CO2-fjerning – nødløsningen klimaet trenger

Norge har alle forutsetninger for å fjerne CO2 industrielt og i natur. Men da må vi komme i gang nå, skriver Anne Marit Post-Melbye og Martine Mørk fra Zero.

Oversiktsbilde av skog med frost på trærne
Opptak og lagring av CO2 i skog er en av de naturbaserte løsningene for å fjerne karbon fra atmosfæren. Her fra Gjerdrum. (Foto: Torstein Bøe / NTB)

Vi når ikke Paris-avtalens mål om å begrense temperaturstigningen til 1,5 eller godt under 2 grader uten å fjerne betydelige mengder CO2 fra atmosfæren. Globalt må vi fjerne like mye CO2 som 16 år med dagens utslipp, ifølge scenarioer fra FNs klimapanel som når 1,5-gradersmålet.

På årets klimatoppmøte kunngjorde Norge sammen med Canada, Japan, USA og Storbritannia Mission innovation, Carbon Dioxide Removal launchpad. Initiativet jobber for å få opp volumet CO2-fjerning internasjonalt.

Likevel mangler Norge mål og virkemidler for å få opp volumet nasjonalt, i motsetning til våre naboland Finland og Sverige. Norge har alle forutsetninger for å ta en lederrolle i å utvikle og ta i bruk løsningene, men hvordan skal vi få til dette?

Mange norske teknologiske satsinger i startgropa

I dag er det kun to storskala teknologiske anlegg i verden som fjerner CO2. Begge anleggene ligger i USA og fanger hver 1 million tonn CO2 per år. Verden trenger mange tilsvarende anlegg i løpet av de neste tiårene, og det haster å komme i gang for å skalere opp løsningene.

Norsk næringsliv er i gang, og det er flere selskaper som jobber med løsninger.

Carbon Removal, GreenCap og Removr jobber med å etablere anlegg som fanger CO2 direkte fra lufta (DACCS).

I tillegg kan vi fjerne CO2 fra atmosfæren ved å fange og lagre CO2 med biogen opprinnelse (BECCS). Hvis vi fanger og lagrer CO2 fra biogass og biodrivstoff, og i treforedling og i prosessindustrien, kan vi få negative utslipp. Det jobber blant annet Inherit Carbon Solutions, Biozin og Norcem med å få på plass løsninger for. Hafslund Oslo Celsio, Statkraft Varme, Lyse, BIR, Returkraft og Frevar er aktører som utvikler eller planlegger karbonfangst og -lagring på avfallsforbrenningsanlegg, som også realiserer CO2-fjerning.

Alle løsningene omtalt over er teknologiske løsninger for å fjerne CO2. De fjerner CO2 permanent, ved geologisk sluttlagring. Norge har muligheten til å bli Europas CO2-lager, med en kapasitet for å lagre 80 milliarder tonn CO2 offshore, ifølge Oljedirektoratet.

Med nasjonal infrastruktur for transport og lagring av CO2 har vi hele verdikjeden for industriell CO2-fjerning. Både Northern Lights, Horisont Energi og flere jobber med å bygge lagre for CO2 på norsk sokkel. Dette er både en næringsmulighet og et helt avgjørende bidrag til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader.

De teknologiske løsningene har også et høyt ressursbehov. Industriell karbonfangst er energikrevende, spesielt når CO2 fanges fra luft. Ved fangst av biogene utslipp er det behov for biomasse, som er arealkrevende.

CO2-fjerning med naturbaserte løsninger

CO2 kan også fjernes i natur: i land, skog og hav. FNs klimapanel viser at vi er helt avhengige av å øke opptaket i naturen for å nå klimamålene. De naturbaserte løsningene har både usikker og svært varierende lagringstid, men kan til gjengjeld ha positive nytteverdier på for eksempel biologisk mangfold og klimatilpasning.

Løsninger for å fjerne CO2 fra atmosfæren. (Illustrasjon: Kikut for ZERO.)

Også her har vi gode forutsetninger i Norge. Landbruket vil lagre biokull i jord, vi har mye areal som egner seg til planting av skog, myrer som kan restaureres, og store havområder egnet for dyrking av tang og tare.

Usikkert marked for frivillige klimakreditter

Deler av næringslivet har stor betalingsvilje for CO2-fjerning. De fleste selskaper med mål om klimanøytralitet har behov for å kjøpe frivillige klimakreditter, for å kompensere for utslippene de ikke kan kutte. Hittil har næringslivet kjøpt omlag 600.000 tonn CO2, og brukt nesten 200 millioner dollar på slike kjøp (data fra www.cdr.fyi). Det betyr svimlende tiltakskostnader, og viser til svært god betalingsvilje. Men kun 7 prosent av fjerningen er realisert.

Det er likevel risiko forbundet med dette frivillige markedet: Det mangler omforent dokumentasjon og sertifiseringsordninger, og generelt er markedet preget av prosjekter med usikker klimanytte. I tillegg er forutsigbarheten i markedet svært lav. Det er vanskelig for store og dyre prosjekter å sikre nødvendige investeringer kun basert på at noen selskaper er villig til (kortsiktig) å betale for å kompensere deler av egne utslipp. Det er likevel selskaper som Microsoft, Shopify og Klarna som driver markedet og utviklingen. For ikke å nevne: Airbus har kjøpt 400.000 tonn CO2-fjerning fra direkte luftfangst.

Fem prinsipper for klimaeffektiv CO2-fjerning

For å sikre forutsigbarhet, investeringsbeslutninger og nasjonale klimamål er det derfor også behov for nasjonal politikk. Finland har satt seg blant verdens mest ambisiøse klimamål, med å nå netto nullutslipp i 2035 og netto negativ fra 2040. I Sverige har de netto nullutslippsmål i 2045, og det er politisk vedtatt å bruke omvendte auksjoner for å finansiere storskala karbonfangst i Sveriges skog- og bioindustrier (ved omvendte auksjoner vinner den som kan tilby prosjekter for CO2-fjerning til lavest kostnad). I Norge har vi verken mål om netto nullutslipp eller rammebetingelser for å fjerne CO2.

For å sikre at CO2-fjerning gjøres klimaeffektivt, foreslår vi i ZERO fem prinsipper, som omtalt i rapporten CO2-fjerning – løsningen som tar oss til null:

  1. CO2-fjerning skal ikke utsette utslippskutt, som er det viktigste i klimakampen. Vi har dessverre brukt så lang tid at vi også er avhengig av CO2-fjerning for å nå våre felles klimamål. Hvor mye, avhenger av hvor fort vi klarer å kutte.
  2. Permanent CO2-fjerning er et mål. Det betyr at det må på plass investeringsvennlige rammebetingelser for industrielle og teknologiske løsninger.
  3. Positive nytteverdier for CO2-fjerning i natur er også et mål. Vi står midt i en naturkrise, og CO2-fjerning er en klimaløsning som kan gagne naturen, hvis vi gjør det riktig.
  4. Det korte og det lange karbonkretsløpet bør holdes adskilt. Vi kan ikke bruke for eksempel planting av skog som påskudd for å fortsette med olje og gass. Vi kan heller ikke fjerne natur og kompensere med å lagre CO2 offshore.
  5. CO2-fjerning må dokumenteres og sertifiseres. Her venter vi på at EU skal lansere en dokumentasjonsordning.

Norge har alle, og i en verdenssammenheng også unike, forutsetninger for å fjerne CO2 industrielt og i natur. Næringslivet er i gang, men på grunn av mangel på mål og virkemidler, henger vi langt bak nabolandene våre Sverige og Finland.