Energikrisen: Det trengs en felles kraftinnsats - vi har ikke råd til å sløse med ressursene

Dette er 12. utgave av Klimalederen i 2022 (se boksen). Du kan abonnere på Klimalederen på samme måte som på Energi og Klimas øvrige nyhetsbrev.

NORGE I OMSTILLING

Norge trenger en bred og kraftfull mobilisering for å møte energikrisen. Ledere i næringsliv og offentlige virksomheter har ansvar for å sette i verk tiltak som bidrar – både på kort og lengre sikt.

Klimalederen er et samarbeid mellom Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima og Skift – næringslivets klimaledere. Klimalederen analyserer og kommenterer viktige nyheter på klima- og energifeltet, både globalt, i Europa og i Norge.

Klimalederen er spesielt rettet mot beslutningstakere som trenger kunnskap om de viktigste nyhetene som beveger det grønne skiftet.

Energi og Klima er ansvarlig for innholdet, og Klimalederen er skrevet av Energi og Klimas redaktør Anders Bjartnes. Klimalederen vil det neste halvåret komme ut hver tredje uke. Det sendes ut i Skift-nettverket og publiseres på Energi og Klima.

Energikrisen i Europa og strøm(pris)krisen i Norge kan bare løses hvis vi tar ondet ved roten. Det er knapphet. Det kommer til å være sånn lenge.

Vi trenger mye mer fornybar energi. Og vi trenger et mye mer effektivt forbruk. Veien mot nullutslipp blir mye enklere om vi skalerer opp innsatsen nå.

Refleksen er ofte at det ropes på staten, slik vi til dels ser i diskusjonen om strømstøtte til næringslivet. Noen andre (les politikerne i regjering og storting) må ordne opp. Og ja, det er ofte slik at rammebetingelser både må og bør skrus på. Men det er også slik at ledere i næringsliv og i offentlige virksomheter har et stort selvstendig ansvar for å handle i krisen vi nå står i. Mange kan gjøre mye.

Det som kan øke tilbudet av fornybar energi raskest, er å bygge ut solenergi på alle slags tak som egner seg. Lagre og andre forretningsbygg er spesielt gunstig. Selskaper i bransjen melder om sterk etterspørsel og potensialet er stort, ifølge Bjørn Thorud i Multiconsult.

Å få kartlagt om man har takarealer som egner seg for solenergi, bør derfor være svært høyt på dagsordenen nå i høst. Jo mer som er bygd ut innen neste sommer, jo større blir bidraget for å møte krisen. Mer solenergi vil være med på å dempe strømprisene og legge til rette for at mer vann kan holdes igjen i magasinene til bruk når det virkelig trengs. Mer solenergi er derfor bra ikke bare for den enkelte bedrift, men også for samfunnet. Hvis DU legger solceller på ditt tak, får VI alle litt billigere strøm.

Den samme logikken gjelder for alle slags enøk-tiltak. Jo mer det investeres for å få etterspørselen ned, jo bedre er utsiktene til å gjenopprette balansen i markedet.

Det trengs felles innsats. Kanskje Samfunnsbedriftene, NHO og Virke kan gjøre en innsats, sammen med Skift-nettverket og alle Klimapartner-medlemmene landet over. Tillitsvalgte i LO og andre deler av fagbevegelsen kan påvirke på mange arbeidsplasser. Kommunenes Sentralforbund (KS) kan bidra til å sette press på landets kommuner, mens bankene kan hjelpe sine kunder til å finne gode finansieringsløsninger. Mer lokal energiproduksjon og mer effektiv energibruk hjelper både på kort og lang sikt. Man blir mindre eksponert for svingninger i markeder og priser.

Men om mye kan gjøres lokalt, er det også spørsmål som må løses av politikerne. Veien ut av både kraft- og klimakrisen handler om å utnytte ressurser langt mer effektivt enn i dag. Vi må sørge for at samfunnet får mest mulig igjen for investeringene som er gjort og naturinngrepene som er foretatt.

Det er mange eksempler på det motsatte. For eksempel gjør mangelen på kraftlinjer mellom nord og sør i Norge at verdifull fornybar energi går tapt.

Det er ikke bra at vannet i regulerte vassdrag går på havet uten å lage strøm. Investeringene er gjort, naturinngrepene foretatt. Kraftselskapene og deres eiere taper penger, mens forbrukere lenger sør i landet ville sluppet litt billigere unna om mer kraft kunne sendes fra nord til sør.

