Livet leves i kommunene

Hvordan kan kommunene bidra til den grønne omstillingen vi står foran?

Konferanse: Klima og kommunene
15.-16 september arrangeres konferansen Kommunene og det grønne skiftet i Arendal. I forkant av konferansen inviteres innlederne til å presentere sine budskap gjennom et blogginnlegg på Energi og Klima. Slik kan kunnskapen og meningene som deles på konferansen i Arendal nå bredere ut og være til nytte for flere.

For en norsk kommune er det lett å tenke at deres klimautslipp er så små at det ikke spiller noen rolle hva de gjør.

Men tenk om alle skulle tenke slik? “Mine utslipp er så små, noen andre må gjøre jobben”. Det vil føre til handlingslammelse, og det er det siste vi trenger.

Livet leves i kommunene. Det er her de mange små, men viktige endringene må skje. Til sammen kan disse ulike tiltakene utgjøre et stort og avgjørende skifte. Et skifte vekk fra den kullsvarte økonomien, preget av fossile brennstoff og investeringer som ikke tåler dagens lys på lang sikt.

Mange kommuner har skjønt dette:

  • Bybane: I Bergen har flere sluttet å kjøre bil etter at bybanen kom. I områdene langs bybanen har kollektivandelen økt fra 19 til 28 prosent. Bilandelen har gått ned fra 54 til 46 prosent. Den bør gå enda mer ned, men de er på rett vei.
  • Sykling: Kristiansand er et godt eksempel på en kommune som har lyktes med å legge til rette for sykling. Folk bruker gjerne sykkel når forholdene ligger til rette for det. Kristiansand har den høyeste sykkelandelen i landet, på 9 prosent. Få norske byer har et så godt utbygd sykkelveinett som Kristiansand.

Kommunen har også kjøpt elsykler som de ansatte kan bruke når de skal på eksterne møter. Jeg var i Kristiansand i vår og fikk prøve elsykkel for første gang. Det var en fantastisk opplevelse å suse oppover bratte bakker uten anstrengelse. Jeg ser ikke bort fra at elsykler vil bli like populære som elbilene er blitt. Elsyklene kan erstatte bilen i enda større grad enn vanlige sykler.

Miljøvennlig transport er bedre enn miljøskadelig. Men å fjerne behovet for transport er det mest energieffektive vi kan gjøre. Derfor er vi avhengig av at kommunene planlegger tette bebyggelser slik at transportbehovet blir mindre. Slik kan vi nå målene om at veksten i persontrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Offentlige anskaffelser utgjør rundt 400 milliarder kroner årlig. Stat, fylker og kommuner må derfor bruke sin markedskraft for å fremme grønn vekst. OECD anbefaler bruk av miljøkrav i offentlige anskaffelser. Det finnes mange gode eksempler på at dette lønner seg:

  • Miljøkrav I: Østfold fylkeskommune stilte klimakrav da de lyste ut anbud for kollektivtransporten. Nå går alle busser i Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler på biogass.
  • Miljøkrav II: Sogn og Fjordane fylkeskommune stilte også miljøkrav da de utlyste en ferjestrekning. Nå er verdens første elektriske bilferje under bygging.

På denne måten kan det offentlige gå foran og skape et marked for den nye teknologien.

Samspillet mellom private og offentlige krefter bidrar til å videreutvikle teknologien. Det er svært verdifullt.

Norge trenger ledere lokalt og regionalt som har forståelse for klimapolitikk

Klimapartnere Agder har satt i gang flere tiltak med mål om å redusere klimagassutslipp og stimulere til en grønn samfunns- og næringsutvikling i Agder. Oppussingen av et energivennlig kulturhistorisk senter til passiv standard og Arendal kommunes investeringer i tiltak for å få ned energibruken er initiativer som nettverket har satt i gang. Vi trenger flere slike nettverk og flere slike tiltak, for til sammen utgjør de en stor forskjell.

Oslo kommune har bygd opp et søppelsorteringssystem der matavfallet gjenbrukes som biogass og biogjødsel. Det er en vinn-vinn-situasjon: Avfallet blir brukt til noe fornuftig og klimagassutslippene blir redusert.

Jeg er stolt av regionplan Agder som sier at Agder i 2020 skal være en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Klimahensyn skal være et overordnet krav i alle regionale og lokale beslutninger. Dette kan få stor betydning.

Noe jeg derimot ikke er like fornøyd med, er at kun 84 av landets 429 kommuner stiller krav til sine leverandører om å være tilknyttet en returordning for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Her må kommunene øke innsatsen.

Kristiansand kommune er kontrollmedlem av Grønt Punkt Norge og går foran som en miljøfyrtårnsertifisert kommune som ønsker å stille større krav til at leverandører er med på emballasjedugnaden. Flere burde gjøre som Kristiansand på dette punktet.

Norge trenger ledere lokalt og regionalt som har forståelse for klimapolitikk. Norge trenger ivrige kommuner som stikker hodet frem.

Jeg håper flere kommuner vil finne inspirasjon i tiltakene som allerede har blitt iverksatt, og gleder meg til å høre mer på konferansen i september.