Vindkraften gjør at strømregningen blir lavere. Arbeidet Thema har gjort for Norwea bør følges opp med beregninger om prisvirkningene av kablene til Tyskland og Storbritannia og hva gass- og CO₂-prisene betyr.

Havvind: Støre-regjeringen må nå sørge for å komme raskt videre med bygging av havvind, hvis ikke fisler hele «eventyret» fort bort i intern strid og byråkratisk motvilje. Her er en skisse til løsning.

For at verden ikke skal krysse den kritiske togradersgrensen for global oppvarming, må land som Norge kutte i tråd med FNs klimapanels bane for 1,5 gradersmålet. Det holder ikke å gjøre noe som bare ligner på det, skriver Thomas Cottis.

Gass er solgt inn som en «affordable» og «reliable» energikilde som kan hjelpe til i avkarboniseringen, men viser seg å være det motsatte – ekstremt kostbar og et redskap i Putins hender. Hva får det å bety for gassens omdømme og fremtidige rolle?

Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.

Vinterens energikrise med skyhøye strømpriser har gitt en politisk debatt som ser bakover og innover. Krisen kan bare forstås og løses hvis vi ser fremover og utover.

Den norske vannkraften har tjent nasjonen godt, men dagens superprofitt opprører folk – forståelig nok. Vi kan løse problemet ved å sende penger tilbake til alle innbyggere i landet fra et nytt fond: Det Norske Kraftfond, skriver Anders Karlberg.

Strategisk handling etterlyses: Jonas Gahr Støre må komme med svar i energipolitikken som leverer også når den akutte krisen er over.

CO₂-kompensasjonen er avgjørende for at fornybarbasert industri i Europa skal kunne konkurrere med fossilbasert industri fra Kina, skriver Kathrine Fog og Jostein Røynesdal fra Norsk Hydro.

Elektrifisering av energibruk til transport, industri og oppvarming er hovedgrepet for utslippskutt i Norge og Europa. Oppvarming skiller seg ut som en særlig vanskelig nøtt, skriver forskere ved NorENS-prosjektet, NMBU.

Målet for norsk havvindsatsing må være verdiskaping som kutter utslipp, skaper jobber og tar vare på naturmangfold – både i Norge og globalt, skriver Ingrid Lomelde i Aker Offshore Wind.

De skyhøye strømprisene setter tilliten til klima- og energipolitikken på prøve. Mer åpenhet om faktorene som styrer strømprisene, kan dempe mistilliten.

Selv om kull har hatt et midlertidig oppsving i Storbritannia og Tyskland i høst som følge av energikrise og høye strømpriser, ligger de langsiktige planene fast. Kullet skal bort som et viktig steg for å nå Paris-målene, skriver Guri Bang og Knut Einar Rosendahl.

Den nye tyske regjeringen har presentert svært ambisiøse planer om energiomstilling og klimakutt. Skal verden ha sjanse til å nå klimamålene, må ledere både i politikk og næringsliv klare å se forbi de kortsiktige krisene og holde blikket stødig også mot mål lengre frem.

Strømprisene kan forbli høye lenge – og de vil svinge mye. Derfor må politikerne ha beredskapen i orden, med et system folk kan stole på. Gassprisen er den virkelig store X-faktoren.

Strømmen blir dyr i vinter, men litt mindre dyr med opplegget regjeringen nå har lagt frem. Jonas Gahr Støre, Marte Mjøs Persen og Trygve Slagsvold Vedum har utøvd et godt politisk håndverk.

Både Norge og våre naboland i Europa bør legge om systemet for prissetting av kraft. Høye kraftpriser og pristopper kan unngås uten at signaler om behov for nye investeringer blir borte, skriver Erik Fleischer.

Byer kan gå fra å være energi­sluk til å bli «kraft­verk» som produ­serer sin egen energi, skriver Harald N. Røstvik.

Norge har ikke noe forsprang innen havvind. Andre land har kommet mye lengre, men det er ikke for sent.