Norge liker å være best i klassen når det gjelder å støtte FNs anbefalinger. Men nå reiser Norge til COP26 i Glasgow med en stor elefant i rommet, skriver Svein Tveitdal.

Den nye regjeringen har lagt frem et forsterket klimamål som betyr at Norge må kutte utslippene i gjennomsnitt 7 prosent hvert år frem til 2030. Foreløpig har den ikke presentert politikk som er i nærheten av det som trengs for å få dette til.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) varsler tiltak mot den høye strømprisen. Situasjonen er ekstraordinær. Kommer det momskutt, skattelette – eller noe annet som monner?

Det er de tre Ap-statsrådene Espen Barth Eide, Marte Mjøs Persen og Jan Chr. Vestre som nå får i oppgave å sørge for store utslippskutt og å gi fart til den grønne reindustrialiseringen av Norge.

Hurdalsplattforma skjerpar Noregs klimamål for 2030, men varslar ingen nye tiltak som kuttar norske utslepp. Staten skal bli meir aktiv i utviklinga av grøne industriar, mens oljepolitikken forblir uendra.

Erna Solbergs siste statsbudsjett gir ingen hint om hvordan staten skal bidra til å finansiere de store grønne industriprosjektene som er i kjømda. Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum må finne et betydelig antall milliarder – i tillegg til alle andre løfter som skal innfris.

Uroen i energimarkedene tyder på at det ikke blir noen ryddig og oversiktlig overgang til et samfunn uten klimagassutslipp. Politikken må søke å dempe ustabiliteten som oppstår. Både næringsliv og folk flest fortjener «forutsigbare og stabile rammebetingelser».

En flertallsregjering av Ap, Sp og SV kunne staket ut en ny og modernisert kurs i oljepolitikken, men den muligheten glapp da Audun Lysbakken forlot Hurdal.

Det blir spennende å se hvilke grep de rødgrønne gjør med landbrukspolitikken og alt som omkranser den. Det er mye viktig som ikke har å gjøre med ulv.

Det er ingenting som tyder på at dagens ekstraordinære kraftpriser kan forklares med krafteksport, skriver SV-politiker Ådne Naper.

Uten tillit og samarbeid, mellom land og innen land, er det umulig å stoppe klimaendringene. Det gjelder i den globale storpolitikken, det gjelder når Europa møter energikrisen, og det gjelder for sondørene på Hurdalssjøen.

Dersom Norge skal lykkes med å samarbeide tett med EU om klima- og energipolitikk, kreves det omfattende politisk samordning på hjemmebane. UD koordinerer arbeidet, skriver statssekretær Jens Frølich Holte.

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Etter valget og en sommer med høye strømpriser tegner det seg et behov for å gjøre noe med fordelingen av byrdene med elektrifiseringen av Europa, skriver Andreas Thorsheim.

Jonas Gahr Støre skal lede landet med Ap i rollen som kompromissmaskin. Han må levere politiske løsninger som kombinerer store klimakutt med mindre sosiale, geografiske og økonomiske forskjeller.

Regjeringens klimamelding er allerede utdatert. ZEROs beregninger viser at vi må øke innsatsen i klimaarbeidet, skriver Stig Schjølset og Sindre Østby Stub.

MDG stiller i en annen klasse enn mange av de andre partiene, men kan vi stole på at MDGs politikk fører oss til målet, spør Pål W. Lorentzen.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Meningsmålingene peker entydig mot regjeringsskifte og Jonas Gahr Støre som statsminister. Hva vil det bety for klima- og energipolitikken? Denne utgaven av Klimalederen er viet stortingsvalget og peker ut sakene som blir viktigst for en ny regjering.

Jo, Pål W. Lorentzen, noen partier har mye bedre klimapolitikk enn andre, og det spiller stor rolle at folk stemmer på dem, skriver Ask Ibsen Lindal og Rasmus Hansson fra MDG.