. Hvem som får godskrevet klimakuttene for dette er egentlig ikke så viktig. Det viktige er at de kutter utslipp og samtidig erstatter russisk gass.

Dette handler ikke om å redusere innsatsen for klimakutt i Norge og å «kjøpe seg fri», men å bidra så effektivt og raskt som mulig til bedret energisikkerhet i mange europeiske land.

Norge bidrar til EU økonomisk gjennom EØS-avtalen, og med gassprisene vi kan vente de nærmeste årene vil det være rett og rimelig om vi bidrar mye mer til den store jobben det er å omstille Europas økonomier fra fossilavhengigheten – og til bedre energisikkerhet. Det er massive investeringer som skal til.

Slik støtte fra norsk side kan sikkert organiseres på mange måter, men det er et slags «Europa-Enova» jeg tenker på. Det kan hende det finnes eksisterende EU-ordninger man kan henge seg på. Mange av de mindre velstående EU-landene kan gjøre klimatiltak som også er svært kostnadseffektive. Poenget er dette; bruk mer norske penger til tiltak i Europa som både gir klimakutt og økt energisikkerhet!

Avvenningen fra russergass blir ikke kostnadsfri, men er nødvendig – og det er dyrere å la være. Uten russisk rørgass er det prisen på LNG som vil bestemme hva europeerne må betale for gassen. Det kommer til å bli svært dyrt. Fornybar energi vil være mye billigere, men ingenting kommer av seg selv.  

Hver solcelle, hver varmepumpe, hver glava-matte, hvert biogassanlegg, hver vindmølle – alle tiltak som reduserer bruken av gass er hver for seg et lite steg i retning større energisikkerhet.

Disse stegene er samtidig bidrag til den store omstillingen som trengs for å erstatte russergassen og samtidig holde fast i målet om netto null.

Store havvindprosjekter, hydrogenlagre og ny kjernekraft gjør større innhogg i den fossile økonomien, men tar mer tid.

Før eller senere skal også et fritt og demokratisk Ukraina gjenoppbygges. Landet har store arealer og svært godt grunnlag for bærekraftig og fornybar energiproduksjon – både til eget lands befolkning og som partner til andre land i EU. Russlands angrepskrig er brutal og meningsløs. Vi må bare håpe at Putin snart tvinges på retur.