Vil de unges klimaengasjement ha betydning?

Klimaengasjerte ungdommer og studenter har tatt til gatene og demonstrert for miljø og klima i et halvt århundre. Er det noe nytt ved det enorme engasjementet vi ser i dag?

For et drøyt år siden var Greta Thunberg en ukjent ung aktivist, men med det kjente ungdommelige engasjementet for klima. I dag er hun et fenomen i en global bevegelse som ikke lenger tar til takke med å melde seg inn i en miljøvernorganisasjon eller feste en «kloden koker»-button på veska. De krever forandring og handling. Og de krever det raskt.

First House har gjennomført en tredelt undersøkelse blant unge ledere i næringslivet, ungdomspartiene og et representativt utvalg i befolkningen (se tekstboks). Vårt mål var å finne svar på hvilke fremtidsperspektiver dagens unge ledere har og hva som engasjerer og bekymrer den yngre generasjonen generelt. Ikke overraskende er det klima.

Om undersøkelsen

Artikkelen formidler resultater fra en tredelt undersøkelse som rådgivningsselskapet First House utførte våren 2019.

  • Kvalitative intervjuer med ungdomspolitikere fra de aller fleste partiene (28 totalt fra 8 av 9 partier)
  • Kvantitativ undersøkelse blant unge næringslivsledere. Spørreskjema ble sendt til 154 ledere plukket ut fra E24s liste over ledertalenter 2018 samt deltakere på First House sitt lederkurs. 82 besvarte undersøkelsen
  • Undersøkelse i regi av Norstat blant et representativt utvalg i generell befolkning i aldersgruppen 20-35 år (1000 personer).
  • Les flere resultater fra undersøkelsen: Unge ledere fra politikk og næringsliv om fremtiden.

Unge ledere setter klima først – og vil endre livsstil for å oppnå endringer

Med klimastreikende ungdommer fra Kristiansand i sør til Longyearbyen i nord, og en verdensomspennende bevegelse som har tatt til gatene det siste året, er det ikke overraskende at klima er sak nummer en hos de unge.

At unge er mer opptatt av klima enn eldre, har over tid vært en kjent sak. De har derimot ofte blitt møtt med harselering fra de voksne om at dette er «naivt» og at de «mangler forståelse for hva som har betydning for arbeidsplasser og verdiskaping» i dette landet. Ungdommene og studentene har ofte blitt avfeid som «ubetydelige medlemmer i organisasjoner som MDG og Natur og Ungdom».

Å fortsette å avfeie dette engasjementet som noe de vil vokse av seg, vil være å ta en betydelig risiko – både for næringslivet og politikken. For resultatene av undersøkelsen viser at dette absolutt ikke er noe man vokser av seg.

Dagens unge ledere, og unge generelt, sier nemlig at de er villig til å endre egen livsstil i møte med klimaendringene:

  • Næringslivsledere: Et flertall av de unge næringslivslederne i undersøkelsen er villige til å gå ned i levestandard for å skape en bedre verden.
  • Ungdomspolitikerne: Er villige til å forsake egne goder for å oppnå et mer bærekraftig samfunn.
  • Spørreundersøkelse: I undersøkelsen blant innbyggerne generelt mellom 20–35 år svarer over 70 prosent at de er villige til å redusere levestandarden for å skape en bedre verden.

Der trumfkortet til oljebransjen og andre i møte med klimaengasjerte ungdommer har vært verdiskaping og velferdsnivå, har ikke det lenger samme effekt når de unge er villige til å endre egen livsstil.

Olje og gass er ikke en del av løsningen

Det er ikke til å komme utenom at olje og gass i mange tiår har hatt en dominerende rolle i norsk økonomi og samfunnsdebatt. Næringens levetid er et tilbakevendende tema i den norske debatten.

Resultater fra to deler av undersøkelsen. Søylene “næringslivsledere” viser svar fra et utvalg unge næringslivsledere. Søylene “Omnibus” viser svar fra en representativ, landsdekkende undersøkelse blant personer i alderen 20-35 år. (Kilde: First House)

Ifølge befolkningsundersøkelsen blant aldersgruppen 20–35 år mener halvparten av de spurte at andre industrier vil være viktigere om 10–30 år. Hele to av tre unge næringslivsledere tror andre industrier vil erstatte olje og gass allerede om 5–20 år. Det vil bety et enormt skifte i løpet av de neste to til fem stortingsperiodene.

