IEAs klimaoppskrift: Penger å hente på lavere utslipp

Ny IEA-rapport viser hvordan togradersmålet kan nås. En karbonfri kraftsektor er nøkkelen.

Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har nå presentert 2014-utgaven av sin rapport «Energy Technology Perspectives». Denne rapporten viser de teknologiske og politiske grepene som må tas for å holde kloden på en kurs som sikrer at togradersmålet kan nås. Rapporten viser også status på energiomstillingen der man står i dag.

Fornybar energi, først og fremst sol og vind, vokser i rask takt, men i andre sektorer går energiomstillingen for sakte.

Togradersmålet krever voldsomme investeringer, men de betaler seg gjennom lavere kostnader til kull, olje og gass.

Fra et klimaperspektiv inneholder denne IEA-rapporten både gode og dårlige nyheter:

  • Den dårlige er at karbonintensiteten i energisystemet fortsatt er altfor høy, og at økningen i kullforbruk har veid opp for effekten av mer fornybar energi når det gjelder gjennomsnittlige CO₂-utslipp per kwh.
  • Den gode er at det er billigere å gjennomføre en omfattende omstilling av det globale energisystemet enn å la være – selv om man ikke tar hensyn til kostnadene ved klimaendringer. En energiomlegging i tråd med togradersmålet vil kreve investeringer på 44.000 milliarder dollar frem til 2050. Innsparingen i form av lavere kostnader til drivstoff – kull, olje og gass – vil mer enn oppveie dette. De sparte kostnadene er beregnet til 115.000 milliarder dollar. Det gir en differanse i klimaets favør på 71.000 milliarder dollar.
Økte investeringer i klimariktige teknologier og fornybar energi koster penger. Men besparelsene i form av lavere kostnader til kull, olje og gass oppveier investeringskostnaden - og mer til.
Økte investeringer i klimariktige teknologier og fornybar energi koster penger. Men besparelsene i form av lavere kostnader til kull, olje og gass oppveier investeringskostnaden – og mer til.

Svært mye av de ekstra investeringene handler om tiltak som gir større energieffektivitet og derfor lavere energiforbruk. Slik grafen over viser, dreier dette seg om investeringer både i transportsektoren, i bygningssektoren og i kraftforsyningen.

IEA analyserer hvordan energiomstillingen går i ulike sektorer. Utbyggingen av fornybar energi er det eneste området hvor det er tilstrekkelig bra score. Både når det gjelder utvikling av kjernekraft og karbonfangst, nedbygging av kullkraft, effektivisering, kutt av industriutslipp og omlegging i transportsektoren går det for sakte. Når det gjelder overgang fra kull til gass er det lyspunkter i noen deler av verden, men ikke i andre.

Overgangen til et klimariktig energisystem krever høyere investeringer enn i et business as usual-scenario som leder mot seks graders oppvarming – IEAs 6DS-scenario. I tograders-scenariet – 2DS – er det årlige investeringsnivået i elektrisitetssystemene beregnet til å være på gjennomsnittlig 990 milliarder dollar frem til 2050, en drøy dobling fra nivået i tiåret vi har bak oss. Investeringene i tograderscenariet 2DS er 30 prosent høyere enn i 6 DS. Fornybar energi spiller en avgjørende rolle, men det forutsettes også betydelige innslag av karbonfangst og kjernekraft.

Generelt blir elektrisitet langt viktigere. Når den i overveiende grad produseres fra fornybare kilder, trengs det langt mindre primærenergi – altså kull, olje og gass – enn når fossil energi brennes for å produsere strøm. Samlet vokser det globale energiforbruket med 70 prosent i 6 DS-scenariet, mens det øker med 25 prosent i 2 DS-scenariet. Når det gjelder befolkning og økonomisk vekst er forutsetningene de samme.

Investeringene i lavkarbonteknologier må kraftig opp, ifølge 2 DS-scenariet.

  • Det må installeres 92 GW solenergi (PV) i gjennomsnitt i året, tre ganger så mye som det ble bygget i 2012.
  • Det må installeres 80 GW onshore vind i året, 70 prosent mer enn de 46 GW som ble bygget i 2012.
  • Det må bygges ut 16 GW offshore vind, og 18 GW konsentrert solkraft (CSP) i gjennomsnitt. Offshore vind og konsentrert solkraft (CSP) er mindre modne teknologier enn onshore vind og solceller (PV).
  • Når det gjelder karbonfangst og -lagring, viser IEA til at det trengs 15 GW årlig med kull og 13 GW med gass. Kjernekraft forutsettes å vokse med 23 GW i året.

CO₂-utslippene per kilowattime må dramatisk ned for at utslippsmålene skal kunne nås. Mens det globale gjennomsnittet var 500 gram CO₂/kwh i 2011, må dette ned til 30 gram CO₂/kwh i 2050, en reduksjon på over 90 prosent. Til sammenlikning produseres det kraft med ca 350 gram CO₂/kwh i et moderne gasskraftverk.

Kull ned - fornybar opp. Kraftsystemene må snus opp ned de nærmeste tiårene.
Kull ned – fornybar opp. Kraftsystemene må snus opp ned de nærmeste tiårene.

For å få til en karbonfri kraftforsyning i 2050, er det nesten ikke urenset kull og gass igjen i strømproduksjonen. Det som skal brennes av kull og gass må renses gjennom med karbonfangst og -lagring, ifølge IEA. Bruken av gass vil i 2050 være langt lavere i 2DS enn i utslippsscenarier som peker mot temperaturøkninger på fire og seks grader.