Grunnloven og klimajuss

Klimapolitikk uten energipolitikk kan bli veldig feil: Replikk fra Tore Killingland til Norges institusjon for menneskerettigheter.

En mann sykler forbi inngangen til et oljeraffineri.
Artikkelforfatteren mener NIMs forslag ikke vil gi den ønskede klimaeffekten. Bildet viser BPs oljeraffineri Ruhr Oil i Gelsenkirchen, Tyskland i mars 2022. (Foto: Martin Meissner/AP/NTB)

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har svart meg her 20/6 på min kritikk av hvordan de har blandet juss og klimapolitikk på en uheldig måte.

De hevder nå at de har hatt andre fagmiljøer til å gjennomgå utredningen, noe jeg selvfølgelig aksepterer. Min kritikk handler ikke om å gå mot forslag til nye klimatiltak, det må vi få mere av. Imidlertid har jeg gått ut mot NIMs forslag fordi jeg mener at det er dysfunksjonelt i forhold til det vi trenger av virkemidler for en bedre og mer treffsikker klimaforvaltning.

Min viktigste kritikk handler altså om hva NIM-forslaget mangler for å gi temaet de behandler en helhetlig vurdering. Klimapolitikk uten energipolitikk kan bli veldig feil.

Midt i en global diskusjon om sosiale konsekvenser av klimatiltak og om hvordan raske klimatiltak kan skape ubalanse i energimarkedet (ca 80 prosent av klimautslippene) og dermed økte utslipp, så kommer NIM med et forslag som ikke tar høyde for disse to problemstillingene. Det synes vanskelig å forstå, – NIM driver jo primært med å forsvare menneskerettighetene. Nå vil de gjøre en innsats for klimaet også, – men det er altså ikke gull alt som glimrer.

Virkemidlenes utforming er viktige for det helhetlige resultatet vi vil oppnå. Dagens internasjonale rett tilsier at hvert land tar ansvar for sitt eget utslipp. Det er fordi hvert land skal ha incentiv for å redusere egne utslipp av både klimagassutslipp og tilhørende, «lokale» og helseskadelige forurensninger. Det siste har NIM glemt. CO2 slippes aldri ut alene. Selv om NIM har rett hva gjelder hver juridiske bit av denne saken, så setter de det sammen på en prinsipielt ny måte som altså blir en lineær løsning på det mangfoldige problemet vi står overfor her.

NIM forholder seg ikke til at utslippene i den bransjen de vil regulere, uunngåelig vil gå ned, men lar en uhåndterbar temperaturgrense (1,5 gradersmålet) avgjøre vedtak uansett forurensningssituasjonen for den aktuelle bransjen. Jeg går i rette med hvordan NIM bruker en ustabil og altså variabel temperaturparameter som grunnlag for presis forvaltning. NIM antar derfor at jeg ikke er for 1,5 gradersmålet. Det er altså feil, jeg jobber med at vi skal unngå å passere denne grensen.

Videre stilte jeg spørsmål ved om det er lurt av NIM som en offentlig instans å trekke inn en klimaeffekt som FNs klimapanel selv valgte ikke å ta med i klimabudsjettet, og dermed overprøve Klimapanelet. Dette fordi NIM helt riktig viste til at det globale karbonbudsjettet kan være mindre enn estimert på grunn av usikkerhet om såkalte feed-back-loops. I stedet for å svare så konstruerer de noe jeg ikke har skrevet for så å kritisere det: «ettersom FNs klimapanel ifølge Killingland ikke nevner denne risikoen selv.» Selvfølgelig har Klimapanelet drøftet dette flere steder, men altså likevel ikke tatt det med i sitt klimabudsjett.

Grunnloven har en overordnet generell funksjon og anvendelse. Dersom regler for olje- og gass-virksomheten skal konkretiseres i §112 så må annen virksomhet med samme konsekvens også reguleres etter de samme reglene. NIM har ikke adressert denne konsekvensen, men viser til at deres utredning bare gjelder enkeltvedtak om oljevirksomhet og at utslipp fra den norske oljebransjen i andre land er desidert størst. Det siste er riktig, men for eksempel Yara er ansvarlig for klimautslipp utenfor landets grenser på 117 prosent av de samlede norske utslipp i 2021. Det er mildt sagt et betydelig utslipp som burde vært diskutert.

NIM skriver avslutningsvis at menneskerettigheter og bærekraftsmål ikke kan stilles opp mot hverandre. Bra med en enighet til slutt, men NIM burde derfor ha drøftet hvordan deres forslag kan skape motsetninger mellom slike.

NIM burde se på hvordan energimarkedet ved forsyningskrise som vi nå ser i Pakistan og Afrika som følge av krigen i Europa, skaper motsetninger mellom menneskerettighet nr. 25 og FNs bærekraftsmål nr. 7 og 13. Forslaget til NIM åpner ikke for dette fordi de bare fokuserer på brutto klimautslipp fra det enkelte anlegg. Da ser en ikke at anlegget er en del av en helhet/system der bruken av energien er avgjørende for utslippene. Energieffektivitet er klimaeffektivitet. Systemet avgjør resultatet.

Ellers så har NIM en pussig presentasjon av meg som tidligere miljødirektør i oljebransjen. Etterlatt inntrykk er lett at jeg derfor har en slagside i mine vurderinger om klima. NIM vet at jeg har vært generalsekretær i Naturvernforbundet. Dessuten har jeg jobbet over ti år i Miljødepartementet og i Naturvernforbundet lenger enn jeg jobbet i Norsk olje og gass, men jeg fikk til mer klimatiltak i «olja». Mener dere at miljøvernere bør holde seg unna der problemene er?

NIM er viktig og gjør mye bra. Det er å håpe at NIM etter en runde om kvalitetssikring, snart kommer med en utredning om hvordan en stresset klima- og energisituasjon utfordrer menneskerettighetene ikke bare i Europa, men i et globalt energisystem. Og om hvordan vi kan møte dette.