Accra, 24. april: Direktøren i Energidepartementet lener seg over bordet, og stiller meg et direkte spørsmål: — Vi vil gjerne satse på å bygge ut solenergi, men hva vil strømmen koste? Intervallet jeg gir ham er lavere enn han trodde, men det er allikevel høyere enn hva Ghana betaler for strøm basert på gass importert fra Nigeria. Jeg legger til at strømregningen fra gass fort kan bli dyrere, dersom gassleveransene fra Nigeria forblir så upålitelige som de har vært i det siste. Energidirektøren er ikke uenig, men minner om at det i år er presidentvalg i Ghana.

To nyhetsmeldinger denne uken gir vidt forskjellige signaler om kostnadene ved strøm fra solcellekraftverk. Ifølge Bloomberg annonserte den indiske delstaten Karnataka resultatene fra den første offentlige auksjonen på kontrakter for bygging av 60 MW. Over 20 utviklere deltok i konkurransen. Den laveste tariffen som ble tilbudt er ca 9 rupee per kilowattime, tilsvarende ca 15 dollarcent. Det er nesten det dobbelte av hva strøm fra kullkraftverk koster idag, men billigere enn strøm fra oljefyrte kraftverk og ikke langt fra prisen på strøm fra naturgass. Og ettersom solenergien produseres lokalt, har den lavere overføringskostnader og er ikke prisgitt fremtidige kull-, olje-, gass- og CO₂-priser. Delstaten er så fornøyd med første runde, at de vil iverksette fase 2 allerede mot slutten av året.

Man kunne tro Japan er en annen verden enn India. 42 yen (51 cent) er tariffen som det uavhengige ekspertpanelet anbefalte denne uken, for strøm produsert av nye solkraftverk. Det foreslåtte nivået er på linje med hva industrien selv foreslo, og sier mye om hvor viktig det er for Japan — etter Fukushima –å få bygget flere gigawatt med fornybar energi til erstatning for kjernekraften. Riktignok skal regjeringen og parlamentet ta endelig stilling til tariffen, men det er ikke forventet at de vil avvike mye fra panelets anbefaling.

Flere forhold forklarer hvorfor Karnataka og Japan kommer til så ulike svar på hva som er riktig pris for solcelleenergi. India har gjennomgående 50-60 prosent mer sol enn Japan. Indiske forbrukere synes strømmen er dyr nok, og vil ikke betale noe ekstra for grønn energi. Japanske forbrukere er mest bekymret for ikke å ha strøm når atomkraftverkene skrus av, og betaler gjerne litt ekstra når strømmen i tillegg er ren og fornybar. India er et samfunn der “lavpristilbudene” florerer, med lav betalingsvilje for kvalitet og sikkerhet. Japan er et risikoaverst samfunn, svært opptatt av kvalitet og sikkerhet. India har en strøm av ivrige utviklere og investorer innen solenergi. Japan setter en høy tariff for å overbevise forsiktige japanske selskaper og investorer om å satse i det nye markedet.

Det er som kjent  flere veier til Rom.