Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.

Moms- og skattefritakene for elbiler kan ikke vare evig. Det er riktig å starte forsiktig innfasing av moms nå.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Strømprisene i Sør-Norge er ikke noe forbigående fenomen. Vi må belage oss på at prisene blir skyhøye i ti år, og ikke bare gjennom sommeren, skriver Einar Svendsen.

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Det er knusktørt på Østlandet, tomme vannmagasiner, lite grunnvann. Samtidig slår effektene av Ukraina-krigen inn i energi- og matmarkedene – med klimaendringer som en forsterker. Det kan bli krevende tider.

De siste tre årene har Equinor brukt 56 milliarder kroner på å lete etter ny olje og gass i alle verdensdeler. Fra nå av bør selskapet heller investere i det fornybare. Hvis ikke bør staten kreve større utbytte.

Hvordan kan Norge bidra til økt matsikkerhet i en tid med krig og klimakrise? Det var tema for #Klimafrokost i regi av Norsk klimastiftelse tirsdag 10. mai kl. 08:00 – 10:00. Du kan se opptaket her.

Hva vil klimaendringene og energiomstillingen bety for finanssektoren og investorer? Hva vil EUs Green Deal og taksonomi bety for omstillingen? Dette var tema på webinar med Martin Skancke 4. mai 2022. Se opptaket her.

Grønt flydrivstoff, biokull, solkraft til havs og Afrika-investeringer bortenfor nettet. Terje Osmundsen om fire unike oppstartsselskaper og hvordan de vil kutte vår avhengighet av Russland og fossil energi.

Spørsmålet om utbygging av Wisting-feltet langt nord i Barentshavet blir en stor klima- og miljøkamp. Saken rommer nær alle problemstillinger knyttet til Norges omstilling ut av oljealderen.

Det er mye som flyter i den norske klima- og energipolitikken for tiden. Er Hurdalsplattformens mål noe mer enn en viljeserklæring som politikerne før eller senere vil se bort fra? Les også om gjenvalget av Emmanuel Macron som fransk president og en ny rapport fra McKinsey som spår snarlig «peak demand» for olje.

Norsk elbilpolitikk har nådd nok en milepæl: En halv million elektriske person- og varebiler kjører nå på norske veier. Tre grep gjenstår for at elbil skal bli for alle, skriver Unni Berge i Norsk elbilforening.

Beslutninger om havvind og kraftkabler må vurderes i lys av hva som tjener Norge i det lengre løp. Omgivelsene rundt oss er i rask endring.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

Et forbruksbasert klimaregnskap tar utgangspunkt i utslippene fra alle valg du og jeg som forbrukere gjør i hverdagen. Vi har metodene for å få på plass denne typen statistikk i Norge og Norden, så hvorfor nøler vi?

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Statsminister Jonas Gahr Støre har ledet Norge stødig under Ukraina-krigens første to måneder, men det er på sin plass å etterlyse mer kraftfulle bidrag for å frigjøre Europa fra russisk olje og gass – og etter hvert fra all olje og gass.

Ukraina-krigen tvinger oss til å prioritere hardere hva vi bruker penger og ressurser på. Ledere i politikk og næringsliv må spørre seg: Hvordan kan vi redusere ressursforbruket og dempe klimaavtrykket?