Med all respekt å melde: Miljøbevegelsen er best på løsninger som både kutter utslipp og tar vare på natur og mennesker. Derfor trenger partene i arbeidslivet og miljøbevegelsen hverandre.

Batterier som kobles til el-nettet kan gi mer stabil spenning i nettet, løse praktiske problemer og spare nettselskaper og enkelte strømkunder for store summer. SINTEF-forsker Kjersti Berg forklarer.

Om Støre-regjeringens klimamål for 2030 er godt eller dårlig, avhenger av om det følges opp med konkret politikk som gjør at det kan innfris, skriver Stig Schjølset fra Zero i et svarinnlegg til Mathias Fischer.

Ap/Sp-regjeringens nye klimamål er posering som gir verken klimakutt eller omstilling, skriver tidligere statssekretær Mathias Fischer.

Befolkningsvekst spiller en betydelig rolle for økningen i menneskeskapte utslipp av klimagasser, i Norge og i verden for øvrig. Likevel er dette et tema som knapt nok diskuteres, skriver Vidar Vindøy.

Afrika har 40 prosent av verdens solenergipotensial, men bare 1 prosent av verdens solcellepaneler. Barrierene er kjente – nå må klimatoppmøtet øke ambisjonene, skriver Terje Osmundsen.

Norske ambisjoner for utslippskutt og en litt tøffere lederskapslinje i Europa representerer en viktig mulighet, skriver Gunnar Eskeland og Asgeir Tomasgard. EUs planer om en grensemekanisme – populært kalt karbontoll – kan fremme nullutslipp i industrien.

Norge liker å være best i klassen når det gjelder å støtte FNs anbefalinger. Men nå reiser Norge til COP26 i Glasgow med en stor elefant i rommet, skriver Svein Tveitdal.

Det er ingenting som tyder på at dagens ekstraordinære kraftpriser kan forklares med krafteksport, skriver SV-politiker Ådne Naper.

Dersom Norge skal lykkes med å samarbeide tett med EU om klima- og energipolitikk, kreves det omfattende politisk samordning på hjemmebane. UD koordinerer arbeidet, skriver statssekretær Jens Frølich Holte.

Etter valget og en sommer med høye strømpriser tegner det seg et behov for å gjøre noe med fordelingen av byrdene med elektrifiseringen av Europa, skriver Andreas Thorsheim.

MDG stiller i en annen klasse enn mange av de andre partiene, men kan vi stole på at MDGs politikk fører oss til målet, spør Pål W. Lorentzen.

Jo, Pål W. Lorentzen, noen partier har mye bedre klimapolitikk enn andre, og det spiller stor rolle at folk stemmer på dem, skriver Ask Ibsen Lindal og Rasmus Hansson fra MDG.

Transportsektoren skal bidra til målet om å halvere landets utslipp innen 2030. Da må store bane- og motorveiprosjekter droppes og ressursene brukes til å gjøre de dominerende transportformene utslippsfrie.

Mer effektiv energibruk er et kinderegg som kan spare urørt natur, kutte klimagassutslipp og gi husholdninger og bedrifter lavere strømregning, skriver 24 interesse- og miljøorganisasjoner i et felles debattinnlegg.

Verden opplever en klimakrise og beveger seg raskt mot en klimakatastrofe. Årets norske valgkamp har en grunnleggende svakhet, skriver Pål W. Lorentzen.

FNs generalsekretær ber om stopp i leting etter ny fossil energi. Indirekte svarer de tre største partiene i Norge at anmodningen ikke er noe å bry seg om – eller i alle fall ikke gjelder for oss, skriver Svein Tveitdal.

Equinor bevilger seg et «romsligere» utslippsbudsjett i #Energyperspectives enn IEA gjør i sitt netto null-scenario. Da blir det plass til mye mer olje og gass.

Vi foreslår at det nye statlige fondet blir et løsningsnøytralt fond som investerer i fornybar energi-prosjekter i sør basert på forventet klimaeffekt.