Det haster hvis Norge skal kunne påvirke EUs store klimapakke

Skal Norge og norske aktører kunne påvirke de omfattende forslagene til ny klima- og energipolitikk i EU, er det nå jobben må gjøres, skriver Anne Therese Gullberg.

Fosen project Norway
Å kutte ned behandlingstiden for konsesjon i spesielle “go to-soner” er et av de mest kontroversielle forslagene i EUs store “RepowerEU”-pakke. Bildet er fra Statkrafts vindpark i Roan, Trøndelag.

Krigen i Ukraina har forsterket energikrisen i Europa. Med energiplanen «REPowerEU» ønsker EU å fase ut russisk gass raskt. Det betyr tilsvarende rask politisk behandling. Her hjemme møter regjeringen sterk kritikk både fra de som mener at Norges behandling av EUs energipakker går for raskt – og de som mener at det går så altfor sakte.

Vil øke tempoet i energiomstillingen

Det er gått ett år siden EUs sommerpakke «Klar for 55» (Fit for 55) ble lagt frem. Dette var en klassisk energi- og klimapakke med forslag til endringer og revisjoner av direktiver som kvotedirektivet, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, forordningen om utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor og utslipp og forordningen om opptak i skog og andre landarealer. For å nå målet om 55 prosent utslippskutt, foreslo blant annet Kommisjonen å øke fornybarmålet til 40 prosent fornybar energi i 2030. 

Da krigen i Ukraina brøt ut, ble behovet for rask energiomstilling i EU med ett kritisk. Med den nye energiplanen «REPowerEU» er målet å fase ut russisk gass gjennom en raskere overgang til fornybar energi, mer energisparing og dessuten ved å redusere risiko gjennom diversifisering. Planen tar også sikte på å realisere EUs energiunion.  

Raskere utbygging av fornybar energi

I mai la Kommisjonen frem en rekke nye forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Målet er å øke tempoet i omstillingen sammenlignet med forslagene som ble lagt frem i sommerpakken i juli 2021.

Fornybarmålet i EU skal økes ikke bare til 40 prosent, slik Kommisjonen foreslo da den la frem sommerpakken i fjor, men til 45 prosent innen 2030. Mens Kommisjonen i juli 2021 foreslo å spare 9 prosent mer energi enn lagt til grunn i det opprinnelige energieffektiviseringsdirektivet, er målet nå 13 prosent. Energisparing og -effektivisering skal gi et vesentlig bidrag til utfasingen av gass.  

Men det ligger også mer konkrete og kontroversielle forslag på bordet. Forslaget om å etablere «go to»-soner, der det skal gå raskt å få nødvendige tillatelser til å bygge ut fornybar energi, møter stor motstand fra vindkraftmotstandere. Kommisjonens mål er at det skal ta maksimalt ett år, og ned mot seks måneder, å få behandlet søknader. Behandlingstiden skal ned også utenfor disse «go-to-sonene». Forslaget som ligger på bordet i Brussel sier maksimalt to år.  

Jo før, jo heller

Det er bred enighet om at Norge som EØS-medlem har størst mulighet til å påvirke beslutninger så tidlig som mulig i beslutningsprosessen. Aller helst mens lovforslagene fortsatt er under utforming i byråkratiet i EU-kommisjonen. Når forslagene kommer til videre politisk behandling i EU-parlamentet og Ministerrådet, er det langt mer krevende å få gjennomslag. Det har norske myndigheter etter hvert tatt inn over seg.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Tidligere la regjeringen gjerne ut forslag til EU-direktiver og annen lovgivning på bred høring når forslagene var vedtatt i EU og skulle innlemmes i EØS-avtalen. De siste årene har regjeringen lagt ut Kommisjonens forslag til direktiver på høring så snart forslagene ligger på bordet, slik at Norge og norske aktører kan komme med innspill mens det ennå er mulig å påvirke. 9. juni la dermed regjeringen ut de nye forslagene i «REPowerEU» på høring, med høringsfrist rett over sommeren.