Mange småkraftverk står nå i fare for å havne i økonomisk krise på grunn av de svært lave strømprisene nord for Dovre og Sognefjorden. Konkurser truer, ifølge Småkraftforeningen. At Sp-politikere på Vestlandet derfor ber om mer overføringskapasitet sørover er et signal Trygve Slagsvold Vedum bør merke seg. Småkraft er en særs grunneiervennlig bygdenæring. Men skal det være lønnsomhet (og ressursrente) i småkraft, så må den kunne selges til et betalingsvillig marked. Da trengs det kraftledninger.

Kraftledninger, internt i land og mellom land, er en forutsetning for at de fornybare energiressursene utnyttes godt. Mer ledninger nord-sør i Norge er derfor et ytterst viktig tiltak for å motvirke dårlig utnyttelse av verdifulle ressurser.

Det er magasinkapasiteten, altså evnen til å lagre strøm, som gjør den norske vannkraften ekstra verdifull. Staten bør ikke kunne beslaglegge superprofitten uten videre. Pengene bør tilbake til de egentlige eierne, nemlig folket.

Jeg skriver om dette i #Klimavalg-kommentaren som ble publisert tidligere i uken.

EUROPAS GRØNNE GIV

Det har stått skrevet i klimaforskernes rapporter gjennom mange tiår at det sørlige Europa vil kunne oppleve mer tørke og hetebølger etter hvert som klimaendringene slår til. Denne sommeren har vist oss hva dette handler om.

Det er fysisk klimarisiko vi er vitne til når tørken rammer landbruket langs Po og Loire og når lekterne på Rhinen ikke kan lastes som normalt på grunn av lav vannstand. Både mat- og energiproduksjonen settes i spill. Produksjonen av vannkraft sør i Europa er kraftig redusert målt mot det som har vært vanlig. Bøndenes avlinger tørker bort. At det samtidig er tørke også på det amerikanske og asiatiske kontinentet viser at utsiktene fremover er dystre. Når regnet kommer, plasker det ned mot en overflate som er knusktørr og knallhard. Vannet absorberes ikke. Det blir flom.

Tørste villsvin slafser i seg druene på franske vinmarker. Hør podkasten der Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask snakker med Kirsten Øystese om tørkens virkninger i Europa.

Samtidig viser markedet nå daglig at mangelen på energi kan bli prekær. Prisene både på gass og strøm har nådd ekstreme høyder. Bildet er mye verre nå enn det var før ferien. Effektene av tørken kommer «på toppen» av Ukraina-krigen.

Les Alf Ole Asks sak om hvordan tørken forverrer Europas energikrise.

De ekstremt høye prisene på gass og strøm kommer til å gi store ekstraregninger for forbrukerne. Antallet energifattige vil skyte i været. Mange vil ha trøbbel med å betale regningene. Statene må trappe opp støtteordningene, men til slutt må regningene betales av folk flest, enten det er som forbrukere eller skattebetalere.

Les Olav A. Øvrebø om hvordan priskrisen slår ut i Storbritannia og Tyskland.

Det er all grunn til å tro at de høye energiprisene og den høye inflasjonen vil skape politisk uro i mange europeiske land utover vinteren.

At de ekstremt høye energiprisene vil virke inn på den generelle økonomiske utviklingen i Europa, er opplagt.

Og tro ikke at dette blåser over raskt.

Den belgiske statsministeren Alexander De Croo advarte mandag denne uken om at de neste fem til ti vintrene kommer til å bli vanskelige. Det er et fundamentalt gap mellom tilbud og etterspørsel. Det kommer til å vare inntil Europa produserer mye mer fornybar energi i dag.

I mellomtiden kan mye industri bli slått ut. De høye gassprisene får nå en polsk kunstgjødselprodusent til å skru ned produksjonen. Forleden varslet Hydro at de stenger ned en aluminiumsfabrikk i Slovakia. Det kommer til å bli flere slike nyheter utover vinteren.

Få med dere denne kommentaren fra FTs Pilita Clark om hvor uendelig misvisende det er å skylde krisen vi nå står i på klimapolitikken.

