Hurra for EUs nye klimamål

EU-kommisjonen vil øke kuttmålet fra 40 prosent til minst 55 prosent i 2030. Det er godt nytt for Norge, og vi hilser det velkommen.

Statsministeren, utenriksministeren og klima- og miljøministeren har løftet nettopp denne saken i møter med EU og tatt til orde for et forsterket klimamål for 2030. Når vi samarbeider med likesinnede land, skaper vi politisk rom for at EU-kommisjonen kan skjerpe målene og vi øker sannsynligheten for at EUs medlemsland faktisk vil omfavne dem. 

Regjeringens grep fra 2015 om å samarbeide tettere med EU om oppfyllelse av klimamål var både radikalt og riktig. Det har beredt grunnen for strammere klimapolitikk. For å sitere Erna Solbergs tale til NHOs årskonferanse i 2017: «Dette er et forvaltningsregime som får Rasmus Hansson (MDG) til å fremstå som både fleksibel og forståelsesfull.».

Økte europeiske klimaambisjoner vil også gi ny dynamikk i de internasjonale klimaforhandlingene. Som følge av Parisavtalen skal alle land øke klimamålene jevnlig. Norge var et av de første landene i verden som meldte inn et oppdatert klimamål til FN. Internasjonalt trengs det tungvektere som presser andre land til å gjøre det samme. Sammen med EU utgjør vi en større klimapolitisk blokk og kan dytte resten av verden i riktig retning.

Statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H). Foto: Fotograf Sturlason/UD

I det hele tatt har det geopolitiske aspektet ved Europas grønne giv (European Green Deal) blitt underkommunisert i Norge. Planen er EUs oppfølging av FNs bærekraftsmål, gjennomføring av klimaforpliktelsen i Parisavtalen, og den er Europas nye vekststrategi. Den er et helt konkret forsøk på å posisjonere Europa i den økonomiske og strategiske konkurransen om internasjonalt lederskap, kontroll over verdikjeder, definisjonsmakt i handelspolitikken og forsvar av multilateralt samarbeid.

I denne konkurransen har ikke Norge råd til å bli stående på sidelinjen, i skvis mellom stormaktene. Det er direkte i Norges nasjonale interesse at vi er koblet tett på Europas grønne giv. Nettopp derfor prioriterer regjeringen oppfølgingen av Europas grønne giv og arbeidet koordineres av Utenriksdepartementet i samarbeid med de andre ansvarlige departementene.

Nye klimamål betyr at vi må ha en raskere omstilling av norsk økonomi. Klima- og miljøpolitikken i EU har stor betydning for norsk økonomi og norsk næringsliv. EØS-avtalen gir selvsagt omfattende harmonisering av regler, men også andre normer, standarder og forretningspraksis får betydning for oss. For eksempel når det er snakk om grønn finans og kriterier for hva som kan telle som slikt.

At vi er koblet tett på EUs klima- og miljøpolitikk, betyr at vi legger grunnlaget for en grønn omstilling i minst samme takt som våre viktigste handelspartnere. Slik sikrer vi at norske arbeidsplasser forblir konkurransedyktige også i en tid der CO₂-utslipp blir dyrere. I 2013 var prisen på utslippskvoter i EU rundt 5 EUR/tonn. I skrivende stund ligger de nærmere 30 EUR/tonn. Det er bare til å bli vant til at dette blir normalen i den grønne given.