Selskaper staten eier, må heretter bidra til at vi når klima- og bærekraftsmål. Men samme krav stilles ikke til statlige og kommunale virksomheter, som ofte ligger etter. Det holder ikke, skriver Rasmus Reinvang.

Senterpartiets landsmøte har sagt nei til elektrifisering av Melkøya. Det betyr at Equinor må finne på noe annet enn å bruke kraft fra land for å kutte utslippene fra LNG-fabrikken i Hammerfest.

På første side av EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform står det i parentes at dette er «Text with EEA relevance», altså et regelverk som vil gjelde også for EØS-landet Norge.

EUs kraftmarkedsreform skal skåne forbrukerne. Men i reformen ligger det også elementer som mange norske velgere ikke nødvendigvis er like fornøyd med, skriver Anne Therese Gullberg.

Fosen-dommen vil sette spor både i politikken og i rettssalene. Saken om Øyfjellet ved Mosjøen blir neste test når det gjelder den rettslige siden av vindkraftutbyggingen i Norge.

Det er et sterkt symbol når artisten og aktivisten Ella Marie Hætta Isaksen bæres vekk av bevæpnet politi. Presset på Jonas Gahr Støre er tungt. Han må sørge for at det raskt forhandles frem en politisk løsning om Fosen-vindmøllene.

En brå stratosfærisk oppvarming gjør at det går mot lengre perioder med østavind og en kald mars måned. Starten på den kalde perioden er foreløpig ventet i uke 10.

Energikommisjonens rapport ser ut til å forveksle auka effektivisering og redusert forbruk av energi. Effektiviseringstiltak og ENØK fører ofte til auka forbruk, skriv forskar ved NTNU Marius Korsnes.

Utvalget som skal utrede prisdannelsen på strøm skal holde seg «innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen». Det betyr nei til drastiske inngrep i dagens markedsordning som mange strømopprørere ønsker seg.

Aps energiutvalg har levert en «systemtro» rapport som hverken truer EØS eller hovedprinsippene for organisering av kraftmarkedet, mens Trond Giske og Nidaros Ap angriper regimet for krafthandel og systemet for prisdannelse.

Energikommisjonen leverer mange gode forslag, men det viktigste bidraget er virkelighetsbeskrivelsen og analysen. Utredningen er et godt kunnskapsgrunnlag for opplyste politiske valg.

Hvilke trender vil forme nærings-, bolig- og industribygningssektoren i 2023? Energi vil være et overordnet tema, skriver Jon Helsingeng i strømstyringsselskapet Eaton.

Norge er en nasjon med stort energioverskudd, og de fleste politikerne vil bygge ut enda mer. Men hvem tar ansvaret for politikken om hvordan vi bruker energien, spør Erik Eid Hohle.

Regjeringens tiltak for å styrke forsyningssikkerheten viser at Jonas Gahr Støre ikke har tenkt å gi etter for krav som setter EØS-avtalen og Norges deltakelse i det europeiske kraftmarkedet i spill.

Sannsynligheten er stor for at februar for det meste blir mild. Det viser flere statistiske modeller.

Solenergi vokser med stor fart, men ikke i Afrika – der har investeringene falt. Terje Osmundsen belyser årsakene til den negative trenden og hva som kan gjøres for å snu den.

Regjeringen legger opp til økt landbasert vindkraftproduksjon og innføring av grunnrenteskatt. Det kan gi gode inntekter, men også store konflikter, skriver fem forskere.

Den ferske globale naturavtalen setter oss på en ny kurs: Det vil bli obligatorisk for bedrifter å måtte rapportere på hva virksomheten deres betyr for naturen, skriver Anne Karin Sæther og Benedicte Bjerknes.

Trenger standardisering: Markedsføringen av ESG-fond gir uttrykk for miljøambisjoner. Men ofte avslører «den lille skriften» at målet er å sikre aksjonærfortjeneste, skriver Victoria Lavold og Lars Erik Mangset.