Det er bare å forberede seg på at vinteren blir tøff. Det blir vanskelig uansett, men lettere om europeiske land går løs på oppgaven i fellesskap. I denne artikkelen skisserer analytikerne i tankesmien Breugel hvordan Europa kan få til mer sammen enn om landene strever hver for seg.

DET GLOBALE BILDET

Nyhetsmeldingene fra Kinas Sichuan-provins de siste dagene er som et manuskript for beskrivelsen av en sommer mot slutten av århundret – i et scenario der Paris-målene ikke er møtt.

Sichuan opplever den verste tørken på mer enn 50 år. Temperaturene har oversteget 40 grader.

Tørken og varmen får store virkninger på landbruksproduksjonen. Hetebølgene rammer mais- og risavlingene i deler av Kina. Særlig kan det bli mye mindre ris enn normalt hvis varmen fortsetter, forteller Bloomberg med Goldman Sachs som kilde.

Tørken slår ut vannkraften, som normalt leverer det meste av kraften i provinsen. Nå er vannmagasinene tomme, vannkraftproduksjonen halvert i forhold til normalen. Vannkraft er svært viktig i Kina, men det blir ikke strøm uten vann i elvene. Samtidig driver hetebølgene etterspørselen etter strøm oppover – fordi folk vil kjøle ned boliger og kontorer.

I andre deler av landet forstyrrer styrtregn og flommer produksjonen og transporten av blant annet kull.

Når vannkraftproduksjonen rammes må den erstattes av andre kilder, først og fremst kull. Men det er ikke nok strøm til å dekke etterspørselen. Det er mangel på kraft. Det spares i husholdninger og på kjøpesentre, men det er industrien som får beskjed om å stenge ned.

Derfor slår kraftmangelen ut industriproduksjon i et betydelig omfang i Sichuan. Igjen ifølge Bloomberg er dette bildet nå:

Litium og batterier: Produksjonen av viktige materialer for verdens fabrikasjon av elbiler er delvis skrudd av på grunn av mangel på strøm.
Solenergi: Både produsenter av moduler og solcelle-silisium har stoppet produksjonen.
Også aluminiumsverk og kobber-produksjon er delvis nedstengt fordi det ikke er nok strøm.
Bilprodusenter i regionen har stoppet eller redusert sin produksjon.

Kinesiske myndigheter vil bygge ut mer vannkraft, kjernekraft og kraftlinjer for å møte underskuddet, i tillegg til den sterke utbyggingen av vind- og solenergi. Men også i Kina kan det bli kamp om arealene.

I Kina som i Norge og Europa vil bedre strømnett (ledninger) gjøre at man får utnyttet produksjonen bedre.

Denne saken fra Axios har harde fakta om Kinas hetebølge.

Denne lille fortellingen fra Kina er ganske lik bildet vi i sommer ser utspille seg både i USA og Europa. Det er tørke på tre kontinenter samtidig.

Klimaendringene slår rett inn som risikofaktor både for samfunnet i stort og for en rekke sektorer i næringslivet.

Nedstengningene i Sichuan kan gi virkninger for industrier over hele verden som er avhengig av leveranser fra denne delen av Kina. Prisene på innsatsfaktorer og råvarer kan få kraftige dytt oppover og slå ut i verdikjeder et sted på kloden som ligger langt unna denne kinesiske provinsen.

Vi vet ikke om sommeren 2022 vil danne et mønster for de kommende somrene, men det som skjer, sammenfaller med hva vitenskapen har sagt oss at vil komme til å skje hvis vi ikke raskt stopper utslippene av klimagasser.

Det blir derfor stadig viktigere for alle aktører i næringslivet å sjekke ut hvilken klimarisiko man er utsatt for. Hva slags fysisk klimarisiko kan påvirke leverandørkjeden eller produksjonen av energi som den er avhengig av? Kan transport og logistikk bli rammet? Kan politikken brått endre kurs?

Her gjelder det å være forberedt. Overraskelser kan komme uansett, men å se gjennom egen virksomhet nøye er helt nødvendig.

Har ikke klimarisiko vært på dagsordenen i selskapenes styrer tidligere, er tiden i alle fall inne nå.

Vil du gå dypere? Energi og Klimas nyhetsbrev gir deg nyheter og bakgrunn – sammen med vår podkast, våre ekspertintervjuer – og ikke minst vår dekning fra Brussel.