Grønn finans er viktige verktøy i kommunenes klimaomstilling

Kommunesektoren må slutte å behandle klima og miljø som valgfag. Se det som en kjernekompetanse for de som jobber med forvaltning, investering, anskaffelser og næringsutvikling, skriver Chin-Yu Lee og Mari Roald Bern.

Bryggene ved Nidelva i Trondheim fra lufta
Kommuner har handlingsrom til grønn omstilling, skriver forfatterne. Her Trondheim med bryggene ved Nidelva, mot nord med Bakke bru, sentrum Ø og Bakklandet (t.h).
(Foto: Gorm Kallestad / NTB)

For å møte det økte behovet for mer kunnskap har Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune gått sammen om prosjektet «Grønn offentlig finans».

Klimaomstilling innebærer en omlegging av samfunnets strukturer og rutiner slik at vi klarer overgangen til et lavutslippssamfunn. En forutsetning for at klimaomstillingen skal lykkes, er at vi så raskt som mulig klarer å vri pengestrømmene i grønnere retning.

For å unngå tomprat om klima og miljø bør kommunesektoren bevisst jobbe med institusjonalisering av disse temaene. Planer og strategier bør i større grad kobles til finansforvaltningen. Grønn finans kan bli viktige verktøy også i kommunenes klimaomstilling. Utarbeidelse av klimabudsjett kan være en god start. Se veileder for klimabudsjett som styringsverktøy, laget av Oslo, Hamar og Trondheim kommuner.

Internasjonale rammeverk utvikles aktivt og trer gradvis i kraft i finansbransjen. Selv om disse reglene foreløpig ikke gjelder for offentlig sektor, bør kommune-Norge følge med.

Marsjordre til og fra finansbransjen

EU-kommisjonen la i mars 2018 frem en handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst. Med standardiserte regelverk som EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet kommer det en tydelig bestilling til finansmarkedene. Økonomisk aktivitet skal klassifiseres slik at investorer, långivere og andre aktører har en felles definisjon av hva som i praksis er miljømessig bærekraftig eller ikke. Hensikten er å unngå grønnvasking samt å styre investeringer til miljø- og samfunnsmessig bærekraftige prosjekter.

Kravene er i første omgang rettet mot børsnoterte og store selskaper, men grunnlaget vil på sikt også ha ringvirkninger for mindre selskap og offentlige virksomheter. I desember 2021 vedtok Stortinget en ny lov om bærekraftig finans som harmoniserer EUs forordninger i norsk rett etter EØS-avtalen.

Kommunesektoren må følge med på utviklingen. Derfor har Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune tatt initiativ til utarbeidelse av en kunnskapspakke om «Grønn offentlig finans». Bærekraftig finans dekker både miljø- og samfunnsperspektiv. I dette prosjektet fokuserer vi på klima og miljø og bruker «grønn finans» som betegnelse. Prosjektet er delfinansiert av Miljødirektoratets Klimasats-midler.

Minimalisering av klimarisiko

Klimaendringene medfører alvorlige konsekvenser for klodens miljø og menneskers levevilkår, og representerer en betydelig risiko for verdensøkonomien. Risikohåndtering er et sentralt element i finansforvaltning, og grønn finans handler nettopp om minimalisering av klimarisiko.

Kommuner og fylkeskommuner investerer i infrastruktur som, bygg, vei, vann og avløp. Infrastrukturen skal fungere i et villere, våtere og varmere klima. Samtidig skal investeringene stå seg i et lavutslippssamfunn.

En klimarisikovurdering av investeringer innebærer å forstå den fysiske risiko knyttet til klimaendringer, men også hvilken omstillingsrisiko og ansvarsrisiko den medfører. Å forstå omstillingsrisiko er å analysere i hvilken grad investeringen er fremtidsrettet med tanke på at fossile energikilder skal fases ut og at materialer og råstoffer må holdes lengre i omløp.

