Her skal rapporten Norge 2050 – et paradigmefremsyn – være å finne. Denne måten å analysere utviklingstrekk i energifeltet er forfriskende i forhold til mer statiske fremskrivninger som preger for eksempel IEAs referanse-scenarier.

R-2011-055 RRE Norge 2050 – Et paradigmefremsyn – Lille land, hva nå (pdf-dokument).

I forhold til energiutviklingen er den grønne energirevolusjonens trussel mot kostbar petroleumsproduksjon kanskje det mest tabloide poenget i rapporten; når skiftet for alvor kommer, vil den dyreste produksjonen falle ut først. Ergo er arktiske petroleumsressurser utsatt, akkurat som oljesanden i Canada og annen olje det er kostbart å hente opp.

Et annet interessant paradigmeskiftpoeng er knyttet til kraftsektoren – hva skjer når stadig flere aktører blir både produsenter og konsumenter.

I rapporten beskrives overgangen mellom et nytt og gammmelt regime på denne måten:

“Når et tekno-økonomisk paradigme ikke lenger klarer å møte samtidens behov og utfordringer godt nok, og uheldige bivirkninger av dominerende løsninger hoper seg opp, vil det oppstå en krise. Nye løsninger som støttes av nye teknologiske muligheter vil kappes om investeringer og politisk støtte. På et tidspunkt vil en ny tekno-økonomisk helhet oppnå tilstrekkelig utbredelse og modenhet til at de når et vippepunkt og blir dominerende.

De gamle løsningene konkurreres ut, og et nytt tekno-økonomisk paradigme er et faktum. Dette kan være en vanskelig overgang hvor interesser knyttet til det gamle paradigmet forsvarer sine posisjoner – både gjennom inkrementelle innovasjoner og politisk påvirkningsarbeid.

Når et nytt tekno-økonomisk paradigme først er modent, viser historien imidlertid at endringene akselerer voldsomt og nye løsninger raskt erstatter det gamle”.