Selv ikke unge voksne på Vestlandet, som man kan anta at er mer knyttet til industrien, skiller seg ut fra resten av landet. Dette bidrar til å forsterke bildet av en generasjon som ikke ser på denne næringen som vedvarende ut deres arbeidsliv.

De spurte har derimot tro på at det vil være en rekke næringer som fiskeri, havvind, teknologiutvikling og kunnskapsbaserte industrier som vil overta. At kun én næring vil klare å erstatte olje og gass, er det ingen som tror på.

Vil ha en sjef som prioriterer bærekraft

At to av tre unge næringslivsledere ser for seg at olje- og gassnæringen er erstattet av andre næringer innen utgangen av 2030, må anses som en enorm rekrutteringsutfordring for næringen.

Grafen viser svar på spørsmålet fra et utvalg unge næringslivsledere. (Kilde: First House)

Å forstå hva dagens unge prioriterer og verdsetter er viktig for alle som jobber med rekruttering og ledelse i næringslivet. Skal du være en attraktiv arbeidsplass, rekruttere de beste talentene og bygge et selskap som skal stå seg i fremtiden, må du også matche de unge arbeidstakernes forventninger. Da kan man merke seg at hele to av tre unge næringslivsledere svarer at de vil vektlegge bærekraft ved valg av ny arbeidsgiver. 85 prosent av dagens unge næringslivsledere svarer også at de ser etter bærekraftige forretningsmodeller.

Politisk lederskap fremheves også som viktig av unge næringslivsledere. Hele ni av ti mener det er viktig at politikere fremmer bærekraftig utvikling, og halvparten anser reguleringer som nøkkelen til å oppnå et grønt skifte.

Hva betyr dette for næringslivet og de politiske partiene?

Klimaet har gått fra å engasjere til å bli noe som prioriteres blant dagens unge voksne. Engasjementet er ikke nytt, men viljen til endringer har ikke materialisert seg i så stor grad tidligere.

For næringslivsledere er dette et signal om både behovet for å være en attraktiv arbeidsplass gjennom å synliggjøre holdninger og om å ta lederskap. Samtidig understreker dette hvilke holdninger som vil bli styrket hos forbrukerne fremover.

Er du 20 år i dag ser fremtiden ganske annerledes enn hvordan den så ut for dagens 60-åringer tilbake på slutten av 70-tallet. Du skal mest sannsynlig ikke kjøre noe annet enn elbil eller kollektive løsninger resten av livet ditt. Norge skal være et nullutslippssamfunn når du fortsatt har mange år igjen av arbeidslivet. Arbeidsplassen din må ta hensyn til klimarisiko ved nye investeringer og forretningsutvikling – hvis ikke får ikke bedriften lån i banken, investorer eller sikre arbeidsplasser. Pensjonsfondet ditt vil mest sannsynlig unngå alt av fossile investeringer, slik det danske pensjonsfondet MP Pension nylig tok grep om, fordi det skal være bærekraftig når du går ut i pensjonstilværelsen din i 2070.

2019 vil høyst sannsynlig stå igjen som det grønne skiftets år med den selverkjennelsen at det kun er vi som lever i dag som kan gjøre noe med klima. De unge er ikke interessert i å høre at de bør sette seg tilbake på skolebenken slik at de kan løse utfordringen selv om 10-15 år. For dem er det for sent, de krever å se handling nå slik at de går en sikrere fremtid i møte. Det er sterke motivasjoner som arbeidsgivere, partier og andre ledere må forstå hvis de har tenkt å nå ut til fremtidens arbeidstakere og velgere.

Den tydeligste konklusjonen å trekke ut av dette er at næringslivsledere og politiske ledere får problemer hvis de ikke prioriterer bærekraft og klima. Utfordringer som truer bunnlinjen eller velgeroppslutning bør føre til rask omstilling. Enten det er i styrerommene eller på landsmøtene.