Skipsfarten trenger et overgangsmarked

På 30 år må internasjonal skipsfart gå fra å være 100 prosent avhengig av fossilt drivstoff til å bli tilnærmet utslippsfri. En markedsplass for finansiell handel med grønne drivstoffer kan gjøre overgangen enklere.

Netto null utslipp innen 2050 er i ferd med å etablere seg som standarden ansvarlige land og selskaper styrer mot. Et mindre ambisiøst mål er rett og slett ikke forenlig med målene i Parisavtalen.

Men skipsfarten er på kollisjonskurs med klimamålene. FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) vedtok i 2018 en ambisjon om å halvere utslippene innen 2050, sammenliknet med rekord-utslippsåret 2008. Selv denne ambisjonen er skipsfarten langt unna å nå. IMOs fjerde klimagasstudie viser at skipsfartens utslipp kan øke fra rundt 1 milliard tonn CO₂ i dag til opp mot 1,5 milliarder tonn CO₂ i 2050.

Skipsfartens største klimaproblem er på landsiden

Skipsfarten er en av de vanskelige sektorene å avkarbonisere. Alle store skip som går i internasjonal handelstrafikk, er bygget for å gå på fossilt drivstoff. Fossilt drivstoff er også det eneste drivstoffet som er tilgjengelig.

Det er en svær operasjon å gjennomføre et grønt skifte i skipsfarten. Det trengs store volum utslippsfritt eller klimanøytralt drivstoff.

Hvis vi skal vente på at skipene begynner å etterspørre alternative drivstoffer, kan det ta flere tiår før etterspørselen og produksjonen kommer opp i tilstrekkelig volum.

Opprinnelsesgarantier, som premierer grønne drivstoffer, kan gjøre ventetiden og overgangsfasen kortere.

Garanti for grønn opprinnelse

Vi kjenner opprinnelsesgarantier fra strømmarkedet. Produsenter av fornybar strøm får en ekstra inntekt ved å selge opprinnelsesgarantier tilsvarende den mengden fornybar strøm de produserer. Kjøpere av opprinnelsesgarantier får en dokumentasjon på at det produseres like mye fornybar strøm som den mengden strøm de henter ut fra strømnettet. Det er ikke alle som liker dette markedet, men det gir mening fordi man i et såkalt masket strømnett – der produksjonen kommer fra ulike produksjonskilder – ikke kan skille mellom strøm som er produsert fra fossil energi og strøm fra vann, vind og sol.

Grønt drivstoff er et fysisk produkt som kan være lettere å skille fra det fossile drivstoffet i teorien, men ikke nødvendigvis i praksis. For at en kjøper av sjøtransport skal kunne velge fysisk grønn transport, må drivstoffet være tilgjengelig i havnene som varene skal fraktes mellom. Hvis et skip frakter varer for flere kunder og bruker et blandingsdrivstoff som for eksempel er 20 prosent karbonfritt, kan man ikke si hvilke varer som fysisk fraktes på karbonfritt drivstoff og hvilke som fraktes med fossilt drivstoff.

Finansielt marked legger til rette for et fysisk marked

Først når store deler av skipsflåten kan bruke blandingsdrivstoff, ulike type drivstoffer eller 100 prosent karbonfritt eller karbonnøytralt drivstoff og tilgangen til drivstoffet samtidig er god i store deler av verden, er fysisk grønn transport et reelt alternativ. 

Før vi kommer dit, kan opprinnelsesgarantier benyttes.
Konkret vil et opprinnelsesgarantimarked innebære at en kjøper av sjøtransport betaler et påslag på transporten for å få varene fraktet uten utslipp. Påslaget må være beregnet basert på drivstoffbehovet for den aktuelle transporten. Ekstrainntekten må sluses tilbake til å finansiere produksjon av grønt drivstoff, for eksempel produksjon av grønt hydrogen, grønn ammoniakk, biogass eller grønn metanol. En vareeier kan også kjøpe opprinnelsesgarantier direkte fra en produsent av grønt drivstoff. Kjøpere av opprinnelsesgarantier kan benytte garantiene i sitt klimaregnskap for å kompensere for utslippene knyttet til sjøtransport.

Transparens er avgjørende

Et marked for opprinnelsesgarantier har mulige svakheter. Det er fare for både grønnvasking og dobbelttelling. Derfor er åpenhet og transparens avgjørende. Åpenhet er ikke noe skipsfarten har vært vant til eller ivret for, men det kommer mer og mer. Vi ser det i EUs regelverk for rapportering av drivstofforbruk og utslipp der dataene i årsrapportene er tilgjengelig. Med Poseidon Principles er banker og andre långivere enige om en metode for å beregne klimaavtrykket fra deres shippingportefølje og de offentliggjør scoren årlig. Den samme åpenheten har aktørene som har sluttet seg til Sea Cargo Charter, som blant andre Equinor, Ørsted, Shell, Total og Trafiguera, forpliktet seg til.

En undersøkelse fra i høst viste at over 70 prosent av amerikanere vil velge å handle varer som er fraktet på renere skip, selv om det skulle gi noe dyrere transport.

Med større åpenhet og transparents kan kunder, långivere og myndigheter stille krav, og følge med på om skipsfartens energibruk blir grønnere.

Grønne drivstoffer blir mer konkurransedyktige

Den tidligere sentralbanksjefen i Storbritannia, Mark Carney, har tatt initiativ til Task Force on Scaling Voluntary Carbon Markets. Carney mener at et frivillig marked for handel med utslippskreditter er helt avgjørende å få på plass når stadig flere land og selskaper vedtar mål om netto null utslipp.

Også innen skipsfart kan utslippskreditter brukes til å kompensere for utslipp, men for å avkarbonisere skipsfarten fysisk, er et teknologiskifte helt nødvendig.

Fossilt drivstoff er bortimot umulig å konkurrere mot i dag, men prisdifferansen vil krympe når produksjon av alternative drivstoffer skaleres opp.

Med et finansielt marked for kjøp og salg av opprinnelsesgaranterte grønne drivstoffer, vil det strømme penger inn i verdikjeden. Når skipsfarten får raskere tilgang til større volum grønt hydrogen, grønn ammoniakk, biogass eller grønn metanol vil det også være fysisk mulig å fase ut fossilt drivstoff i skipsfarten.