Regjeringen tar sjansen på enøk

Energi og Klimas redaktør etterlyser enøk-tiltak regjeringen allerede gjør. Da blir kritikken hul, skriver statssekretær i Klima- og miljødepartementet Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap).

Håndverker arbeider med husvegg.
Det er ekstra viktig å bruke kraften mer effektivt nå. Men det er minst like viktig å sørge for at prisveksten ikke skyter ytterligere fart, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Norsk Varmepumpeforening).

For første gang kan Husbanken skilte med en rolle i energieffektiviseringspolitikken. Det er det denne regjeringen som har sørget for. I år brukes 100 millioner kroner på strømsparing i kommunale boliger. Neste år øker satsingen med 60 prosent!

Debatt om energieffektivisering (enøk)

Innlegget er et svar på Klimavalg-kommentaren «Storsatsing på enøk – en sjanse Støre gir fra seg?», skrevet av ansvarlig redaktør i Energi og Klima Anders Bjartnes. Les flere innlegg om energieffektivisering.

I tillegg fortsetter Enova å gi støtte til de som går foran og tester ut nye løsninger. Over en fireårsperiode er det snakk om totalt 1,4 milliarder kroner til energitiltak i Husbanken og Enova.

Det er ikke gitt at mer enn de allerede foreslåtte økningene til energieffektivisering har så mye for seg. Før du koker over av strømprissinne av den påstanden, vær så snill, les videre.

Den generelle prisveksten det siste året er på 6,5 prosent. Prisveksten for kjente strømsparetiltak er ikke kjent, men byggekostnadsindeksen kan gi en pekepinn. Den har økt med godt over 5 prosent. Prisen på materialer til bygging av hus har økt med 40 prosent de siste to år.

Med en gitt mengde mennesker og råvarer er alle varer og tjenester knappe ressurser. Det gjelder også materialene til energitiltak i bygg. Arbeidskraften som skal brukes for å montere varmepumpen, solcellene eller bytte ut vinduet, er også knapp.

Enøk-investeringene i bygg er på mer enn 30 milliarder kroner årlig i dag. En tredjedel av disse står private husholdninger for. Dette er isolering, nye vinduer, varmepumper og andre løsninger som gir mer effektiv energibruk i byggene vi bor i. Hva skjer når staten kommer på banen i dette markedet?

Etter mange år med erfaring i markedet som statlig aktør har Enova høstet noen erfaringer fra nettopp det. De erfaringene er ikke bare positive.

Som en illustrasjon vil jeg trekke frem tilpasningene i markedet for energirådgivere. Da det ble kjent at Enova kunne dekke halvparten av kostnaden opp til 5 000 kroner, ble besynderlig nok prisen for energirådgivning 10 000 kroner.

Ikke rart at tilbyderne tilpasser prisen når de kan. Her er det gode penger å tjene!

I stedet for reelt sett å forbedre energibruken, kan markedstilpasningene til støtte ende opp som forflytning av penger fra skattebetalerne til bunnlinja hos leverandører av varmepumper eller solceller på taket. Da blir det et eksempel på at bruk av fellesskapets midler som er godt ment, ikke er så godt tenkt.

Det er hyggelig for den heldige eier av et varmepumpefirma. Ikke like hyggelig for den boligeier som må stå og se på at også prisen på luft-luft varmepumpe stiger til værs.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende å sikre at fellesskapets midler går til det formålet de er ment å tjene. Ikke bare er vi imot store overføringer fra den menige, skattebetalende arbeider til kapitaleiere.

Vi er ekstra imot det hvis kapitaleieren også befinner seg i utlandet. Både produsenter og leverandører kan skumme fløten når staten kommer på banen. Den store elektronikkjeden Elkjøp har britiske eiere og den populære varmepumpeprodusenten Toshiba er et japansk selskap.

Regjeringen vil at Enova-pengene skal bidra til å fremme ny, innovativ teknologi. Da er vi sikre på at staten tilfører markedet noe nyttig. Vi får opp nye løsninger og mer konkurranse. Dette vil på sikt bidra til lavere priser. Det er dit vi vil, men det tar tid.

I tillegg er støtte til energi- og klimainnovatører å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. På veien mot lavutslippssamfunnet og klimamålene mener vi det er bedre å skape løsningene selv enn å hvile på importerte løsninger som andre kan tjene seg rike på. Slik skaper vi framtidens arbeidsplasser.

Det er ekstra viktig å bruke kraften mer effektivt nå. Men det er minst like viktig å sørge for at prisveksten ikke skyter ytterligere fart. Da må vi se de samlede bevilgningene til energieffektiviseringsformål i sammenheng.

Strømstøtten til næringslivet utgjør 2,8 milliarder kroner. I denne ordningen må mottakere gjøre en energikartlegging for å få utløst støtte. I tillegg kan bedriften få mer støtte dersom den gjennomfører energieffektiviseringstiltak. I sum blir det en svært kraftig satsing på mer effektiv bruk av energi neste år.

Vi har ingen garanti for at de store satsingene som allerede er satt ut i livet, ikke fører til økte priser. Men å holde fast ved at det er ny teknologi og lavinntektsfamilier som skal få statens drahjelp er en viktig sikring mot det.