Påbud og forbud virker. Still strengere krav til energibruk i eksisterende bygg og opprett en statlig ENØK-bank som kan finansiere energisparing for både private og næringsliv, skriver Andreas Halse.

Hvilken politikk trenger vi i Norge for å ta i bruk og skalere grønn ammoniakk som drivstoff i sjøtransporten? Hva er potensial for norsk verdiskaping knyttet til grønn ammoniakk? Det var tema på #Klimafrokost 26. august. Du kan se opptaket her.

Norge bør følge Finland: Still klimakrav til industrien som betingelse for milliardene den får i CO₂-kompensasjon, skriver Anne Marit Post-Melbye i ZERO.

Ekstreme priser og en kraftforsyning som nærmer seg rasjonering burde gjort energieffektivisering mer aktuelt enn noen gang, men likevel står det ikke spesielt høyt på dagsordenen, skriver Øyvind Leistad i Enova.

Skal Norge og norske aktører kunne påvirke de omfattende forslagene til ny klima- og energipolitikk i EU, er det nå jobben må gjøres, skriver Anne Therese Gullberg.

Alle statlig eide selskaper må få på plass klimaregnskap for 2022. Staten må etterspørre klimaregnskap ved anskaffelser, og det må gjøres enkelt for små og mellomstore bedrifter å føre klimaregnskap.

Klimapolitikk uten energipolitikk kan bli veldig feil: Replikk fra Tore Killingland til Norges institusjon for menneskerettigheter.

Grøn region Vestland likner mer på “business as usual” enn et stort taktskifte i omstillingen fra petroleumsindustri til grønne industrier, skriver Jana Midelfart Hoff og Knut Vindenes fra Vestland Høgre.

Har kvalitetssikret med andre fagmiljøer: Jenny Sandvig og Hannah Cecilie Brænden fra NIM svarer på kritikk av institusjonens utredning om klima og menneskerettigheter.

Med sine forslag til regler for oljeboring vil Norges institusjon for menneskerettigheter redusere klimautslipp. De kan risikere å oppnå det motsatte, skriver Tore Killingland.

Stortingsflertallet forsøker å skremme Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til taushet, skriver Pål W. Lorentzen.

Et markedsbasert kraftsystem er et av Norges viktigste fortrinn som industrinasjon. For å få ned prisene trenger vi først og fremst mer fornybar kraft, skriver Jostein Røynesdal og Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.

Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.

Strømprisene i Sør-Norge er ikke noe forbigående fenomen. Vi må belage oss på at prisene blir skyhøye i ti år, og ikke bare gjennom sommeren, skriver Einar Svendsen.

Hvordan kan Norge bidra til økt matsikkerhet i en tid med krig og klimakrise? Det var tema for #Klimafrokost i regi av Norsk klimastiftelse tirsdag 10. mai kl. 08:00 – 10:00. Du kan se opptaket her.

Hva vil klimaendringene og energiomstillingen bety for finanssektoren og investorer? Hva vil EUs Green Deal og taksonomi bety for omstillingen? Dette var tema på webinar med Martin Skancke 4. mai 2022. Se opptaket her.

Norsk elbilpolitikk har nådd nok en milepæl: En halv million elektriske person- og varebiler kjører nå på norske veier. Tre grep gjenstår for at elbil skal bli for alle, skriver Unni Berge i Norsk elbilforening.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

Et forbruksbasert klimaregnskap tar utgangspunkt i utslippene fra alle valg du og jeg som forbrukere gjør i hverdagen. Vi har metodene for å få på plass denne typen statistikk i Norge og Norden, så hvorfor nøler vi?