Det sikreste botemiddelet mot høye strømpriser er mer fornybar energi og lavere forbruk. Ap og Sp har ordførerne i mer enn to-tredeler av landets kommuner. Hva kan de gjøre med strømkrisen?

Ekstreme priser og en kraftforsyning som nærmer seg rasjonering burde gjort energieffektivisering mer aktuelt enn noen gang, men likevel står det ikke spesielt høyt på dagsordenen, skriver Øyvind Leistad i Enova.

Statsminister Jonas Gahr Støre møter stadig sterkere press for å komme med nye tiltak som kan dempe de absurd høye strømprisene. Men det finnes ingen kvikk-fiks. Denne krisen blir langvarig.

Det ser ut til å gå mot enda en tørr periode på Østlandet, og det kan se ut til at det blir vått langs kysten i nord.

Nytt sesongvarsel fra klimavarsling.no for august og september: Foreløpig ser det ut til at det vil komme en del nedbør, etter hvert også på Østlandet.

Det går mot en hard vinter. Putin bruker gassen som våpen. Russernes håp er at opinionen i Europa skal vende seg mot sine egne politiske ledere og myndigheter.

Skal Norge og norske aktører kunne påvirke de omfattende forslagene til ny klima- og energipolitikk i EU, er det nå jobben må gjøres, skriver Anne Therese Gullberg.

Alle statlig eide selskaper må få på plass klimaregnskap for 2022. Staten må etterspørre klimaregnskap ved anskaffelser, og det må gjøres enkelt for små og mellomstore bedrifter å føre klimaregnskap.

Klimapolitikk uten energipolitikk kan bli veldig feil: Replikk fra Tore Killingland til Norges institusjon for menneskerettigheter.

Gjennomsnitt av modellsimuleringer gir opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge i juli, og noe varmere lengst i nord.

Grøn region Vestland likner mer på “business as usual” enn et stort taktskifte i omstillingen fra petroleumsindustri til grønne industrier, skriver Jana Midelfart Hoff og Knut Vindenes fra Vestland Høgre.

Det er ikke kjedelig i energimarkedene om dagen, ei heller i kraftmarkedet. Andreas T. Aasheim ser på hva som har skjedd de siste ukene – og hva resten av året kan komme til å by på.

Det trengs svært rask opptrapping i investeringer som tar ned etterspørselen etter olje og gass. Uten dette vil verden styre mot både energikrise og klimakrise – med økende risiko for uro og konflikter som resultat.

Det er nesten bare drøvtyggerne det er plass til når klimagassutslippene skal kuttes 90–95 prosent. Resten må bort – og det er bare 28 år igjen til 2050.

Har kvalitetssikret med andre fagmiljøer: Jenny Sandvig og Hannah Cecilie Brænden fra NIM svarer på kritikk av institusjonens utredning om klima og menneskerettigheter.

Det trengs innsats som gir dyp dekarbonisering i den norske økonomien. Beslutninger nå avgjør hvor vi står om ti eller tyve år. Les også om virkningene av Putins krigføring i de globale energimarkedene.

Her kommer vårt varsel for temperatur og nedbør for juli, basert på en statistisk modell som bruker historiske værobservasjoner for de siste ca. 30 år og data fra sesongvarslingsmodeller.

Med sine forslag til regler for oljeboring vil Norges institusjon for menneskerettigheter redusere klimautslipp. De kan risikere å oppnå det motsatte, skriver Tore Killingland.

30 statlige selskaper – deriblant Innovasjon Norge, SIVA og Norfund – leverer ikke regnskap for egne klimagassutslipp. Næringsminister Jan Chr. Vestre bør gi svært tydelige direktiver om at dette ikke holder i 2022.