«Skipsfarten er fullstendig avsporet og bidrar ikke til å oppnå målet om et klimanøytralt EU i 2050», er budskapet til Paulus.

Internasjonal skipsfart er ansvarlig for mellom 800 og 900 millioner tonn CO₂ hvert år. Eller 2-3 prosent av globale utslipp. Disse utslippene er det ingen land som «eier» eller er ansvarligere for å gjøre noe med.

Den tyske EU-politikeren Jutta Paulus mener at EU i for lang tid har latt skipsfarten få være i fred. Nå må næringen inkluderes i det europeiske kvotemarkedet (EU ETS) eller det må etableres et eget kvotemarked for skipsfart, mener hun.

Kan koste skipsfarten 25 Euro per tonn CO₂

Det vil i så fall bety at store skip (det vil si større enn 5000 bruttotonn) som besøker EU/EØS-havner inkluderes i et regime der det settes en kostnad for utslipp, og hvor det i tillegg settes et tak for hvor store utslippene kan være. Dette taket vil så bli senket gradvis mot 2030.

En kvote, som gir rett til å slippe ut ett tonn CO₂ eller CO₂-ekvivalenter, har det siste året ligget på rundt 25 Euro.

Ble også vurdert i 2017

Jutta Paulus er verken alene om eller først ute med å argumentere for hvorfor skipsfart må inkluderes i kvotemarkedet. 
Også i 2017 var dette oppe til vurdering. Forslaget møtte mye motstand fra rederi, rederiforbund og sjøfartsnasjoner og det endte med at skipsfarten forble utenfor EU ETS, men at sektoren skulle inkluderes fra 2023 hvis ikke FNs sjøfartsorganisasjon – The International Maritime Organization (IMO) – innen den tid fikk på plass et ambisiøst og forpliktende klimamål. 

Ikke imponert over IMO

Fredag 13. april 2018 vedtok IMO at utslippene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres innen 2050. I tillegg vedtok IMO at CO₂-utslippene per transportarbeid skal reduseres med 40 prosent innen 2030.

Næringen trodde kanskje EU ville være fornøyd med dette. Men i juli 2019, et halvt år før EU-president Ursula von der Leyen tok fatt på sin presidentperiode, kom inkludering av skipsfart i kvotemarkedet på nytt på dagsorden. EU-kommisjonen synes arbeidet i IMO går for sakte.

Paulus’ forslag

Egentlig var oppdraget til Jutta Paulus av en mer teknisk karakter: Hun skulle legge frem forslag til justeringer av EUs regelverk for overvåking, rapportering og verifikasjon av drivstofforbruk og utslipp fra skip (MRV-regelverket).

Men Paulus valgte å utvide rammen. I utkastet har hun også foreslått at det bør settes et bindende mål om at utslippene minst skal reduseres med 40 prosent innen 2030 sammenliknet med 2018, at skipsfarten bør inkluderes i kvotemarkedet eller at det bør etableres et eget kvotemarked for skipsfart og at deler av inntektene fra kvotene bør settes i et fond som går til innovasjon og utvikling av ny grønn teknologi i skipsfarten.

Støtte og motstand

Forslaget ble muntlig drøftet både i EUs miljøkomité og transportkomité denne uken. I miljøkomiteen fikk forslaget betydelig mer støtte enn i transportkomiteen, hvor flere av komite-medlemmene var kritiske til at Paulus ikke hadde holdt seg innenfor det de mente var rammen for det som egentlig skulle diskuteres. Kritikerne mener enten at skipsfarten kun skal reguleres globalt og ikke i EU, eller at en eventuell inkludering av skipsfarten i kvotemarkedet krever grundigere utredning.

Fra næringen er det betydelig mer motstand enn støtte.
Lasse Kristoffersen, president i Norges rederiforbund og visepresident i Det internasjonale Rederiforbundet (ICS) uttalte under European Shipping Week i Brussel denne uken: “We need the EU regulators to push towards climate neutral shipping, but we need IMO to deliver”.

Det europeiske rederiforbundet ECSA (European Community Shipowners’ Associations) publiserte nylig sitt policydokument “A Green Deal for the European shipping industry” hvor de skriver: «As a global industry, regulations to address GHG from shipping must be set at the global level via the UN IMO. Regional regulation carries the risk of being suboptimal, resulting in carbon leakage and the distortion of the level playing field, as well as undermining the good progress made by the IMO.”

I The Shipping podcast fra Lloyd’s List 21. februar, sier Jutta Paulus at hun tror faren for karbonlekkasje er liten, fordi markedet ikke vil slutte å selge varer til Europa, og det vil etter hennes syn neppe koste mindre å losse varene i havner utenfor EU for å så frakte de på andre måter inn til EU for å unngå å betale for utslippskvoter.
Hun tror heller ikke at EU vil ødelegge prosessene i IMO ved å inkludere skipsfarten i kvotemarkedet.
– Det går for sakte i IMO, og da må noen gå foran. Vi kan ikke vente med å gjøre noe til vi oppnår konsensus blant alle medlemmer av IMO, sier Paulus.

Viktig sak denne våren

Saken om skipsfart og kvotemarked kommer til å bli fulgt opp videre i EU, både som en del av Paulus’ forslag, og som en del av EUs European Green Deal. Det er også grunn til å forvente at EUs utålmodighet og presset de legger på IMO, vil sette sitt preg på vårens IMO-møte.