Vi etterlyser større klarhet fra regjeringen om hva Norges nye klimaforpliktelse innebærer, og en troverdig plan for hvordan den skal gjennomføres. Utydeligheten er påfallende, skriver Anniken Hauglie fra NHO.

Er Equinors planer om å bygge ut Wisting-feltet forenlig med Norges klimamål og verdens behov for å fase ut fossil energi fort? Se opptak av frokostmøte her.

Takket være midler fra Klimasats har vi fått elektriske ferger i flere fylker og elektrifisert bussene i storbyene. Det er overraskende og skuffende at regjeringen foreslår å avslutte ordningen, skriver fire organisasjoner.

10 TWh energisparing i bygg innen 2030 er et ambisiøst mål, skriver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening. Men vil de tiltakene som er foreslått i statsbudsjettet, gi oss denne energibesparelsen?

Kommunesektoren må slutte å behandle klima og miljø som valgfag. Se det som en kjernekompetanse for de som jobber med forvaltning, investering, anskaffelser og næringsutvikling, skriver Chin-Yu Lee og Mari Roald Bern.

Påbud og forbud virker. Still strengere krav til energibruk i eksisterende bygg og opprett en statlig ENØK-bank som kan finansiere energisparing for både private og næringsliv, skriver Andreas Halse.

Hvilken politikk trenger vi i Norge for å ta i bruk og skalere grønn ammoniakk som drivstoff i sjøtransporten? Hva er potensial for norsk verdiskaping knyttet til grønn ammoniakk? Det var tema på #Klimafrokost 26. august. Du kan se opptaket her.

Norge bør følge Finland: Still klimakrav til industrien som betingelse for milliardene den får i CO₂-kompensasjon, skriver Anne Marit Post-Melbye i ZERO.

Ekstreme priser og en kraftforsyning som nærmer seg rasjonering burde gjort energieffektivisering mer aktuelt enn noen gang, men likevel står det ikke spesielt høyt på dagsordenen, skriver Øyvind Leistad i Enova.

Skal Norge og norske aktører kunne påvirke de omfattende forslagene til ny klima- og energipolitikk i EU, er det nå jobben må gjøres, skriver Anne Therese Gullberg.

Alle statlig eide selskaper må få på plass klimaregnskap for 2022. Staten må etterspørre klimaregnskap ved anskaffelser, og det må gjøres enkelt for små og mellomstore bedrifter å føre klimaregnskap.

Klimapolitikk uten energipolitikk kan bli veldig feil: Replikk fra Tore Killingland til Norges institusjon for menneskerettigheter.

Grøn region Vestland likner mer på “business as usual” enn et stort taktskifte i omstillingen fra petroleumsindustri til grønne industrier, skriver Jana Midelfart Hoff og Knut Vindenes fra Vestland Høgre.

Har kvalitetssikret med andre fagmiljøer: Jenny Sandvig og Hannah Cecilie Brænden fra NIM svarer på kritikk av institusjonens utredning om klima og menneskerettigheter.

Med sine forslag til regler for oljeboring vil Norges institusjon for menneskerettigheter redusere klimautslipp. De kan risikere å oppnå det motsatte, skriver Tore Killingland.

Stortingsflertallet forsøker å skremme Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til taushet, skriver Pål W. Lorentzen.

Et markedsbasert kraftsystem er et av Norges viktigste fortrinn som industrinasjon. For å få ned prisene trenger vi først og fremst mer fornybar kraft, skriver Jostein Røynesdal og Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.

Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.

Strømprisene i Sør-Norge er ikke noe forbigående fenomen. Vi må belage oss på at prisene blir skyhøye i ti år, og ikke bare gjennom sommeren, skriver Einar Svendsen.