For å komme ut av dødvannet klimakonferansen i Madrid befinner seg i når det gjelder økning av ambisjonene, trenger vi land som viser lederskap i grønn omstilling. Land som viser at radikale utslippskutt er mulig, og inspirerer andre til nødvendig handling.

Fredag viste den danske regjeringen slikt lederskap. Partiene i regjeringen inngikk avtale om å lovfeste klimamålene i regjeringsplattformen på 70 prosent utslippskutt innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050. Klimaloven har bred støtte i Folketinget og skal vedtas der i februar.

Den nye klimaloven er bindende for framtiden og sittende regjeringer vil til enhver tid være forpliktet til å sikre at målet om å redusere utslippene med 70 prosent innen 2030 nås. Samtidig styrkes Klimarådets rolle som en uavhengig klimavakthund betydelig. Rådet får mer finansiering, flere eksperter og velger selv ny leder og nye medlemmer.

«Jeg er stolt av at jeg kan vise fram denne avtalen til mine kollegaer på COP25 i neste uke» sa klima- energi- og forsyningsminister Dan Jørgensen (S) i forbindelse med annonseringen fredag. “Vi har nå en forpliktende klimalov, som er en av verdens mest ambisiøse. Jeg ser loven som en avgjørende vending i klimakampen – og et fantastisk grunnlag for de kommende forhandlingene om en klimahandlingsplan, der de ambisiøse målene må oversettes til konkret grønn handling.”

Ministeren skal opp til årlig eksamen om 70 prosent-målet

Klimarådet skal i starten av hvert år gi en faglig vurdering av om regjeringen er på rett vei mot målet. Deretter skal klima-, energi- og forsyningsministeren senere på året presentere et klimaprogram som blir det sentrale redskapet for oppfølging av innsatsen.

På slutten av året skal ministeren opp til klimaeksamen i Folketinget. Her skal parlamentet vurdere om regjeringen overholder klimaloven eller om det bør pålegges videre handling.

Nordiske ambisjoner spriker

Det er interessant å merke seg den store forskjellen innen nordiske land. Mens Danmark med den nye loven pålegger seg selv målsetninger som er mer ambisiøse enn det EU-medlemskapet krever og helt i tråd med Paris-målene, er norsk posisjon i den andre enden. Vi følger EU, men benytter oss av alle muligheter for å gardere oss om vi ikke klarer nasjonale mål, for eksempel gjennom maksimal bruk av kvotehandel.