Transportsektoren i Norge står for omtrent en tredjedel av klimagassutslippene. Å bytte ut diesel og bensin til elektrisk er langt fra nok – vi må ha færre biler på veiene, skriver Petter Hellman og Bjørn K. Haugland i Skift.

Ekstremt gode rammevilkår skaper en ny norsk olje- og gassboom. Effekten blir at fremtidens grønne næringer holdes nede, skriver fire ledere i Greenstat.

Norge bør innføre et generelt, men tidsavgrenset skattefradrag for bedriftenes klimarelaterte investeringer. Det vil få fart på det grønne skiftet, skriver Terje Osmundsen.

Den siste uka har vært viktig for norsk tungtransport. Nå har vi både en plan og virkemidler for å rulle ut en nasjonal ladeinfrastruktur for lastebiler.

I revidert nasjonalbudsjett fikk SV gjennom flere forslag om økt bruk av biodrivstoff. SV har åpenbart gode forsetter, men er det veien til helvete de har brolagt dem med?

I staden for å telje grøne arbeidsplassar må vi setje alt inn på å omstille heile industrien og finne vår plass i den internasjonale grøne marknaden.

I Miljødirektoratets oppdatering om klimatiltak er karbonfjerning kraftig undervurdert som klimaløsning, skriver Bjørnulf Tveit Benestad i Norsk Karbonlagring.

Handelshøyskoler må utruste studentene med nye verktøy for å vurdere klimainvesteringer og -risiko. Grønne realopsjoner er en metode for å bake inn fleksibilitet og redusert klimarisiko i investeringsprosjekter, skriver tre BI-forskere.

Vi må tenke nytt om Oslos energiforsyning. Gjennom aktiv politikk og et offensivt næringsliv skal vi gjøre Oslo til et kraftverk, skriver byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og næringsbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Vi klarer bare å nå havvindmålene våre dersom vi investerer tungt i havner og infrastruktur, skriver Arvid Nesse i Norwegian Offshore Wind og Turid Storhaug i Windport.

Nye gulerøtter er under utvikling i Enovas enøk-støtte. Slik kan kinderegget over alle kinderegg, nemlig energieffektivisering, komme til sin rett, skriver statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad.

Tilknytning til kraftnettet er blitt en knapp ressurs. Dagens kø-system for tilkobling til kraftnettet bør erstattes med prising i et marked, skriver Mats Kirkebirkeland.

I dag må mange sjømatbedrifter stoppe nyinvesteringer og nødvendige klimatiltak. Årsak: Mangel på nett-tilknytning og fornybar energi lokalt, skriver fagsjef Øyvind Hilmarsen.

Kapitalen skygger unna utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika når grønne investeringer i USA, Europa og Kina blir massivt subsidiert. Mottiltak kan snu utviklingen, skriver Vidar Helgesen og Terje Osmundsen.

Vi bør prioritere etablerte konkurransedyktige bedrifter som satsar på klimatiltak, og nye klimavennlege bedrifter som bygger på norsk industritradisjon, skriv Alf Holmelid.

Fornybarbransjen er løsningen. Hvorfor ses den på som problemet, spør Geir Ramnefjell.

Selskaper staten eier, må heretter bidra til at vi når klima- og bærekraftsmål. Men samme krav stilles ikke til statlige og kommunale virksomheter, som ofte ligger etter. Det holder ikke, skriver Rasmus Reinvang.

EUs kraftmarkedsreform skal skåne forbrukerne. Men i reformen ligger det også elementer som mange norske velgere ikke nødvendigvis er like fornøyd med, skriver Anne Therese Gullberg.

Energikommisjonens rapport ser ut til å forveksle auka effektivisering og redusert forbruk av energi. Effektiviseringstiltak og ENØK fører ofte til auka forbruk, skriv forskar ved NTNU Marius Korsnes.