— Ifølge våre scenarier må vi bygge 1800 km høyspentnett innen 2015, og 3300 km i tillegg innen 2020, altså over 5000 km. Vi ligger etter – til nå er det bygd 200 km av de første 1800, så vi må få opp farten, sier Stephan Kohler, direktør for Deutsche Energie-Agentur (Dena).

Mandag orienterte han journalister i Berlin (blant dem undertegnede) om status for Tysklands Energiewende. Dena er en delvis statseid virksomhet som fungerer som kompetansesenter for fornybar energi, energieffektivisering og framtidens energisystemer. Kohler har dermed en viktig rolle som formidler mellom det offentlige og næringslivet i kjernespørsmål for energiomstillingen.

“Die Energiewende”, som altså innebærer at det siste tyske atomkraftverket stenges i 2022, har fire hovedpunkter: Utbygging av fornybar energi som vind og sol; nettutbygging; energieffektivisering; og bygging av nye konvensjonelle kraftverk som sørger for den nødvendige forsyningssikkerheten.

Av disse er det bare fornybar-delen som er foran skjema, på de andre tre punktene ligger man etter, framholder Kohler. Med fornybar energi går det til gjengjeld unna: Kohlers nyeste anslag er at innen 2022 vil 48 prosent av Tysklands strømforbruk dekkes av fornybar energi. I 2002 var det under 8 prosent.

Trenger tysk koordinering

Det finnes også de som mener fornybar-andelen kan bli enda høyere. Fredag denne uken møter kansler Angela Merkel statsministrene i Tysklands 16 delstater. Målet er bedre koordinering av energiomstillingen. Delstatene lager nemlig sine egne planer for utbygging av fornybar og nett. Hvis man legger sammen delstatenes målsettinger, kommer man til hele 63 prosent fornybar-andel av strømforbruk i 2022, ifølge Kohler. Dette anser imidlertid Dena som urealistisk.

— Vi har nå 16 forskjellige energiomstillinger. Det er forståelig at delstatene vil ha stor utbygging som gir mange arbeidsplasser og investeringer. Men dette må koordineres så vi ikke bygger vind der hvor det ikke er nettforbindelse, noe som fører til at vindmøllene må stoppes når det blåser. Vi sier at vi må synkronisere utbyggingen av fornybar med nettutbyggingen, sier Kohler.

Behovet for koordinering skisserer Kohler med Schleswig-Holstein som eksempel. Delstaten i nord planlegger å bygge 13000 megawatt (MW) landbasert vindkraft og 3000 MW offshore vind innen 2020. På det meste er Schleswig-Holsteins energibehov 2000 MW. For det er særlig i Sør-Tyskland man trenger energi: Der er storforbrukerne av energi i industrien, og der er det også tettest mellom atomkraftverk som skal stenges.

Lagre overskuddsstrøm i Norge

Det er også i Schleswig-Holstein at den planlagte kabelen mellom Norge og Tyskland skal ilandføres. Kohler ser framfor alt en rolle for norsk vannkraft som indirekte lagringsplass for tysk overskuddsvind.

— Vi kan levere strøm til Norge når det blåser mye, så kan vannkraftverkene redusere sin produksjon i de periodene, sier Kohler.

Norske vannmagasiner blir i så fall en av mange lagringsmuligheter for strøm som ikke kan brukes umiddelbart fra sol- og vindkraftverkene i Tyskland. Den viktigste lagringen framover vil skje med pumpekraftverk i Tyskland, Sveits og Østerrike. På sikt vil overgang til en elektrisk bilpark, der bilbatteriene fungerer som desentralisert lagringsplass, spille en rolle. Og når vi kommer til 2025-2030 vil “power to gas” også behøves, og her gjelder det å forske seg fram til gode løsninger i tide, framholder Kohler.

Må tenke europeisk

Energiomstillingen var en tysk beslutning, men flere snakker nå om behovet for å tenke europeisk i energipolitikken. Kohler lyder her som et ekko av miljøvernminister Peter Altmaier, som vektla det samme på en energikonferanse om Tyskland og Norden nylig. Her er noen av Kohlers argumenter for europeisk samordning:

• Nett: Med mer fornybar vil utvekslingen av strøm over grensene være mye større enn før. Dermed trengs mer mellomlandsforbindelser og koordinering. Eksempel er solenergi: Tyskland skal bygge ut solcelleanlegg med kapasitet på 50000 MW. I en fin sommerhelg er forbruket på 30000 MW. Overskuddet må sendes et sted. Særlig viktig er bedre nett mellom øst og vest i Europa, mener Kohler: Til Polen, Tsjekkia og Baltikum.
• Fornybar: Utbyggingsplaner for fornybar energi i Europa må avstemmes landene i mellom. Europa er ikke større enn at man ofte har det samme været. Tyskland profiterer i dag på at det er lite solenergi i nabolandene Frankrike og Polen, og kan sluse strømtopper dit. Men hva om disse landene også bygger ut? Når solen skinner blir alle de små solanleggene til ett kjempestort kraftverk. Ikke et problem i dag, men kan bli det i 2025-30 – og det er ikke lang tid i energisammenheng.
• Ikke ett system for subsidier: Kohler tror imidlertid ikke at EU vil enes om ett felles, enhetlig støttesystem for fornybar. Det blir for politisk vanskelig å få gjennom.
• Europeisk kapasitetsmarked: Energiaktører i flere land har en tid ønsket såkalte kapasitetsmarkeder, der energiselskaper får betalt for å stille kapasitet (fra fleksible gass- og kullkraftverk) til rådighet og slik garantere forsyningssikkerhet. Ordningen ses som nødvendig fordi bygging av nye konvensjonelle kraftverk ikke er lønnsomt i dagens marked. Kohler støtter kapasitetsmarkeder, men sier det er helt nødvendig å koordinere innføringen på EU-nivå slik at de avstemmes med det europeiske indre markedet for energi. Hvis en europeisk diskusjon begynner om dette nå, kan slike markeder være på plass innen 2020, framholder han. Dena vil ha anbudsbaserte løsninger som er markedsøkonomisk basert, ikke nye subsidieordninger for kraftverk.