Ukraina-krigen bør føre til et taktskifte også i norsk satsing på grønn energi og grønn industri. Europa trenger mer energi. Norge kan ta ansvar som en trygg og forutsigbar leverandør av fornybar energi og grønn teknologi til resten av Europa. Skal vi komme dit, kreves det mer ambisiøse mål og konkurransedyktige rammebetingelser for satsing på batterier, havvind og hydrogen.

I dag ligger Norge et godt stykke bak våre naboland når det gjelder konkrete mål og statlig støtte, viser en kartlegging vi i Agder Energi har gjennomført. Vi har sett på hvordan Sverige, Tyskland, Danmark og Storbritannia legger til rette for utvikling og etablering av både hydrogenproduksjon, havvind og batterifabrikker. Norge er langt fra best i klassen.

• Havvind, batteri og hydrogen: Last ned kartleggingen.

På defensiven i batterikappløpet

I Skellefteå i Nord-Sverige er de i full gang med byggingen av det som skal bli Europas største batterifabrikk – Northvolt Ett. Den svenske staten har delt ut rundt en halv milliard kroner til Northvolts satsing. Til sammenligning har Morrow Batteries i Arendal, hvor Agder Energi er initiativtaker og på eiersiden, mottatt 25 millioner kroner fra Innovasjon Norge. I tillegg har den svenske batterisatsingen blitt ladet med milliardlån fra Den europeiske investeringsbanken og den tyske stat.

Dette er ett eksempel på hvordan EU og medlemslandene nå legger aktivt til rette for utvikling av batteriindustrien gjennom tett samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. Resultatet er at privat kapital, kompetanse og bedrifter som ønsker å være en del av verdikjeden til batteriproduksjonen, søker til de mest ambisiøse prosjektene med den beste teknologien og de beste rammebetingelsene. Konkurransen er knallhard.

Norge mangler konkrete ambisjoner og ligger langt bak referanselandene med tanke på støtte til batteriprosjekter. For eksempel har EU godkjent støtte til europeiske batteriaktører på over 60 milliarder kroner gjennom to IPCEI-runder de siste fem årene. (IPCEI er et EU-samarbeid for store prosjekter ev felleseuropeisk interesse). Norge var ikke en del av denne tildelingen.

Jeg håper dette er noe regjeringen tar innover seg når den nå jobber med strategien for batteriproduksjon. Med fornybar kraft og god infrastruktur har vi et godt utgangspunkt. Det viktigste på kort sikt er å sikre garantier, investeringer og støtteordninger i industrialiseringsfasen før konkurrentene kaprer kapitalen, kompetansen, eksportinntektene og arbeidsplassene.

Motvind for havvind

Av referanselandene har Norge også de dårligste statlige rammevilkårene for å lykkes med en kommersiell havvindsatsing, selv om de naturlige forutsetningene taler for noe annet.

Norges totale ambisjoner på 4,5 GW blekner mot Tysklands og Storbritannias planer på henholdsvis 30 GW og 40 GW innen 2030. Vi har areal og solid kompetanse på fornybar energi og offshore-operasjoner. I et samarbeid med Green Investment Group og Vårgrønn har vi synliggjort hvordan det er mulig å utvikle 50 GW havvind innen 2050. Her gjelder det å få vind i planene og potensialet, fremfor ytterligere utredninger og ventetid.

Satse stort – handle raskt

Skal vi nå nasjonale klimamål, må tungtransport og maritim sektor omstilles. Her blir hydrogen en viktig løsning. Men for å sikre fremtidige arbeidsplasser og eksportinntekter bør det legges til rette for storskala produksjon. Norge er det eneste av landene i analysen som ikke har tallfestet sin hydrogenambisjon. Selv om det er bevilget midler til innovasjon og pilotanlegg, ligger satsingen betydelig under nivået til landene som Agder Energi har kartlagt.

Når EU nå snur opp ned på energipolitikken må vi kjenne vår besøkelsestid. Selv om Norge foreløpig er frakjørt i den europeiske konkurransen om grønn industrialisering, har vi fortsatt mulighet til å ta igjen forspranget. For å klare det må vi satse stort, handle raskt og samarbeide på tvers.