For raskt

Det har ikke gått ubemerket hen. Regjeringen har fått sterk kritikk for at dokumentene ikke er oversatt til norsk – og for den korte høringsfristen, som opprinnelig ble satt til 8. august, men som deretter ble utsatt til 22. august. Rødts energi- og klimapolitiske talsperson Sofie Marhaug mener at den korte fristen tyder på at regjeringen forsøker seg på en sleip manøver for å unngå høringssvar. Regjeringen har også fått kritikk for å være udemokratisk.

Samtidig er den politiske behandlingen av forslagene – som jo opprinnelig ble lagt frem i juli 2021 – allerede godt i gang i EU. I slutten av juni ble Ministerrådet i EU enig om sin posisjon før forhandlingene med EU-parlamentet. I midten av juli stemte komiteen for industri, transport og energi (ITRE) i EU-parlamentet over forslagene til fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. EU-parlamentet vil behandle saken i plenum i midten av september. Skal norske aktører komme med innspill før forslagene blir vedtatt, er det allerede knapt med tid.

Eller for sakte?

På den annen side har vekslende regjeringer gjennom flere år måttet tåle mye kritikk for at det tar ikke bare vinter og vår, men mange år før Norge tar innlemmer direktiver i norsk lov.
Endringer i fornybardirektivet har tatt lang tid, men energieffektiviseringsdirektivet er i en klasse for seg.

Ti år med EØS-strid om energieffektivisering 

Da EU vedtok det første direktivet om energieffektivisering, var Jens Stoltenberg statsminister og Ola Borten Moe olje- og energiminister. Datoen var 4. oktober 2012.  

Siden den gang har Erna Solberg vunnet to valg, styrt landet i åtte år, og deretter tapt et valg. Solberg-regjeringen rakk akkurat å legge ut det første energieffektiviseringsdirektivet på bred høring i Norge i november 2018 før EU i desember samme år vedtok et revidert direktiv. 

Energieffektiviseringsdirektivet var allerede i 2012 merket EØS-relevant fra Kommisjonens side, men det var først i 2019 at den norske regjeringen varslet at den faktisk ville anse direktivet som EØS-relevant – og dermed at direktivet skulle tas inn i norsk rett, om enn med noen tilpasninger. 

Men det skulle ennå ta tid. Og rett før den norske stortingsvalgkampen i 2021, la Kommisjonen frem forslag til nok en revisjon av energieffektiviseringsdirektivet. Det var med andre ord den andre revisjonen etter at direktivet for første gang ble vedtatt i Borten Moes tid som minister.  

Når olje- og energiminister Terje Aasland i juni 2022 sendte EUs revisjon av energieffektiviseringsdirektivet ut på høring, kan vel ringen sies å være sluttet. Så får vi se om Norge, nå med Senterpartiet i regjering, rekker å ta energieffektiviseringsdirektivet inn i norsk rett før EU vedtar tredje versjon av direktivet. I oktober 2022 er det ti år siden direktivet ble vedtatt i EU. Det kan vel neppe sies å være for raskt.

For raskt for demokratiet og for langsomt for klimaet

Det er likevel liten tvil om at det er krevende å følge med på toget av EU-lovgivning som nå legges frem på energi- og klimafeltet. Toget er langt, det er består av omfattende endringer i eksisterende lovgivning og tilsvarende omfattende forslag til nye direktiver og forordninger. Det er krevende for EU-landene – og enda mer krevende for EØS-landet Norge.

Men skal Norge og norske aktører ha mulighet til å påvirke forslagene som nå ligger på bordet, er det nå jobben må gjøres. Ministerrådet har allerede blitt enige om sin posisjon. EU-parlamentet behandler saken i september.

Fra et demokratisk perspektiv, er det likevel liten tvil om at dette går for raskt. For klimaets del, er det minst like liten tvil om at dette går så altfor langsomt.