Som del av Hurdalsplattformen inviteres partene i arbeidslivet og næringer til forpliktende klimasamarbeid for utslippskutt. Det skal opprettes et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle.   

Statsviter-ikonet Stein Rokkan omtalte trepartssamarbeidet som Norges «jern-triangel», hvor de institusjonaliserte maktstrukturene bidro til at industrien og arbeidstakernes interesser ble satt på toppen av den politiske agendaen. Dette har bidratt til høy tillit, vekst og velferd i generasjoner. Men Rokkan kommer også med en advarsel om hvordan dette kan låse det politiske systemet til de etablerte interessene i økonomien, noe som gir opphav til den udødelige læresetning «stemmer teller, men ressursene avgjør».   

Vi forstår reservasjonen rundt at miljøbevegelsene skal blande seg inn i det som tradisjonelt har vært et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men verden har endret seg dramatisk. Vi er nå i en situasjon hvor nettopp våre tidligere industrielle suksesser har plassert oss i en eskalerende natur- og klimakrise. Dette utfordrer det tradisjonelle trepartssamarbeidet.   

Miljøbevegelsen er en selvsagt partner i kryssfeltet mellom natur og sosial rettferdighet, vi har jobbet med disse spørsmålene i årevis og kommet langt i arbeidet med å integrere de to feltene. At LO tror de kan gjennomføre en rettferdig omstilling uten miljøbevegelsen ved bordet, viser manglende forståelse for at klimaendringer og naturødeleggelser også er urettferdig for arbeidstagere og mennesker verden over. Det er fare for LO og NHO kan bli en konserverende kraft i den grønne omstillingen. Det kan vi ikke risikere.   

Nye problemer utfordrer gamle strukturer   

Grønn og rettferdig omstilling handler både om arbeidsplasser og hvordan vi skal bruke naturressursene våre. Dette krever at vi tenker nytt og ikke henger fast i gamle strukturer. Omstilling må ta hensyn til naturen og alle som er avhengige av den.   

Norge skal gå fra å være en oljebasert økonomi, til å bli en utslippsfri økonomi. Arbeidsplasser må omstilles og jobber må skapes. En omstilling vil kreve store investeringer i nye løsninger som kutter utslipp, være det seg fornybar energi, hydrogen, industri eller landbruk. Det vil kreve at vi gjør mindre av det som gir store utslipp, og satser mer på næringer hvor vi har alt å vinne på å sette i gang kraftfull grønn omstilling.

Men disse løsningene vil også ha konsekvenser for naturen, enten det bygges ny energi eller industri i urørt natur, eller høstes mer av naturressurser. Dette må balanseres mot hensyn til behov for å beskytte naturmangfoldet eller bygge opp de naturlige karbonlagrene på land og til havs som i dag er dårlig kartlagt og forstått.  

Naturhensyn må med 

Blir ikke hensynet til naturen ivaretatt, kan hele det grønne skiftet stå i fare. Likesom sosial urettferdighet i klimapolitikken har erodert støtte til klimapolitikk, vil også storsatsning på løsninger som viser seg å være ineffektive eller naturødeleggende, ha samme effekt. Dette har vi lært fra tidligere satsninger på eksempelvis biodrivstoff fra palmeolje eller utforming av vindkraftkonsesjoner uten naturhensyn – hvor miljøorganisasjoner har vist seg å være en sentral aktør for å både definere og løse problemstillinger.   

Vi kan også trekke linjer til urfolk og andre minoriteter, som har rettigheter som berøres. Høyesterettsdommen mot vindkraftutbygningen på Fosen viser behovet for å ivareta urfolks rettigheter, og vi ser en internasjonal tendens til at rettslige avgjørelser endrer industriprosjekter og politiske planer på grunn av hensyn til natur og klima.  

Vi trenger hverandre

På samme måte som partnere i arbeidslivet trenger miljøbevegelsen, trenger vi i miljøbevegelsen partene i arbeidslivet. Det er dere som skal investere, utvikle, arbeide og frembringe de løsningene vi trenger. Vi trenger en politikk som skaper tillit hos dem som arbeider i næringer som berøres kraftig i omstillingen, slik at vi kommer oss videre i fellesskap.

Miljøbevegelsens oppgave er å være tydelige på innspill som vil bidra til at vi får en bærekraftig framtid og bidra konstruktivt til å skape aksept om løsninger og tiltak hvor vi har felles interesser.  

Beslutningene vi tar nå, vil påvirke livsgrunnlaget vårt i lang tid framover. Derfor må de tas på grunnlag av oppdatert naturfaglig kunnskap. Kunnskap om natur og klima må få en plass ved forhandlingsbordet, tiden er moden for et firepartssamarbeid.