For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

Et forbruksbasert klimaregnskap tar utgangspunkt i utslippene fra alle valg du og jeg som forbrukere gjør i hverdagen. Vi har metodene for å få på plass denne typen statistikk i Norge og Norden, så hvorfor nøler vi?

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Vi foreslår at staten etter hvert går over til en type strømstøtte som utbetales uavhengig av den enkeltes forbruk, skriver Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl.

Hydrogen, havvind og batterier – med dagens rammevilkår og myndighetenes uklare ambisjonsnivå stiller vi langt bak våre naboland, skriver Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Norge trenger en aktiv industripolitikk som demper oljeaktiviteten og setter fart på grønn industri, skriver Jonas Algers og Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Dagens fastpriskontrakter fjerner insentivene for å tilpasse strømforbruket til prisen. Fastpris med avtalt volum kan derimot gi økonomisk sikkerhet samtidig som insentiver til fleksibilitet beholdes, skriver Gerard Doorman.

Vi trenger en modell som kan «kickstarte» utbyggingen av havvind. Oljeselskapene bør dekke ekstrakostnaden, skriver artikkelforfatterne.

Energitiltak i bygg er den raskeste veien til å unngå kraftkrise og fremtidige strømprissjokk for husholdninger og næringsliv, skriver 27 organisasjoner i et felles innspill til statsbudsjettet for 2023.

Elektrifisering av sokkelen må til, men kan bidra til kraftunderskudd som fortrenger grønn industri. En mye raskere utbygging av havvind er trolig eneste løsning på floken, skriver Stig Schjølset og Jon Evang i Zero.

Geo-engineering eller ‘klimafiksing’ kan få det det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver av oss. Men betyr det at vi ikke skal forske på denne typen klimaløsninger? Er berøringsangst en god strategi?

For at verden ikke skal krysse den kritiske togradersgrensen for global oppvarming, må land som Norge kutte i tråd med FNs klimapanels bane for 1,5 gradersmålet. Det holder ikke å gjøre noe som bare ligner på det, skriver Thomas Cottis.

Den norske vannkraften har tjent nasjonen godt, men dagens superprofitt opprører folk – forståelig nok. Vi kan løse problemet ved å sende penger tilbake til alle innbyggere i landet fra et nytt fond: Det Norske Kraftfond, skriver Anders Karlberg.

CO₂-kompensasjonen er avgjørende for at fornybarbasert industri i Europa skal kunne konkurrere med fossilbasert industri fra Kina, skriver Kathrine Fog og Jostein Røynesdal fra Norsk Hydro.

Målet for norsk havvindsatsing må være verdiskaping som kutter utslipp, skaper jobber og tar vare på naturmangfold – både i Norge og globalt, skriver Ingrid Lomelde i Aker Offshore Wind.

Både Norge og våre naboland i Europa bør legge om systemet for prissetting av kraft. Høye kraftpriser og pristopper kan unngås uten at signaler om behov for nye investeringer blir borte, skriver Erik Fleischer.

Norge har ikke noe forsprang innen havvind. Andre land har kommet mye lengre, men det er ikke for sent.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan trygt skrive ut en sjekk til de som sliter med strømregningen. Men kutt i momsen på strøm kan bli litt mer komplisert.

Jeg skal gi elbilskeptikerne rett i én ting: En haug med elbiler på veiene løser ikke alle problemer. Bilbransjen må bli mer sirkulær, reparasjon må lønne seg, skriver Ida Hatlebrekke i Møller Mobility Group.

Superprofitten kommer fra et sted. Fossil energiproduksjon ble i 2020 sponset med den nette sum av 50 000 milliarder kroner, skriver Anders Waage Nilsen.

Med all respekt å melde: Miljøbevegelsen er best på løsninger som både kutter utslipp og tar vare på natur og mennesker. Derfor trenger partene i arbeidslivet og miljøbevegelsen hverandre.

Om Støre-regjeringens klimamål for 2030 er godt eller dårlig, avhenger av om det følges opp med konkret politikk som gjør at det kan innfris, skriver Stig Schjølset fra Zero i et svarinnlegg til Mathias Fischer.

Ap/Sp-regjeringens nye klimamål er posering som gir verken klimakutt eller omstilling, skriver tidligere statssekretær Mathias Fischer.

Befolkningsvekst spiller en betydelig rolle for økningen i menneskeskapte utslipp av klimagasser, i Norge og i verden for øvrig. Likevel er dette et tema som knapt nok diskuteres, skriver Vidar Vindøy.

Afrika har 40 prosent av verdens solenergipotensial, men bare 1 prosent av verdens solcellepaneler. Barrierene er kjente – nå må klimatoppmøtet øke ambisjonene, skriver Terje Osmundsen.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Norge liker å være best i klassen når det gjelder å støtte FNs anbefalinger. Men nå reiser Norge til COP26 i Glasgow med en stor elefant i rommet, skriver Svein Tveitdal.

Det er ingenting som tyder på at dagens ekstraordinære kraftpriser kan forklares med krafteksport, skriver SV-politiker Ådne Naper.

Dersom Norge skal lykkes med å samarbeide tett med EU om klima- og energipolitikk, kreves det omfattende politisk samordning på hjemmebane. UD koordinerer arbeidet, skriver statssekretær Jens Frølich Holte.