Verden har allerede blitt én grad varmere sammenliknet med førindustriell tid. Og vi merker konsekvensene. Isbreene skrumper inn, permafrosten tiner, havet stiger og vi får både mer styrtregn og mer ekstrem tørke.

Den viktigste grunnen til at temperaturen stiger, er at vi slipper ut mer CO₂ i atmo­sfæren – CO₂ som kommer av at vi brenner kull, olje og gass.

Beskjeden fra FNs klimapanel er tydelig: Utslippene må halveres frem mot 2030 og nå null rundt 2050 hvis vi skal vi ha en sjanse til å begrense global oppvarming til godt under to grader.

Internasjonal skipsfart er ansvarlig for 2-3 prosent av globale klimagassutslipp

Last ned rapporten her

Skipsfarten har en helt sentral rolle i internasjonal handel. Mer enn 80 prosent av varer som handles mellom kontinenter, fraktes sjøveien. Korn, kjemikalier, biler og dongeribukser krysser verdenshavene i skip som i all hovedsak går på bunkersolje og diesel.

Hver dag går det ca. 5,5 millioner fat olje til drivstoff i den internasjonale skipsfarten.

Utslippene er på 800–900 millioner tonn CO₂ årlig. Dette er mer enn 20 ganger Norges totale CO₂-utslipp, og 2–3 prosent av globale utslipp.

Skipsfartens klimamål

Sammen med internasjonal luftfart er internasjonal skipsfart de eneste næringene som ikke er inkludert i Paris-avtalen. Ingen land er ansvarlige for å kutte utslipp fra skip som går fra ett land til et annet.

Fredag 13. april 2018 var en merkedag for skipsfarten. Da vedtok FNs sjøfartsorganisasjon – The International Maritime Organization (IMO) – en ambisjon om at utslippene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres innen 2050.

Trenger høyere ambisjonsnivå og raskere tempo

Det er en start. Men en halvering av utslippene innen 2050 er ikke nok. Hvis CO₂-utslippene skal i null, er det ingen sektorer som kan få være i fred. Heller ikke skipsfarten.

Næringen har en stor oppgave foran seg.

5,5 millioner fat olje – hver eneste dag – må erstattes av annet drivstoff. De alternative drivstoffene har vi foreløpig ikke.

Mens flytende fossilt drivstoff kan hentes fra oljereservoarer, må de klimavennlige alternativene – enten det er hydrogen, ammoniakk, biodrivstoff eller noe annet – lages. Det vil kreve betydelig ressurstilgang og energi for å lage alternative drivstoff i et volum som kan erstatte det fossile drivstoffet. Og når drivstoffet skal lages, er det ikke nok å sørge for at sluttproduktet er utslippsfritt. Hele verdikjeden, som også må bygges opp, må være utslippsfri og basert på bærekraftig ressursbruk.

Oppgaven – å avkarbonisere skipsfarten – er stor. Men vi kan ikke akseptere en ambisjon om at utslippene skal halveres innen 2050, når vi allerede i dag vet at det ikke er tilstrekkelig. Ambisjonsnivået må heves, og tempoet i omstillingen må opp.