Fra Think og Buddy til 500000. Hva nå?

Norsk elbilpolitikk har nådd nok en milepæl: En halv million elektriske person- og varebiler kjører nå på norske veier. Tre grep gjenstår for at elbil skal bli for alle, skriver Unni Berge i Norsk elbilforening.

Elbilens historie i Norge startet med en håndfull Askeladder som så fremtiden der andre så luftslott. Men selv om drømmen om en norsk elbilindustri ble kortvarig, så overlevde troen på elbilen. Virkemiddelbruken overlevde også, og ble stadig forsterket. Dermed økte elbilsalget år for år etter hvert som bedre modeller kom på markedet.

Det har vært en reise fra Buddy og Think til biler som i dag har både firehjulstrekk og hengerfeste. Mens elbilen for få år siden passet best til småkjøring i byområder, går salget nå forrykende i hele landet og elbilistene drar på elbilferie både i Norge og Europa.

Elbilpolitikken er en sjelden klimapolitisk suksesshistorie

Klimapolitikk er kompliserte greier. Hele verdens energisystemer må gjennom en total forvandling. Vaner og transportsystemer må endres. Nye og dyrere teknologier må fases inn raskt. Gode intensjoner møter kjapt harde prioriteringer og dilemmaer. Mer enn én gang har store ambisjoner endt opp i små resultater når klimapolitikken skal realiseres.

Tilbake i 2016 vedtok et enstemmig Storting et hårete mål om at i 2025 skal ingen nye personbiler og lette varebiler bruke bensin og diesel. Faktum nå er at målet er fullt realistisk å nå. Elbilen dominerer totalt i nybilmarkedet. I fjor utgjorde elbiler 64,5 prosent av nybilsalget. I årets tre første måneder valgte åtte av ti nybilkjøpere elbil.

Den gode nyheten for alle som ikke kan ta seg råd til å kjøpe ny bil, er dessuten at vedvarende høyt nybilsalg på elbil nå forplanter seg videre i bruktmarkedet.

Elbilsatsingen er en sjelden klimapolitisk suksess. Nettopp derfor er det verdt å reflektere over hva det er som gjorde at Norge er i ferd med å få verdens første fullelektriske nybilmarked for bil. Et enkelt og ambisiøst mål har vært viktig, men aller viktigst har virkemidlene vært.

Kombinasjonen av mange ulike virkemidler har overbevist selv klimafornekterne

I motsetning til en rekke andre land har Norge ikke brukt direkte subsidier til forbruker som har ønsket å kjøre elektrisk. Isteden ble Norges høye engangsavgift på nye biler vridd til å bli aktivt knyttet til bilenes utslipp, og fritak for elbil. Alene ville det ikke vært nok. Også momsfritaket var avgjørende for å sikre at forbrukerne valgte utslippsfrie biler som var dyrere i produksjon. Det er heller ingen tvil om at fritaket for bompenger og den senere miljørabatten som sikret at elbil skulle betale maksimalt 50 prosent av hva forurensende biler gjør, sikret at mange forbrukere turte prøve ut en ny teknologi.

Buddy – snart en elbil-antikvitet. (Foto: Ståle Frydenlund/elbil.no. CC: by)

Og den norske elbilpolitikken har brukt mange flere virkemidler enn dette. Tilgangen til kollektivfeltet er kjent for mange. Men mye nyskapende regelverk har også blitt utviklet. Beboere i borettslag og sameier har fått laderett i fellesgarasjen. Offentlige instanser er nå pålagt å kjøpe nullutslippsbiler.

Denne kombinasjonen av mange ulike virkemidler har også vert kontroversiell. De klassiske samfunnsøkonomene har ikke applaudert. Men det har et bredt flertall av norske politiske partier gjort over lang tid, og ikke minst har folk latt seg overbevise. Og dermed er Norge i en situasjon der elbil nå er blitt folkebilen. Elbiler kjøres av miljøentusiaster så vel som klimafornektere. Da har man lyktes.

Det vedvarende høye elbilsalget gjør det lett å tenke at man er i mål. Men fremdeles selges det splitter nye biler som forurenser – også i Norge. Noen flere grep må til for å ta oss helt i mål til utslippsfritt nybilsalg i 2025.

Tre grep som gjenstår for at elbil skal bli for alle

1. Leasingmarkedet: Elbiler gjør det vesentlig dårligere i leasingmarkedet enn i privatkjøpsmarkedet. Så langt i 2022 ser vi en elbilandel på 82,4 prosent. Men deler vi opp og ser på privatkjøpsmarkedet, er andelen på hele 93,6 prosent, mens elbilandelen i nærings- og leasingmarkedet kun er på 64,8 prosent. Årsaken er en svært stor skattefordel for bensin- og dieselbiler. Denne skjevheten har regjeringen nå varslet at den skal se på i revidert nasjonalbudsjett.

2. Varebilene: 2025-målet gjelder også lette varebiler. Men selv i rekordmåneden mars var bare 20,6 prosent av varebilsalget elektrisk. Modellutvalget er nå i bedring, men virkemiddelbruken er ikke like effektiv her som i personbilmarkedet. Det er nødvendig å styrke Enovas støtteordning for elvarebil. Det er også nødvendig å styrke miljøprofilen på engangsavgiften for varebiler. Og staten bør lære av Oslo som har gitt elvarebiler bompengefritak lenger enn for de elektriske personbilene.

3. Lading og betaling: De mange nye elbilistene møter kompliserte betalingsløsninger når de skal ut å hurtiglade. De må opprette mange ulike kundeforhold og forholde seg til et virvar av løsninger og apper. Det er på høy tid at dette forvirrende, dårlige og forbrukerfiendtlige systemet ryddes opp i. Stortinget har bedt regjeringen lage en ladestrategi, og denne skal legges fram i 2022. En del av oppdraget er å utvikle forbrukerpolitikken. Konkret har Stortinget pekt på at det burde være mulig å betale med kort direkte på hurtigladeren. Elbilforeningen har derfor høye forventninger til bedring.