Klima- og miljødepartementet sprer feilinformasjon og forvirring

Med tre feilaktige påstander og tre misforståelser om enøktiltak i ett og samme leserinnlegg bidrar statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad til å skape usikkerhet og forvirring, mener Norsk Varmepumpeforening.

Montør måler gasstrykk på varmepumpe.
I veldig mange tilfeller utgjør de fysiske innsatsfaktorene i form av (importerte) produkter bare en liten andel av totalkostnaden ved enøk-tiltak, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Norsk Varmepumpeforening)

Energieffektivisering var temaet for Ragnhild Sjoner Syrstad sitt innlegg «Regjeringen tar sjansen på enøk» i Energi og Klima 12. desember. Her gjentar hun en rekke feilaktige påstander og misforståelser hun også formidlet på Dagsnytt 18 i NRK 9. desember. Dette bør ikke stå uimotsagt i en tid med rekordhøy interesse for alt som kan spare energi i norske hus og hjem – og hva som kan sette fart på utrullingen av enøktiltak.

Feilaktig påstand 1: Leverandører øker prisen når staten kommer med støtteordninger

«Ikke rart at tilbyderne tilpasser prisen når de kan. Her er det gode penger å tjene!», skriver Sjoner Syrstad.

Påstanden om at leverandørene øker prisen når staten kommer med støtteordninger har vært en gjenganger i våre møter med Enova. Sammen med ni andre organisasjoner har vi derfor bedt Enova om dokumentasjon på at tilskudd til velprøvde og kjente energitiltak i husholdninger virkelig har gitt økte priser i markedet. Det har vi fortsatt ikke fått.

Sjoner Syrstad illustrerer poenget sitt med å vise til Enova-støtten til energirådgivere og hvordan denne tjenesten ble priset i markedet. Det er et temmelig søkt eksempel: Energirådgiver-tjenesten for boliger ble i praksis etablert av Enova i samarbeid med Lavenergiprogrammet, som kurset disse rådgiverne. Med andre ord fantes det ikke et marked for denne tjenesten før Enova etablerte støtteordningen.

Feilaktig påstand 2: Knapphet på arbeidskraft til å gjøre enøktiltak

Dette burde myndighetene, også Klima- og miljødepartementet (KLD), vite at ikke er sant. Byggebransjen, solcellebransjen og varmepumpebransjen har meldt fra flere ganger til KLD, Enova og NVE at det er nok kapasitet, og at med en systematisk satsing på energieffektivisering vil dette markedet kunne vokse ytterligere. Som Byggenæringens Landsforening poengterte på Energidagene i regi av NVE: Forutsigbarhet gir kapasitet.

Feilaktig påstand 3: Prisen på luft-til-luft-varmepumper går til værs

Statssekretæren uttrykker bekymring for boligeiere «…som må stå og se på at også prisen på luft-luft varmepumpe stiger til værs». Sannheten er at prisen på luft-til-luft-varmepumper reelt sett har gått ned. Toshiba-importør ABK-Qviller opplyser at prisen for en ferdig montert varmepumpe av deres toppmodell har økt med 30 prosent fra 2004 til 2022. I samme periode har konsumprisindeksen økt med 54,4 prosent – nesten det dobbelte. Og mens prisen på varmepumpene har gått ned, har teknisk kvalitet og effektivitet gått opp.

Oppsiktsvekkende advarsel

Sjoner Syrstad poengterer at «Ikke bare er vi imot store overføringer fra den menige, skattebetalende arbeider til kapitaleiere. Vi er ekstra imot det hvis kapitaleieren også befinner seg i utlandet. Både produsenter og leverandører kan skumme fløten når staten kommer på banen».

Statssekretæren nevner spesifikt at den store elektronikkjeden Elkjøp har britiske eiere og at den populære varmepumpeprodusenten Toshiba er et japansk selskap. Begge tilbyr luft-til-luft-varmepumper, som vi allerede har poengtert at ikke får Enova-støtte. Så her får kapitaleierne bak disse to null statlige midler.

Det oppsiktsvekkende er at statssekretæren advarer mot å støtte teknologier som eies av utenlandske selskaper. Vi kan ikke forstå at dette er i tråd med EUs regelverk for statsstøtte og med EØS-regler.

Misforståelse 1: Luft-til-luft-varmepumper får statlig støtte

Sjoner Syrstad argumenterer som om luft-til-luft-varmepumper får statlig støtte, og at boligeiere derfor må se at prisen stiger til værs. Luft-til-luft-varmepumper får ikke Enova-støtte. Det har vi som bransje heller ikke bedt om, så vi forstår ikke hvorfor statssekretæren bruker luft-til-luft-varmepumper som eksempel i et innlegg om satsing på enøk.

Misforståelse 2: Enøktiltak handler primært om produkter

Vi mener også at statssekretæren viser liten forståelse for verdiskapningen knyttet til enøktiltak. I veldig mange tilfeller utgjør de fysiske innsatsfaktorene i form av (importerte) produkter bare en liten andel av totalkostnaden. Noe penger vil alltid ende hos utenlandske kapitaleiere når produktene må importeres. Men mesteparten av investeringene bidrar til sysselsetting og verdiskapning lokalt. På grønne, norske arbeidsplasser.

Misforståelse 3: Enova støtter husholdningene

Statssekretæren skriver også «I tillegg fortsetter Enova å gi støtte til de som går foran og tester ut nye løsninger. Over en fireårsperiode er det snakk om totalt 1,4 milliarder kroner til energitiltak i Husbanken og Enova».

Realiteten er faktisk motsatt: Det er norske husholdninger som støtter Enova. I perioden 2021–2024 betaler husholdningene inn 1,6 milliarder kroner til Enova gjennom påslag på strømprisen. Enova skal betale tilbake 1,4 milliarder til energitiltak hos husholdninger og kommuner, så netto vil norske husholdninger sponse Enova med 200 millioner i denne fireårsperioden.