Hvordan kan Norge bidra til økt matsikkerhet i en tid med krig og klimakrise? Det var tema for #Klimafrokost i regi av Norsk klimastiftelse tirsdag 10. mai kl. 08:00 – 10:00. Du kan se opptaket her.

Hva vil klimaendringene og energiomstillingen bety for finanssektoren og investorer? Hva vil EUs Green Deal og taksonomi bety for omstillingen? Dette var tema på webinar med Martin Skancke 4. mai 2022. Se opptaket her.

Norsk elbilpolitikk har nådd nok en milepæl: En halv million elektriske person- og varebiler kjører nå på norske veier. Tre grep gjenstår for at elbil skal bli for alle, skriver Unni Berge i Norsk elbilforening.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

Et forbruksbasert klimaregnskap tar utgangspunkt i utslippene fra alle valg du og jeg som forbrukere gjør i hverdagen. Vi har metodene for å få på plass denne typen statistikk i Norge og Norden, så hvorfor nøler vi?

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Vi foreslår at staten etter hvert går over til en type strømstøtte som utbetales uavhengig av den enkeltes forbruk, skriver Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl.

Hydrogen, havvind og batterier – med dagens rammevilkår og myndighetenes uklare ambisjonsnivå stiller vi langt bak våre naboland, skriver Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Norge trenger en aktiv industripolitikk som demper oljeaktiviteten og setter fart på grønn industri, skriver Jonas Algers og Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Dagens fastpriskontrakter fjerner insentivene for å tilpasse strømforbruket til prisen. Fastpris med avtalt volum kan derimot gi økonomisk sikkerhet samtidig som insentiver til fleksibilitet beholdes, skriver Gerard Doorman.

Vi trenger en modell som kan «kickstarte» utbyggingen av havvind. Oljeselskapene bør dekke ekstrakostnaden, skriver artikkelforfatterne.

Energitiltak i bygg er den raskeste veien til å unngå kraftkrise og fremtidige strømprissjokk for husholdninger og næringsliv, skriver 27 organisasjoner i et felles innspill til statsbudsjettet for 2023.

Elektrifisering av sokkelen må til, men kan bidra til kraftunderskudd som fortrenger grønn industri. En mye raskere utbygging av havvind er trolig eneste løsning på floken, skriver Stig Schjølset og Jon Evang i Zero.

Geo-engineering eller ‘klimafiksing’ kan få det det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver av oss. Men betyr det at vi ikke skal forske på denne typen klimaløsninger? Er berøringsangst en god strategi?

For at verden ikke skal krysse den kritiske togradersgrensen for global oppvarming, må land som Norge kutte i tråd med FNs klimapanels bane for 1,5 gradersmålet. Det holder ikke å gjøre noe som bare ligner på det, skriver Thomas Cottis.

Den norske vannkraften har tjent nasjonen godt, men dagens superprofitt opprører folk – forståelig nok. Vi kan løse problemet ved å sende penger tilbake til alle innbyggere i landet fra et nytt fond: Det Norske Kraftfond, skriver Anders Karlberg.

CO₂-kompensasjonen er avgjørende for at fornybarbasert industri i Europa skal kunne konkurrere med fossilbasert industri fra Kina, skriver Kathrine Fog og Jostein Røynesdal fra Norsk Hydro.

Målet for norsk havvindsatsing må være verdiskaping som kutter utslipp, skaper jobber og tar vare på naturmangfold – både i Norge og globalt, skriver Ingrid Lomelde i Aker Offshore Wind.

Både Norge og våre naboland i Europa bør legge om systemet for prissetting av kraft. Høye kraftpriser og pristopper kan unngås uten at signaler om behov for nye investeringer blir borte, skriver Erik Fleischer.