Kommunesektorens handlingsrom

Grønn finans utvider tradisjonelle finansielle betraktninger ved også å ta større hensyn til klima- og miljømessige faktorer. Norske kommuner bør bli kjent med å bruke rammeverkene som utvikles.

Kommunesektorens handlingsrom kan oppsummeres og utdypes i fire kategorier; forvaltning, investering, anskaffelser og næringsutvikling.

Alle norske kommuner har en samfunnsplan vedtatt av kommunestyret som beskriver de langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som samfunn og organisasjon. I den fireårige handlings- og økonomiplanen (HØP) redegjør kommunen for hvordan økonomiske ressurser skal forvaltes og investeres for å nå samfunnsmålene.

Ta finansforvaltningen i Trondheim kommune som eksempel. Kommunen investerer årlig for ca. 3 milliarder kroner i bygg og infrastruktur, har ca. 20 milliarder i gjeld, forvalter et kraftfond på ca. 7,6 milliarder, hovedsakelig aksjer og obligasjoner, samt har ansvar for eierstyring av ni aksjeselskap. Dette er muskler som kan brukes. Det er mulig å investere grønt og låne grønt.

Det finnes tre pilarer i bærekraft; miljø, sosial, økonomi. Her er en balansegang med en rekke forhold, men ofte kan man få til vinn-vinn-prosjekter. Gjenbruk av bygninger er et godt eksempel.

Offentlige anskaffelser pekes på av mange som avgjørende for å stimulere etterspørsel av grønne produkter og tjenester. Ved hjelp av klimaregnskap ser vi at kollektivtransport samt bygg og anlegg er noen av de viktigste satsingsområdene. Her kan tydelige miljøkrav gi effekt.

Prosjekter som framtidas hurtigbåter og utslippsfrie byggeplasser viser resultater, men en helhetlig tilnærming mangler fortsatt, noe som ble påpekt av Riksrevisjonens gjennomgang av Grønne offentlige anskaffelser.

Trøndelags strategi for verdiskaping har en målsetting om økt bærekraftig verdiskaping i fylket. Det er et potensial for å legge EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet og klimarisikovurderinger til grunn for utvikling av et framtidsrettet næringsliv i kommuner og fylker. Dette vil skje via dialog, kunnskapsutveksling og tettere samhandling.

Klimaomstilling: fra valgfag til obligatorisk pensum

Det norske oljefondet har nylig lansert sin Klimahandlingsplan til 2025. Klimahandlingsplanen beskriver hvordan fondet kan påvirke selskapene mot netto nullutslipp innen 2050. Megatrenden i finansbransjen er klar. Grønn finans er en konkret operasjonalisering av hårete samfunnsmål. Dette kunnskapsfeltet er i rask utvikling og av avgjørende betydning for norsk økonomi.

Kommuner og fylkeskommuner er politisk styrt. Vi trenger kompetente og modige politikere og byråkrater som tør å satse. Prosjektsamarbeidet på «Grønn offentlig finans» har gitt både kunnskap og motivasjon. Nå skal vi gå fra teori til praksis, slik at vi kan øke farten i klimaomstillingen.

Fem tips til deg som vil bruke grønn offentlig finans som verktøy:

  1. Øk forståelsen av klimarisiko i virksomheten og i lokalsamfunnet.
  2. Klimarisikohåndtering krever ledelse og styring.
  3. Hold virksomheten oppdatert på utvikling av kriterier, rammeverk og produkter innen grønn finans.
  4. Etabler tett samarbeid og sikre kunnskapsdeling i virksomheten.
  5. Bruk innkjøpsmakten!

Rapporten «Grønn offentlig finans – en kunnskapspakke for kommune-Norge» kan lastes ned her.

Her kan de se webinaret der rapportens anbefalinger blir presentert. Webinaret ble holdt i regi av Norsk klimastiftelse, Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune og KNB Den norske stats kommunalbank.