Førti blokker fordelt på ti nye utvinningstillatelser er tilbudet olje- og energiminister Tord Lien nå har sendt ut i anledning 23. konsesjonsrunde. 13 selskaper får tilbud om andeler, fem av dem får dessuten operatørskap.

Sjekker vi disse 13 selskapene opp mot Oljeskattekontorets liste over utlignet oljeskatt for 2014, er åtte av de 13 ikke i skatteposisjon. Avhengig av om de samme selskapene har kommet i skatteposisjon i løpet av 2015 betyr dette at disse kan kreve 78 prosent av kostnadene til letevirksomheten dekket av staten gjennom den såkalte leterefusjonsordningen som ble vedtatt av Stortinget i 2004 og innført med virkning fra skatteåret 2005.

Capricorn Norge AS som onsdag fikk tre tildelinger og et operatørskap. Selskapet har hittil mottatt 1,3 milliarder i leterefusjon. Centrica Resources (Norge) AS har fått én tildeling og et operatørskap. Ingen av disse var i skatteposisjon i 2014.

Chevron Norge AS har fått én tildeling. Dette selskapet betalte i perioden 2005–2013 skatt til Norge hvert år. Men i 2014 snudde dette, da ble selskapet tildelt leterefusjon med nesten 87 millioner kroner.

Russiske LUKOIL Overseas North Shelf AS har fått én tildeling. LUKOIL er et relativt nytt selskap som ikke har betalt skatt til Norge, men som har fått leterefusjon fra staten på til sammen snaut 190 millioner kroner for de tre årene det har hatt letevirksomhet på norsk sokkel (2012, 2013 og 2014).

Lundin Norway AS har fått fem tildelinger og tre operatørskap. Selskapet som i sin tid fant Johan Sverdrup-feltet har betalt skatt til Norge i mange år, men fikk hele 2,7 milliarder kroner i leterefusjon fra den norske stat for skatteåret 2014.

OMV (Norge) AS fikk én tildeling. Selskapet har ikke betalt skatt i Norge, men fått 1,55 milliarder kroner i leterefusjon siden 2007.

PGNiG Upstream International AS fikk én tildeling, selskapet har ikke betalt skatt i Norge, men har til sammen fått 879 millioner kroner i leterefusjon i perioden fra og med 2007 til og med 2012.

Tullow Oil Norge AS fikk i dag en én tildeling. Selskapet har alt i alt fått 2,89 milliarder kroner i leterefusjon fra staten for årene 2012, 2013 og 2014.

Fem selskaper i skatteposisjon

Det er fem selskaper som nå har fått tildelt lisenser og som også har betalt skatt til Norge det siste skatteåret vi har skatteoppgjør for, 2014. Av dem er Statoil Petroleum AS det desidert største. Selskapet har i denne runden fått fem tildelinger og fire operatørskap. I de siste fem skatteoppgjørene har Statoil betalt omtrent 500 milliarder kroner i skatt til sammen, – eller mer nøyaktig: 499,7 milliarder.

ConocoPhillips Skandinavia AS fikk i denne runden én tildeling. Selskapet har betalt skatt til Norge hvert år siden leterefusjonsordningen ble innført. DEA Norge AS har fått to tildelinger. Inntil 2013 het selskapet RWE Dea Norge, det har betalt skatt til Norge åtte av de ti siste årene og er nå i skatteposisjon og kan dermed trekke pengene som eventuelt brukes til leting av på skatten. Idemitsu Petroleum Norge AS fikk to tildelinger. Sistnevnte har betalt skatt til Norge hvert år de ti årene vi har hatt leterefusjonsordning, alt i alt drøye 13,5 milliarder kroner.

Det norske oljeselskap ASA endte opp med tre tildelinger og et operatørskap. Selskapet var i skatteposisjon i 2014, men har i tidligere år vært den desidert største mottakeren av kontanter gjennom leterefusjonsordningen. Fra 2009-20013 fikk det Røkke-kontrollerte selskapet utbetalt til sammen 7,8 milliarder kroner.

I gjennomsnitt vil det koste 600 millioner kroner (i 2013-kroner, jamfør Oljedirektoratets ressursrapport 2013) å bore en enkelt letebrønn. Selskapene som ikke er i skatteposisjon, men som borer tørre brønner år etter år, får dekket brorparten av utgiften til dette av staten gjennom den særnorske leterefusjonsordningen. Finner man olje vil oljepris og markedet avgjøre om det er lønnsomt å utvinne funnet.

Oljebransjen har svært lange ledetider – det vil si tiden det tar fra man fatter vedtak om utvinning til man kan begynne selve produksjon. Det gjør det vanskelig for oljeselskapene å vurdere lønnsomheten i prosjektene. For hva kan man vite om oljeprisen 15 år frem i tid – like lenge som det faktisk kan ta å få i gang produksjon oppe i iskalde, værharde Barentshavet? Nettstedet E24s oljekart gir til enhver tid oversikt over hvilke oljefelt som er lønnsomme med dagens oljepris, det kan gi en pekepinn også med tanke på fremtidige prosjekter.

Oljeboring i Barentshavet er kontroversielt ut fra klima- og miljøhensyn og også ut fra økonomiske hensyn. Skal verden nå klimamålsettingene, må store deler av oljen bli liggende der den er. Dessuten rulles fornybar energi ut i rekordfart og nå til en såpass rimelig penge at verken oljenæring eller politikere med troverdighet kan hevde at verden trenger all den olje Norge kan fremskaffe.

Da Stortinget innførte leterefusjonsordningen, var partiene samlet om beslutningen. Ordningen ble sett på som en viktig utgift til stor inntekts ervervelse. Men verden har endret seg mye siden den gang. Å bruke titalls og kanskje hundretalls milliarder på letevirksomhet i Barentshavet kan nå og de neste årene vise seg å være det samme som å kaste gode penger etter dårlige. Alternativ bruk av pengene bør bli en mye viktigere del av debatten enn den har vært til nå. Men det var neppe et av talepunktene da olje- og energiministeren var i Hammerfest i dag for å forsikre landsdelen om at det nå er «Nord-Norges tur til å skrive de neste kapitlene i det norske petroleumseventyret».